Historisk arkiv

Svar på interpellasjon om forholdet til USA

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brendes svar på en interpellasjon fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) om hva utenriksministeren vil gjøre for å videreføre Norges historisk gode relasjoner med USA.

Interpellasjon fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG):
Folk i hele verden er redde for president Trumps proteksjonisme, isolasjonisme, opprustning og sabotering av Paris-avtalen om globale klimakutt.

USA har nå startet en nedbygging av internasjonalt samarbeid innen handel, klima, miljø og kvinners rettigheter. USAs forhold til FN, Nato, Europa, Russland, Kina og Midtøsten er i stor endring. Det kan være svært negativt for Norge og Europa med hensyn til globalt samarbeid om fattigdoms- og utviklingsproblemer, fredsarbeid, en mer demokratisk verden og kampen mot katastrofale menneskeskapte klimaendringer.

Hvis USA bryter Paris-avtalen, kan straffetoll være et motgrep. Norge og likesinnede land må derfor utgjøre en global motkraft til USAs nye politikk, og samtidig ha en tett og god dialog med USAs regjering og opposisjon.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å motvirke den reaksjonære og kunnskapsforaktende retningen USA nå tar og samtidig videreføre Norges historiske gode relasjon med USA.

Utenriksministerens svar:
President,

Norge har en nær og god relasjon til USA. Det skyldes historiske bånd og politiske prioriteringer.

Skiftende norske regjeringer har prioritert samarbeid med skiftende amerikanske administrasjoner. Dette har tjent oss vel gjennom hele etterkrigstiden.

Norge er avhengig av et godt forhold til USA. Det er helt avgjørende for vår sikkerhet, og for å fremme norske interesser i en urolig verden.

USA er, og vil forbli, Norges viktigste allierte.

President,

Under mitt besøk i Washington i forrige uke hadde jeg blant annet samtaler med den nye utenriksministeren, Rex Tillerson, andre representanter for administrasjonen og flere ledende politikere i Kongressen.

Formålet med besøket var både å bygge relasjoner til den nye administrasjonen, og å bringe norske budskap på viktige områder inn på et tidlig stadium mens administrasjonens politikk fortsatt er under utforming.

Norge blir tatt på alvor, og vi blir lyttet til.

En viktig årsak til dette er at Norge fremstår som en relevant, pålitelig og troverdig partner for USA. Norge er et land som stiller opp for kollektiv sikkerhet og felles interesser.

Dette har vi vist en rekke ganger, for eksempel i Afghanistan, gjennom vår innsats for å bekjempe Isil, vår deltakelse i uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria og vårt engasjement innen fred og forsoning.

Dette blir lagt merke til i Washington.

Det er altså ikke slik at vårt gode forhold til USA hindrer oss i å si fra når vi er uenige. Tvert imot, den gjør det mulig for oss å nå frem med vårt budskap. Det gjelder uavhengig av hvem som er president og uavhengig av maktbalansen i kongressen.

Dette er en ubestridelig styrke for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

President,

Uklare og til dels motstridende utenrikspolitiske signaler og polariseringen i det politiske systemet i USA har skapt usikkerhet og bekymring, både blant allierte og andre land i Europa.

Når det gjelder sikkerhetspolitikken, som er av særlig betydning for Norge, er det imidlertid kommet beroligende signaler.

President Trump og representanter for hans administrasjon har de siste ukene gitt tydelige forsikringer om at også denne administrasjonen vil legge stor vekt på Nato og det transatlantiske samarbeidet som er så grunnleggende for Europas sikkerhet.

Det var hovedbudskapet da visepresident Pence, utenriksminister Tillerson og forsvarsminister Mattis besøkte Europa for knappe tre uker siden. Det samme budskapet understreket president Trump i sin tale til Kongressen for en uke siden.

Dette ble også gjentatt i mitt møte med utenriksminister Tillerson i forrige uke.

Nato vil derfor fortsette å utgjøre grunnsteinen i den transatlantiske sikkerhetspolitikken.

