Innlegg under Visjon 2030

Trondheim, 3. mars 2015

- Vi må koble sammen vår tids lyseste hoder med vår tids største utfordringer, sa utenriksminister Børge Brende i sitt innlegg under Visjon 2030 i Trondheim.

Sjekkes mot framføringen

Kjære alle sammen,

Det gleder meg å se så mange lyse hoder samlet her i Norges teknologihovedstad.

Denne forsamlingen målbærer nettopp den dugnadsånden vi trenger for å nå vårt viktigste mål:

Å utrydde all ekstrem fattigdom i verden innen 2030.

Dette er en formidabel oppgave – men for første gang i historien synes målet å være innen rekkevidde.

Jeg blir ikke mindre optimist av å lese forslagene som er kommet inn til Visjon 2030.

Vår invitasjon til innovasjon er besvart.

Dette er imponerende – og inspirerende.

***

Selv om vi opplever flere kriser enn på lenge, må vi ikke glemme at vi lever i en stadig bedre verden.

Aldri før har så mange av klodens borgere nytt så godt av så mye velstand og samarbeid mellom land.

Veien frem til denne velstanden er brolagt med hardt arbeid, små skritt og store sprang, prøving og feiling, oppgang og nedgang, teknologiske gjennombrudd, økonomiske og politiske revolusjoner, handel og investeringer, slumpetreff, sene kvelder på laboratoriet og gode og dårlige politiske beslutninger.

For femten år siden satte verdens ledere seg som mål å halvere ekstrem fattigdom innen 2015.

Det har vi lykkes med – en stor prestasjon.

Men jobben er bare halvgjort.

***

En moderne og effektiv utviklingspolitikk krever at vi opprettholder et høyt nivå på norsk bistand, men først og fremst at vi finsliper redskapene som vi vet gir mest resultater.

Vi må sette utviklingslandene i stand til å skape den mest varige og slitesterke formen for vekst – nemlig den veksten de skaper selv.

Disse redskapene er økt handel og investeringer, innovasjon, jobbskaping i privat sektor, bedre styresett, kamp mot korrupsjon og kamp for menneskerettighetene.

Og, ikke minst:

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom, er å sikre god helse og utdanning.

Få virkemidler setter mennesker i bedre stand til selv å skape vekst enn helse og utdanning.

Uten nyskaping og innovasjon blir det vanskelig å nå de nye bærekraftsmålene som vi skal sette oss innen helse og utdanning i New York i høst.

For det er dette som etter all sannsynlighet blir målene:

  • Vi skal eliminere all forebyggbar barnedødelighet i verden.
  • Vi skal gjøre slutt på hiv, malaria og tuberkulose som folkehelsetrusler.
  • Vi skal sikre seksuell og reproduktiv helse for alle mennesker.
  • Vi skal redusere kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer med en tredjedel i alle land innen 2030.
  • Vi skal sikre at alle har helsedekning i alle land.
  • Vi skal sikre at alle barn og unge kan lese og skrive, også de fattigste barna og barn med nedsatt funksjonsevne.
  • Vi skal sikre at alle barn og unge får god undervisning og gjennomfører barne- og ungdomsskolen.
  • Vi skal sikre tilbud om utdanning utover grunnskolen for de som vil.

Det er dette det handler om de neste femten årene.

Uten nyskaping vil vi ikke nå våre mål.

Vi trenger hjelp fra dere.

Sammen kan vi utrette mye mer enn vi gjør hver for oss.

Lyse ideer er bra, men ikke nok.

En idé kan oppstå i ett hode, men skal vi gå fra god idé til god helse, må ressursene finne hverandre.

Skal god idé bli til god skole, må vi tenke nytt alle sammen:

Forskere, studenter, ildsjeler, gründere, innovatører, frivillige organisasjoner og politikere.

Vi må tenke nytt, og vi må tenke sammen.

Det er derfor vi er samlet her i dag.

***

Også norske bedrifter kan ha nye ideer og løsninger som fremmer helse og utdanning – og dermed økonomisk vekst.

Skal vi nå våre mål, må næringslivet være med på laget.

***

Innovasjon handler ofte om å finne nye løsninger på gamle problemer.

Nyskaping har vært nøkkelen til utvikling i uminnelige tider, i små og store sprang.

Neppe noen har gjort mer for å få ned dødeligheten blant mødre enn den ungarske legen Ignaz Semmelweiss.

Hans enkle grep var å vaske hendene før han gikk fra rommet med døde pasienter til fødestuen.

I 1928 oppdaget Alexander Fleming penicillinet.

Det er helt umulig å beregne antallet menneskeliv som Semmelweiss, Fleming og andre har reddet.

Like vanskelig er det å anslå hva disse helsemessige gjennombruddene har betydd for økonomisk vekst – og for fremgang på andre viktige områder.

