Internasjonal spørreundersøkelse om bruk av antibiotika til dyr

Forskere vil finne tiltak som reduserer forbruket av antibiotika til dyr. Nå oppfordrer Veterinærinstituttet bønder, forskere, veterinærer, landbruksorganisasjoner og matindustrien til å delta i en internasjonal spørreundersøkelse.

Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å identifisere effektive tiltak for å redusere forbruket av antibiotika til dyr. For at tiltakene skal bli gode og tilpasset ulike land og bransjer, er det viktig at flest mulig deltar i undersøkelsen.  

Norge bruker lite antibiotika til dyr i forhold til de fleste andre land. Derfor er det viktig å få med den norske situasjonen og de norske erfaringene.
Norge bruker lite antibiotika til dyr i forhold til de fleste andre land. Derfor er det viktig å få med den norske situasjonen og de norske erfaringene. Foto: Colourbox.

Delta i undersøkelsen

Alle som jobber med dyrehelse blir oppfordret til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet tar fem minutter å fylle ut. Både organisasjoner og enkeltpersoner oppfordres til å delta.

Felles europeisk innsats mot antibiotikaresistens

Spørreundersøkelsen inngår i EU-prosjektet EU-JAMRAI (Joint Action on Antimicrobial Resistance (AMR) and Healthcare-Associated Infections (HCAI). Prosjektet bidrar til å møte utfordringene med antibiotikaresistens. Forskerne skal utvikle retningslinjer for fornuftig bruk av antibiotika. Resultatene fra alle landene vil bli oppsummert under ett, slik at svarene vil forbli ikke-identifiserbare. 

Forskning.
EU-prosjektet finansieres via EUs 7. helseprogram. Prosjektet har 44 partnere fra 28 land. De norske partnerne er Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Veterinærinstituttet. Foto: Colourbox.

Norge tar lederrolle for å bekjempe antibiotikaresistens

Regjeringen satt kampen mot antibiotikaresistens på dagsorden under Nordisk Ministerråd. Norge skal ha en tydelig stemme i arbeidet mot antibiotikaresistens i FN, EU og Norden. Regjeringen setter tydelige mål for å redusere antibitikabruken og vil ta en lederrolle i arbeidet med å kutte forbruket av antibiotika globalt. Det var hovedbudskapet da regjeringen samlet noen av verdens fremste eksperter til ministermøte om antibiotikaresistens i Ålesund i 2017.

Det nordiske ministersamarbeidet tar spesielt for seg dette i antibiotikaresistensarbeidet:

  • Fremme betydningen av godt forebyggende arbeide, samt redusert og mer riktig bruk av antibiotika.
  • En bedre praksis for foreskriving av antibiotika, uten økonomiske incentiv for den som foreskriver.
  • Reservere visse kritiske antibiotika til humant bruk og ikke tillate disse brukt til dyr.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, og EU-kommissær Vytenis Andriukaitis er begge enige om at antibiotikabruken i verden må reduseres betydelig. De to holdt innlegg under Nordisk ministerråd i Ålesund i dag.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, og EU-kommissær Vytenis Andriukaitis er begge enige om at antibiotikabruken i verden må reduseres betydelig. De to holdt innlegg under Nordisk ministerråd i Ålesund i 2017. Foto: Landbruks- og matdepartementet.

Adresserer kampen mot antibiotikaresistens i flere internasjonale sammenhenger  

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale la også stor vekt på Norges arbeid med å bekjempe antibiotikaresistens da han deltok på det globale forumet for mat og landbruk i Berlin, 2018.

– Norge har gjennom flere år vært en pådriver internasjonalt for å bekjempe antibiotikaresistens i husdyrholdet, og det er gledelig at landbruksministrene fra over 70 land ser utfordringene som verden står overfor, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Statsråden merket seg spesielt at FAO, FNs matvareorganisasjon, var mer tydelig enn tidligere på at antibiotikaresistens er en trussel mot matproduksjonen.  

– Norge har gjennom flere år vært en pådriver internasjonalt for å bekjempe antibiotikaresistens i husdyrholdet, og det er gledelig at landbruksministrene fra over 70 land ser utfordringene som verden står overfor, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale da han deltok på GFFA-møtet i januar 2018.
Statsråd Dale deltok på Global Forum for Food and Agriculture med over 70 landbruksministre i januar 2018. Foto: FAO.

Statsråd Dale holdt også et innlegg under FNs mat- og landbruksorganisasjons Generalkonferanse i Roma (2017), der han understrekte at antibiotikaresistens er én av de største globale helsetruslene i vår tid og at vi må slutte å produsere mat på en måte som setter liv i fare. Dale oppfordret også land til å følge EU sitt eksempel ved å forby antibiotika som et vekstfremkallende middel. 

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sammen med generalsekretær José Graziano da Silva i FNs mat- og landbruksorganisasjon. Hovedbudskapet fra Dale var at antimikrobiell resistens (AMR) må prioriteres enda høyere på den internasjonale agendaen.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sammen med generalsekretær José Graziano da Silva i FNs mat- og landbruksorganisasjon. Hovedbudskapet fra Dale var at antimikrobiell resistens (AMR) må prioriteres enda høyere på den internasjonale agendaen. Foto: FAO.

Fakta om antibiotikabruk i Norge:

  • Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015 – 2020 ble vedtatt i juni 2015. Strategiens overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens.
  • Forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr og i mat er svært lav i Norge sammenlignet med andre land. Det viste den årlige rapporten av det europeiske mattilsynet EFSA og det europeiske smittevernsenteret ECDC (2017).
  • NORM-VET-rapporten (2017) viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert kylling har som tidligere aller lavest forekomst av resistente bakterier i Europa.
  • Mattilsynet har i 2017 tatt ut prøver fra 826 svinebesetninger i Norge. Ingen av prøvene var positive for den varianten av MRSA Norge har kjempet for holde unna norske svinebesetninger i flere år.
FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
  
  
FNs bærekraftsmål 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.