USA står last og brast med sine allierte i forsvaret av alliansen.

Samtidig må vi erkjenne at en bedre byrdefordeling er avgjørende for alliansens styrke og fremtid. Dette var også et klart budskap fra Obama-administrasjonen.

Europa må vise økt vilje til å betale for den transatlantiske sikkerhetsgarantien.

Det vil bli en av hovedsakene på det uformelle Nato-toppmøtet i Brussel seinere i vår. Det vil også være første gang Natos regjeringssjefer møter president Trump.

President,

Trump-administrasjonen har også kommet med utspill som kan tyde på bekymringsfulle endringer på viktige politikkområder som handel, klima, utviklingspolitikk, internasjonalt samarbeid, likestilling og familieplanlegging.

Som jeg sa i min utenrikspolitiske redegjørelse tidligere i dag, så er slike utspill del av en generell global utvikling der internasjonale regler, samarbeid og handel er under økende press.

Dette er en utvikling som strider med norske interesser. Norges velstand og trygghet skapes gjennom samarbeid med andre.

Internasjonale konvensjoner og sterke institusjoner, bygd på FN-paktens prinsipper, er avgjørende for å ta vare på de fremskrittene vi har skapt etter siste verdenskrig.

Betydningen av et styrket internasjonalt samarbeidet for fred, sikkerhet og utvikling er derfor et viktig norsk budskap overfor USA, så vel som overfor andre allierte og samarbeidspartnere.

Når det gjelder kampen mot menneskeskapte klimaendringer, var USA under forrige presidentadministrasjon en viktig internasjonal pådriver.

Med de signalene som så langt har kommet fra Trump-administrasjonen, må vi være forberedt på at dette amerikanske lederskapet ikke vil videreføres i de neste årene.

Det vil selvsagt være et alvorlig tilbakeslag for det globale klimasamarbeidet hvis USA skulle trekke seg fra Paris-avtalen.

Sammen med andre land vil vi forsøke å påvirke den amerikanske administrasjonen til ikke å ta et slikt skritt.

Det vil bli en viktig oppgave for regjeringen.

Jeg vil imidlertid advare sterkt mot å benytte straffetoll eller andre handelspolitiske virkemidler for å påvirke USAs klimapolitikk, slik representanten antyder i sitt spørsmål.

Ikke bare vil slike tiltak være uegnet til å påvirke USAs klimapolitikk i en positiv retning. Det vil også bryte med viktige handelspolitiske prinsipper som Norge har en sterk egeninteresse av at etterfølges.

President,

Selv om dagens situasjon fordrer strategisk tålmodighet og målrettet engasjement for norske interesser overfor USA, må vi ikke glemme at vi også tidligere har hatt avvikende syn fra USA i viktige spørsmål.

Regjeringen har, som under tidligere presidentadministrasjoner, tett kontakt med sentrale aktører i Kongressen. Det er viktig for å påvirke retningen på amerikansk politikk, uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus.

Vi vil fortsette å fremme betydningen av konstruktiv amerikansk deltakelse i internasjonale institusjoner og samarbeidsfora.

For Norge er det særlig viktig at USA ser på FN som en relevant ramme for å nå både utviklingspolitiske og sikkerhetspolitiske mål, herunder bekjempelse av terrorisme og voldelig ekstremisme.

Ikke minst vil vi fortsette å formidle at et sterkt og samlet Europa er i USAs interesse.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg er glad for at representanten tar til motmæle mot proteksjonisme og nedbygging av det internasjonale handelssystemet.

Internasjonal handel er et av våre viktigste virkemidler i arbeidet for global vekst, velstand, utvikling og fred.

Derfor er vårt budskap til USA at alle land bør benytte seg av og respektere de plikter og rettigheter det multilaterale handelssystemet i WTO gir oss.

Alenegang tjener ikke nasjonale interesser. Det gjelder for små land, men også for store.

Mange takk.