Innspillskonferanse for regjeringens bioøkonomistrategi

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Norske havområder er seks-sju ganger større enn våre landområder – og blant de mest produktive i verden. Her har vi et stort fortrinn – og her må vi satse.

Flere land har allerede bioøkonomistrategier – men i Europa, USA og Sørøst-Asia er bioøkonomien basert på utnytting av landbruksbaserte råvarer. I Norge er bioøkonomien blågrønn! Vi skal med andre ord utnytte ressursene vi har både i jordbruket og i den blå åkeren.

På 60- og 70-tallet startet oppdrettseventyret i Norge. I dag ser vi at fremtidens kyst-Norge handler om mer enn bare fiskeri og oppdrett. Det handler om å utvikle marine ressurser, som for eksempel plankton, tang og tare til alt fra legemidler, kjemikalier, energi og fôr. Dette er fremtiden!

-          Vi må bli flinkere til å bruke ressursene fra havet på nye måter.

-          Og vi må bli flinkere til å bake mest mulig kunnskap inn i produktene våre – slik at vi kan være konkurransedyktige til tross for et høyt norsk kostnadsnivå.

Dette er utgangspunktet vårt når vi nå starter arbeidet med en nasjonal bioøkonomi-strategi.

I dag ser vi mange gode eksempler på at ikke alt som høstes fra havet skal ende opp på middagstallerkenen. Biologisk materiale som for eksempel tang, alger og fiskeavfall kan få helt nye bruksområder.

  • Forskere ved Universitetet i Tromsø jobber for eksempel i disse dager med å finne ut av hvordan man kan bruke marint materiale til å utvikle nye og viktige medisiner. De leter etter nye antibiotika på havbunnen i arktiske strøk – og jobber med å finne stoffer som kan drepe kreftceller og hemme vekst av bakterier og virus.
  • Et annet eksempel er Universitetet i Nordland, som er blitt partner med amerikanske toppuniversiteter i et initiativ som ble startet av Obama selv: For å redusere CO2-utslipp skal det produseres bioenergi ved hjelp av mikroalger. Restene fra produksjon av biodrivstoff kan brukes i fôr til laks – og her kommer altså Universitetet i Nordland inn som eneste utenlandske aktør.
  • Også har vi FMC Biopolymér, som høster inn tare fra sjøbunnen og utvinner stoffer alginat, som blant annet brukes i bandasjer for å få sår til å gro!

Bioøkonomi er et bredt felt som omfatter flere sektorer og mange aktører som alle har ulike synspunkter på hvordan vi bør utvikle bioøkonomien i Norge.

Jeg håper at strategien vil skape en felles forståelse av:

-          Hva bioøkonomi er,

-          Hvilken muligheter og utfordringer vi står overfor, og

-          Hvilke nasjonale mål vi skal ha.

Da har vi kommet et godt stykke på vei.

Siden dette er første gang vi lager en bioøkonomistrategi i Norge – er det særlig viktig at næringslivet, forskningsinstitusjonene, myndighetene og organisasjonene gir oss innspill på hvordan dere mener en slik strategi bør se ut. Derfor håper jeg alle som har møtt opp her i dag, kommer med mange og gode innspill.

Dagens konferanse om nasjonale bioøkonomistrategi avholdes i en erkjennelse av at;

-          Vi trenger et felles grunnlag og en felles retning for det videre arbeidet med å utvikle en bioøkonomi her til lands.

-          Vi kan skape ny næringsvirksomhet basert på å utnytte de fortrinnene vi har i Norge; god tilgang på blågrønne råvarer, avansert industri og verdensledende kompetanse på sentrale fagområder.

Bioøkonomi er ikke bare én næring. Bioøkonomi er også en vei til grønnere vekst og verdiskaping.

Oppdraget om å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi er gitt til tre statsråder; næringsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren. 

Bioøkonomistrategien er nå i støpeskjeen. Om 50 år håper jeg Norge er en viktig bidragsyter til en bioøkonomi i sterk vekst.

Da gir jeg ordet videre til Sylvi Listhaug.