Etter at vaksinen mot meslinger kom i 1969, er sykdommens dødelighet sunket med 95 prosent.

Helt siden Anne-dukken ble introdusert i 1960, har norske Laerdal drevet opplæring i hjerte-lunge-redning blant helsepersonell, skolelever og folk flest. I dag har ''Anne-dukken'' trent over 400 millioner mennesker i livsviktige ferdigheter. Rundt én million liv er blitt reddet.

Også innen utdanning har nyskaping spilt en avgjørende rolle:

Oppfinnelsen av trykkekunsten på 1400-tallet ble tett etterfulgt av de første skoletavlene. Brått kunne man lære bort mer til flere på en gang.

De første analoge computerprogrammene for opplæring av amerikanske flygere ble utviklet tidlig på 40-tallet. Dette var den første lærings-appen.

Sammenkoblingen og kommersialiseringen av ulike regionale elektroniske nettverk på 80-tallet førte til det moderne internettet, og dermed til en dramatisk økning i rask tilgang på viten og kunnskap verden over.

Innovasjon virker.

Forskning og nyskaping vil fortsatt gi resultater.

Vi vil fortsatt bli overrasket – og verden fortsatt endres.

Dette gir oss et hav av muligheter.

Hvis myndigheter, forskere, bedrifter og frivillige organisasjoner makter å dra lasset sammen, øker det sjansen for at nye behandlingsmetoder når frem til pasientene, og for at nye læringsmetoder kan tas i bruk av dem som trenger det mest.

Målet må være å koble sammen vår tids lyseste hoder med vår tids største utfordringer, og sørge for at nyskaperne får hjelp til å ta ideer lenger enn til tegnebrettet.

Bidragene til Visjon 2030 styrker håpet om at vi kan lykkes:

Ta for eksempel Strømmestiftelsen, som har jobbet systematisk med lokal forankring av såkalte hurtigskoler for dem som har falt ut av skolen.

Resultatene til disse elevene er ofte bedre enn i skolen de forlot!

«Laerdal Global Health» har utviklet en rimelig fødselssimulator og et undervisningsopplegg for å sikre kunnskap hos helsepersonell i fattige land om alt fra enkle til kompliserte fødsler.

Bright Products har utviklet en solcelle-lampe til bruk på sykehus, i flyktningeleirer og i skoler.

Den kan også lade telefoner. Den er billig, forurenser ikke, og det bygges allerede opp markedsbasert distribusjon i utviklingsland.

NTNU og St. Olavs hospital sin smarttelefonløsning for tidlig diagnostisering av gulsott hos nyfødte kan redde ti-tusener av barneliv hvert år.

Flyktninghjelpen og Universitetet i Tromsø har utviklet et innovativt læringsverktøy for å senke stressnivået til krigstraumatiserte barn og dermed øke læringsevnen.

Gyldendal undervisning har tatt det digitale læringsverktøyet Salaby for lesing, skriving og regning ut i verden og oversatt det til en rekke språk.

Atlas-alliansen har laget en app for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er en utvidet "Trip Advisor", hvor man kan dele råd om gode løsninger og gi offentlige og private bygg karakterer.

Jeg kunne ha nevnt mange flere eksempler - men dere tar poenget:

Det er mulig å utrydde all ekstrem fattigdom – og dere er en del av løsningen.

Sammen kan vi sikre at de beste løsningene kommer de svakeste til gode.

La oss jobbe i partnerskap – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ressursene må finne hverandre:

Derfor har vi i dag besluttet å opprette en ny finansieringsordning for innovasjon innen helse og utdanning.

Denne konkurransebaserte ordningen, som innebærer en årlig pott på opptil femti millioner kroner til lovende prosjekter, skal rette seg mot norsk næringsliv, stiftelser, forskning og sivilt samfunn.

Den skal bidra til at nyskapende løsninger, enten de er ferdige eller nesten ferdige, kan utvikles videre og settes ut i livet.

Mekanismen skal være katalytisk, slik at den også bidrar til å skyve i gang andre prosesser, og også fremmer næringslivets innsats for utvikling.

Det overordnede målet er og forblir å bekjempe fattigdom.

Den nøyaktige innretningen på mekanismen er ikke skrevet i stein.

Intet er mer naturlig enn å lytte til dem som sitter på de innovative løsningene – derfor håper jeg på gode innspill fra dere i løpet av dagen.

La meg avslutningsvis få takke vårt utmerkede vertskap – NTNU – og samtidig gratulere med en velfortjent Nobelpris.

Arbeidet til May-Britt og Edvard Moser viser hva som er mulig når store hjerner og energiske sjeler oppretter de riktige kontaktene og mottar den nødvendige støtten fra gunstige institusjonelle omgivelser.

Dette bør inspirere oss alle – både innovatører, sivilt samfunn, næringsliv og politikere.

Jeg ønsker dere alle en innovativ dugnad.

Takk for oppmerksomheten.