Å bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet

Åpning:
Internasjonal konferanse: Å bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet

Tema:
Skole- og opplæringssituasjonen for barn i barnevernet

Dato:
14. november 2013, kl. 10.00-10.20

Sted:
Quality Airport Hotel Gardermoen

God morgen og hjertelig velkommen! Dette er en viktig konferanse som jeg er stolt av å få lov til å åpne. For meg er det spesielt hyggelig å kunne gjøre dette nå, ettersom regjeringen i forrige uke bevilget 10 millioner kroner over statsbudsjettet for 2014 til tiltak rettet mot, nettopp, å styrke skole- og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet. Denne konferansen vil legge viktige premisser for hvordan disse midlene vil bli brukt.

Skole og familie som viktige oppvekstarenaer

Etter familien er skolen den aller viktigste oppvekstarenaen for barn og unge. Både i familien og på skolen legges svært viktige premisser for et godt og selvstendig voksenliv.

Kunnskapssamfunnets forventninger til utdanning og prestasjoner er høye. For å kunne mestre og prestere i skolesammenheng, er støtte og veiledning fra foreldre eller andre omsorgspersoner viktig. Ikke alle barn og unge opplever å få denne støtten. Noen barn opplever at kunnskapssamfunnets forventninger kommer på toppen av en allerede tøff tilværelse. Dette kan få store konsekvenser for deres skole- og opplæringssituasjon.

Flyttinger og skoleskifte

Noen barn møter store utfordringer gjennom oppveksten og i overgangen til voksenlivet. Barn i barneverntiltak har ofte en historie med belastninger som kan virke inn på deres evne til konsentrasjon, og deres motivasjon for skole og videre utdanning. Særlig barn og unge på institusjon kan ha en historie med flere flyttinger og bytte av skole. Hyppige skolebytter er krevende for barn og unge, både faglig og sosialt. En gutt beskrev dette slik:

De har flytta meg rundt og jeg har flere ganger måtte bytte skole midt i skoleåret. Det er ikke lett å være en bra skolegutt på den måten.

En av ungdommene i Forandringsfabrikkens FlytteProffer har gitt oss disse klare rådene:

”Mange barnevernsbarn opplever mye flytting og oppbrudd. Man må gjøre noe med hvor ungdommene skal bo, sørge for et fast bosted før man legger opp et kjempeopplegg for skolegang. De som vil fortsette på skolen, burde få lov til det. Hvis du flytter i nærmiljøet, er det bedre med lang reisevei enn at du må bytte skole. Det er viktig med sosialt nettverk og tilhørighet, at ikke alt rives bort.

Flyttinger midt i skoleåret bør man unngå. Mye av det faglige er forskjellig fra skole til skole, og man kan fort oppleve at pensum forsvinner. Det er ikke rettferdig at man skal henge etter på skolen når man allerede er i en vanskelig situasjon.”

Et mål må være å redusere antall uønskede skolebytter for barn i barnevernet. Sammen med kunnskapsministeren vil jeg se nærmere på dette og andre problemstillinger som kan virke negativt inn på skolegangen til barn og unge i barnevernet.

Barn i barnevernet

I 2012 mottok 53 198 barn hjelp fra barnevernet. Å gi barn en trygg oppvekst er en av samfunnets viktigste oppgaver. Det handler om vår moralske plikt til å beskytte barn.

God hjelp til utsatte barn og unge har også store samfunnsøkonomiske gevinster. James Heckman regnes for å være blant de mest innflytelsesrike økonomer i verden. Han mottok nobelprisen i økonomi i 2000. Heckman mener at økt innsats som bedrer vanskeligstilte barns muligheter er den mest lønnsomme investeringen et samfunn kan gjøre.

Forskning fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser at det går mye dårligere med barn i barnevernet enn med barn som ikke har vært i barnevernet. Risikoen for å havne utenfor skole og arbeidsliv er langt høyere for denne gruppen enn for befolkningen for øvrig.

Som offentlige myndigheter er det vår oppgave å gi barn og unge den hjelpen som er nødvendig for å fremme deres utvikling. I dette arbeidet vil vi aldri oppleve at vi kan slå oss på brystet og si vi er gode nok. Tvert i mot – her må vi alltid tenke at vi kan bli enda bedre og at vi kan yte enda mer.

Funn i brukerhøringer, revisjon og tilsyn

Det er ikke mulig å gi barn og unge den hjelpen de trenger uten å legge til rette for en god og tilpasset skole- og opplæringssituasjon. Barn som bor i fosterhjem eller institusjon har rett til et like godt skole- og utdanningstilbud, og en like god oppfølging av sin skolegang, som barn som bor hjemme. På dette området er det dokumentert at vi ikke har gjort nok.

