Samlet innsats for matsikkerhet etter covid-19

Greier vi ikke gjøre verden bedre i stand til å takle klimaendringene, risikerer vi 122 millioner nye fattige innen 2030, viser ny rapport fra Den internasjonale organisasjonen for klimatilpasning.

- Klimaendringene undergraver fattigdomsbekjempelse og setter matproduksjonen i fare, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

- Bare gjennom internasjonalt samarbeid vi kan hindre at millioner vil sulte etter denne pandemien, skriver Ulstein og Ban Ki-moon i en kronikk i forbindelse med rapport-lanseringen 22. mai. FNs tidligere generalsekretær leder Den internasjonale organisasjonen for klimatilpasning -  Global Center on Adaptation.

Rapporten fokuserer på hvordan økt satsing på klimatilpasning og matsikkerhet vil være et effektivt tiltak for å begrense virkningene av pandemien og til gjenoppbygging.

Rapporten gir forslag til tiltak som kan gjennomføres som vil bidra til å redusere risikoen for pandemier, bidrar til oppbygging av klimarobuste samfunn og styrker den økonomiske utviklingen. Den anbefaler tiltak rettet inn mot produksjonssystemene for mat, klimasmart jordbruk, økning av tilgang til vann og sanitær og styrking av forvaltningen av vann, samt tiltak rettet inn mot bygging av nødvendig infrastruktur som bidrar til opprettelse av arbeidsplasser.

Gjennoppbyggingstiltak etter covid-19 må være «grønne» og bidra til å styrke lokalsamfunns motstandskraft mot klimaendringer og andre kriser. Det framheves at tiltakene må gjennomføres i nært samarbeid med og av lokalsamfunn. Involvering av kvinner og sårbare grupper er spesielt viktig.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein framhever at covid-19-krisen skaper et enda større behov for internasjonalt samarbeid. Å bruke de økonomiske stimulanspakkene for å utruste de fattige landene til å takle klimakrisen er det riktige å gjøre, understreker utviklingsminiseren.

Å hjelpe fattige land med å takle virkningene av klimakrisen vår er ikke bare den riktige tingen å gjøre nå, understreker han. Norge vil i nært samarbeid med Det globale senteret for klimatilpasning støtte tiltak som bidrar til klimatilpasning og styrker matsikkerheten og dermed også motstandsevnen mot pandemier med særlig fokus på Afrika.

- Antallet fattige i verden har gått ned fra to milliarder til 800 millioner, men hvis vi ikke får styrket arbeidet med klimatilpasning, vil vi snarere få 122 millioner nye fattige innen 2030. Norge vil derfor trappe opp innsatsen for klimatilpasning, sier utviklingsminister Ulstein.

I 2020 er støtten over bistandsbudsjettet til klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse økt med 500 millioner kroner. Dette inkluderer tiltak rettet mot klimatilpasset landbruk tilsvarende 100 millioner kroner.

Den internasjonale organisasjonen for klimatilpasning har som mål å mobilisere til økt innsats for klimatilpasning. Senteret er etablert i Nederland og har opprettet regionskontorer i Kina og Bangladesh. Det planlegges et kontor i Afrika med hovedfokus på klimatilpasset landbruk. Senteret er opprettet for å følge opp arbeidet til den globale kommisjonen for klimatilpasning som lanserte sin rapport «Adapt Now: A Global Call for Leadership on Climate Resilience» på FNs generalsekretær sitt klimatoppmøte 23. september 2019. Norge støtter senteret.

Senteret fokuserer på Afrika, hvor klimaendringene har de mest negative konsekvensene, og spesielt på utfordringene for matsikkerhet. Klimaendringene fører allerede i dag til omfattende konsekvenser for afrikansk jordbruk, og covid-19-pandemien forsterker dette.  

Verden - og Nepal - må bli bedre til å takle klimaendringene for å unngå økt antall fattige. Foto: Ken Oppbrann
Verden - og Nepal - må bli bedre til å takle klimaendringene for å unngå økt antall fattige. Foto: Ken Oppbrann