Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Internasjonal spørreundersøkelse om bruk av antibiotika til dyr

Forskere vil finne tiltak som reduserer forbruket av antibiotika til dyr. Nå oppfordrer Veterinærinstituttet bønder, forskere, veterinærer, landbruksorganisasjoner og matindustrien til å delta i en internasjonal spørreundersøkelse.

Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å identifisere effektive tiltak for å redusere forbruket av antibiotika til dyr. For at tiltakene skal bli gode og tilpasset ulike land og bransjer, er det viktig at flest mulig deltar i undersøkelsen.  

Norge bruker lite antibiotika til dyr i forhold til de fleste andre land. Derfor er det viktig å få med den norske situasjonen og de norske erfaringene.
Norge bruker lite antibiotika til dyr i forhold til de fleste andre land. Derfor er det viktig å få med den norske situasjonen og de norske erfaringene. Foto: Colourbox.

Delta i undersøkelsen

Alle som jobber med dyrehelse blir oppfordret til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet tar fem minutter å fylle ut. Både organisasjoner og enkeltpersoner oppfordres til å delta.

Felles europeisk innsats mot antibiotikaresistens

Spørreundersøkelsen inngår i EU-prosjektet EU-JAMRAI (Joint Action on Antimicrobial Resistance (AMR) and Healthcare-Associated Infections (HCAI). Prosjektet bidrar til å møte utfordringene med antibiotikaresistens. Forskerne skal utvikle retningslinjer for fornuftig bruk av antibiotika. Resultatene fra alle landene vil bli oppsummert under ett, slik at svarene vil forbli ikke-identifiserbare. 

Forskning.
EU-prosjektet finansieres via EUs 7. helseprogram. Prosjektet har 44 partnere fra 28 land. De norske partnerne er Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Veterinærinstituttet. Foto: Colourbox.

Norge tar lederrolle for å bekjempe antibiotikaresistens

Regjeringen satt kampen mot antibiotikaresistens på dagsorden under Nordisk Ministerråd. Norge skal ha en tydelig stemme i arbeidet mot antibiotikaresistens i FN, EU og Norden. Regjeringen setter tydelige mål for å redusere antibitikabruken og vil ta en lederrolle i arbeidet med å kutte forbruket av antibiotika globalt. Det var hovedbudskapet da regjeringen samlet noen av verdens fremste eksperter til ministermøte om antibiotikaresistens i Ålesund i 2017.

Det nordiske ministersamarbeidet tar spesielt for seg dette i antibiotikaresistensarbeidet:

  • Fremme betydningen av godt forebyggende arbeide, samt redusert og mer riktig bruk av antibiotika.
  • En bedre praksis for foreskriving av antibiotika, uten økonomiske incentiv for den som foreskriver.
  • Reservere visse kritiske antibiotika til humant bruk og ikke tillate disse brukt til dyr.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, og EU-kommissær Vytenis Andriukaitis er begge enige om at antibiotikabruken i verden må reduseres betydelig. De to holdt innlegg under Nordisk ministerråd i Ålesund i dag.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, og EU-kommissær Vytenis Andriukaitis er begge enige om at antibiotikabruken i verden må reduseres betydelig. De to holdt innlegg under Nordisk ministerråd i Ålesund i 2017. Foto: Landbruks- og matdepartementet.

Adresserer kampen mot antibiotikaresistens i flere internasjonale sammenhenger  

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale la også stor vekt på Norges arbeid med å bekjempe antibiotikaresistens da han deltok på det globale forumet for mat og landbruk i Berlin, 2018.

– Norge har gjennom flere år vært en pådriver internasjonalt for å bekjempe antibiotikaresistens i husdyrholdet, og det er gledelig at landbruksministrene fra over 70 land ser utfordringene som verden står overfor, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Statsråden merket seg spesielt at FAO, FNs matvareorganisasjon, var mer tydelig enn tidligere på at antibiotikaresistens er en trussel mot matproduksjonen.  

– Norge har gjennom flere år vært en pådriver internasjonalt for å bekjempe antibiotikaresistens i husdyrholdet, og det er gledelig at landbruksministrene fra over 70 land ser utfordringene som verden står overfor, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale da han deltok på GFFA-møtet i januar 2018.
Statsråd Dale deltok på Global Forum for Food and Agriculture med over 70 landbruksministre i januar 2018. Foto: FAO.

Statsråd Dale holdt også et innlegg under FNs mat- og landbruksorganisasjons Generalkonferanse i Roma (2017), der han understrekte at antibiotikaresistens er én av de største globale helsetruslene i vår tid og at vi må slutte å produsere mat på en måte som setter liv i fare. Dale oppfordret også land til å følge EU sitt eksempel ved å forby antibiotika som et vekstfremkallende middel. 

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sammen med generalsekretær José Graziano da Silva i FNs mat- og landbruksorganisasjon. Hovedbudskapet fra Dale var at antimikrobiell resistens (AMR) må prioriteres enda høyere på den internasjonale agendaen.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sammen med generalsekretær José Graziano da Silva i FNs mat- og landbruksorganisasjon. Hovedbudskapet fra Dale var at antimikrobiell resistens (AMR) må prioriteres enda høyere på den internasjonale agendaen. Foto: FAO.

Fakta om antibiotikabruk i Norge:

  • Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015 – 2020 ble vedtatt i juni 2015. Strategiens overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens.
  • Forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr og i mat er svært lav i Norge sammenlignet med andre land. Det viste den årlige rapporten av det europeiske mattilsynet EFSA og det europeiske smittevernsenteret ECDC (2017).
  • NORM-VET-rapporten (2017) viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert kylling har som tidligere aller lavest forekomst av resistente bakterier i Europa.
  • Mattilsynet har i 2017 tatt ut prøver fra 826 svinebesetninger i Norge. Ingen av prøvene var positive for den varianten av MRSA Norge har kjempet for holde unna norske svinebesetninger i flere år.
FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
  
  
FNs bærekraftsmål 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
Til toppen