Gjennom brukerhøringer har mange barn i barnevernet fortalt om manglende støtte til sin skolegang. Riksrevisjonen reviderte i fjor skole- og opplæringstilbudet til barn og unge bosatt i barneverninstitusjoner. Deres konklusjon var at opplæringstilbudet er mangelfullt, både når det gjelder antall undervisningstimer, innhold og kvalitet i undervisningen. Når barn og unge får opplæring atskilt fra andre barn, mister de også verdifull integrering og sosialisering med barn og unge utenfor institusjonen. Som ei jente med erfaring fra institusjonsskoler sa:

Mange av oss er ikke tilhengere av disse skolene. Vi vil være normale barn og gå på normale skoler så langt det er mulig. Nivået på institusjonsskolene er veldig lavt.”

 Dersom barn i institusjon i en periode har behov for et eget skoletilbud, må vi sørge for at tilbudet er av god kvalitet og at det foreligger en plan for overgang til normalskolen.

Landsomfattende tilsyn utført av fylkesmennene og Statens helsetilsyn har også avdekket at kommunale tjenester ikke samarbeider godt nok om utsatte barn i skolepliktig alder. Resultatet kan være at barn ikke får hjelpen de trenger for å utvikle seg. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med!

Skolen som arena for mestring

Skolen skal gi den enkelte elev mulighet for faglig og sosial mestring, og samtidig gi samfunnet tilgang til dyktige fagfolk og motiverte studenter.

For barn som har en oppvekst som er annerledes og mer krevende enn andres, blir skolen desto viktigere som en arena hvor de kan oppleve å være som andre – hvor de mestrer både faglige og sosiale utfordringer.

Faktisk er mestring av skole og utdanning den enkeltfaktoren som ser ut til å ha størst betydning for hvordan unge håndterer overgangen til et selvstendig voksenliv.

Dette er et område som vi fremhever i Regjeringserklæringen. Regjeringen vil gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang. Vi skal heve ambisjonene på vegne av barn i barnevernet!

Jeg vil igangsette tiltak som gjør at disse barna kan prestere bedre på skolen og får en bedre skolehverdag. Tiltak som styrker samarbeidet mellom barnevern og skole er viktige. Barnevernet og skolen har tradisjonelt hatt liten kontaktflate på systemnivå. Mens skolen har vært opptatt av faglige prestasjoner, har barnevernet vært opptatt av å yte omsorg.

Nå vet vi at skolen er en avgjørende del av godt barnevernsarbeid. God skole er godt barnevern!

Ambisjoner på vegne av barn i barnevernet

Mange barn i barnevernet har opplevd at det stilles andre, lavere krav og forventninger til deres skoleprestasjoner. Ei jente fra FlytteProffene beskrev hvordan hun opplevde at voksne i barnevernet har hatt lave ambisjoner på hennes vegne når det gjelder skole og utdanning:

”Jeg har møtt veldig mange som ikke tror at jeg kan få til noe. De forventer ikke at du kan noe. Du sitter i møte med saksbehandler og barnevernsfolk og får et opplegg som ikke passer deg, som ikke har noe med skolen å gjøre. For eksempel kan man få et opplegg på en institusjonsskole med mye sløyd og syvendeklassepensum i matte. Hvis du er en femmerleev i matte og går i niende, sier det seg selv at du blir lite motivert. Barnevernet må lære seg å se på ressursene i stedet for å regne med at alle passer inn i et firkantet bilde.”

Dette er klar tale! Alle barn, uavhengig av bakgrunn, skal gis mulighet til å utvikle sine talenter og sitt potensiale. Vi har et særlig ansvar for at barn under barnevernets omsorg skal få en god skolehverdag. Når barnevernet har omsorgen for et barn, innebærer det et ansvar for å gi barnet de samme sjansene i livet som foreldre gir sine barn.

 Viktigheten av å bli sett, støttet og motivert

Flere barn som har hatt tiltak i barnevernet, har fortalt oss at deres lærer har vært helt avgjørende for at de har lykkes i skoleløpet.

For noe over to år siden arrangerte mitt departement i samarbeid med Kunnskapsdepartementet en brukerhøring om barnevernsbarns skolegang. Her fortalte flere ungdommer om sine erfaringer fra barnevern og skole.

