Tar barns rettigheter på alvor

Elgesem begrunner dette ved at regjeringen sier nei til å slutte seg til individklageordningen til FNs barnekonvensjon. At Elgesem velger å bruke innlegget på å kritisere innretningen på meldingen og ikke klart anbefaler Norge å slutte seg til klageordningen, viser at dette ikke er et enkelt spørsmål.

Regjeringen har foretatt en grundig vurdering av spørsmålet om norsk tilslutning til individklageordningen til Barnekonvensjonen. Hovedårsaken til at regjeringen ikke nå vil fremme forslag om tilslutning er at ordningen er lite utprøvd, og at det derfor er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser en tilslutning kan få for norske myndigheters handlingsrom.

Hvem kan si med sikkerhet at det er til barns beste å slutte seg til denne klageordningen når det foreløpig ikke har kommet en eneste avgjørelse? Hvem kan si med sikkerhet av dette organet vil foreta bedre vurderinger av barnets beste enn Høyesterett i Norge? Noen land har sluttet seg til ordningen, men forbeholder seg retten til å vurdere om de vil følge anbefalingene. Er slike klageprosesser til barns beste?

Regjeringen prioriterer arbeidet for barns rettigheter høyt, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har et meget godt utbygd rettslig rammeverk for barn og unge, og det er bred politisk enighet om at hensynet til barnets beste skal tillegges vekt i alle handlinger som berører barn.

Stortingsmeldingen om menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken er førende for regjeringens internasjonale innsats. Norge er en sterk støttespiller for menneskerettighetsarbeidet i FN. Til forskjell fra mange andre land, så er FNs barnekonvensjon gjort til norsk lov med forrang foran annen lovgivning. Barns rettigheter er godt beskyttet i Norge.