En av ungdommene, som nå har fullført høyere utdanning og er i jobb, fortalte hvor viktig den ene av hennes lærere hadde vært for henne:

”Jeg hadde en fantastisk barneskolelærer. Var det ikke for henne, hadde jeg ikke overlevd. Hun ringte barnevernet støtt og stadig, hadde med mat til meg, lagde fødselsdagskake og gjorde masse godt for meg.”

Viktigheten av positive relasjoner mellom lærere og elev, er også fremhevet av skoleforskere som avgjørende for barn og unges læring.

På brukerhøringen fortalte en av ungdommene at trass i at hun ble mobbet av medelever og lærerne ikke visste hvordan de skulle håndtere henne, var skolen allikevel et godt sted å være:

Jeg var utagerende. Alle følelser jeg visste om var sinne. Ble jeg lei meg, kunne jeg ikke vise det, da visste jeg at de andre ville utnytte det. Ble jeg skuffet, var det tryggere å vise sinne. Skolens reaksjon var å si at jeg måtte sitte igjen hver mandag etter skoletid. Til tross for at jeg ble mobbet, syntes jeg det var bedre å være på skolen enn hjemme. Selv om ingen turte være nær meg, fordi det kunne hende at de også ble dynka i vann, var skolen mitt fristed.”

Mange barn og ungdommer i barnevernet mangler god oppfølging fra foreldre og nettverk. De trenger støtte fra personer som motiverer dem til skolegang og som også gir dem mot til å håndtere utfordringer og motgang. Los-prosjektet er et eksempel på dette. Gjennom Los-prosjektet får ungdom én person å forholde seg til – en person som sørger for oppfølging og som bidrar til at tiltak i skolen er tilrettelagt. Dette får vi høre mer om senere i dag.

Om konferansen og regjeringens arbeid

Skole og opplæring for barn i barnevernet er som nevnt et viktig innsatsområde for regjeringen. Vi har et særlig ansvar for at barn under barnevernets omsorg får en god skolehverdag. For å hindre frafall og motivere for videre utdanning må det arbeides målrettet for å styrke elevenes skoletilknytning og sikre at de får et godt og tilpasset skoletilbud.

Denne konferansen vil legge et viktig grunnlag for regjeringens videre innsats for å styrke oppmerksomheten om skole- og opplæringssituasjonen for barn i barnevernet. Konferansen har som målsetting å bidra til å gjøre skole og barnevern bedre rustet til å skape et godt læringsmiljø for disse barna. Konferansen vil gi forskningsbaserte anbefalinger om tiltak som kan styrke barnevernsbarns skolegang. På dette området har vi mye å lære av andre land. Dette vil vi få høre mer om både i dag og i morgen.

I en artikkel i Oppvekstrapporten 2013 fremhever Terje Ogden ved Atferdssenteret viktigheten av å få en oversikt over hvilke forhold som hemmer og hvilke som fremmer skolegang og skoleprestasjoner for barn i barnevernet. 

Det er dokumentert at vi har utfordringer. Målet er nå å finne løsninger på utfordringene. Hvordan kan vi sørge for at den hjelpen barnevernet gir også støtter opp om barnas skolegang? Hvordan kan skole og barnevern i samarbeid tilrettelegge undervisningen for barn med til dels store og sammensatte problemer?

Disse spørsmålene er blant de viktigste vi kan stille oss. Det handler om hvordan vi kan skape et inkluderende samfunn, og hvordan vi kan ta vare på mulighetene til barn som av ulike grunner har et vanskeligere utgangspunkt enn andre.

I samarbeid med kunnskapsministeren vil jeg sørge for at sentrale myndigheter gjør sitt for at barnevernbarns skolegang prioriteres og løftes på den politiske dagsorden. 

Den viktigste jobben gjøres allikevel lokalt: Av ansatte i stat, kommuner og fylkeskommuner. Av saksbehandlere i barnevernet og ansatte på institusjoner, av rektorer, inspektører, lærere og helsesøstre i skolen, av foreldre og fosterforeldre. Vi må spille på lag for å skape en bedre skolehverdag for alle barn i barnevernet. 

 Jeg kan love at jeg vil være lydhør for de innspillene dere kommer med, og retter en stor takk til deltakere, bidragsytere og arrangører.

Jeg ser med forventning fram til å kunne trekke lærdom fra norsk og internasjonal forskning på dette viktige området. Denne lærdommen blir viktig i fordelingen av de 10 millioner kronene som er bevilget til dette formålet på statsbudsjettet for 2014.

Takk for meg og lykke til med konferansen!