Interpellasjonsdebatt i Stortinget 30. januar om nordisk forsvarssamarbeid

Interpellasjonsdebatt i Stortinget 30. januar om nordisk forsvarssamarbeid - her er innlegget forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt i debatten.

Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til forsvarsministeren: «Etter å ha vært en ikke-sak på den nordiske agendaen under den kalde krigen, er forsvarspolitikk blant de mest dynamiske samarbeidsområdene mellom de nordiske land. Et samarbeid som foregår på tross av og med respekt for de enkelte lands sikkerhetspolitiske forankring. Samarbeidet foregår uformelt, men resultatorientert, mellom regjeringene og forsvarssjefene. Norge overtar formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO 1. januar 2014. Hvilke planer og visjoner har statsråden for forsvarssamarbeidet i formannskapsåret?

 

Først vil jeg få rette en varm takk til representanten Nybakk for å reise et interpellasjonstema som vi begge har en gjensidig interesse av å diskutere mer, og som vi har engasjert oss i fra ulike posisjoner over lang tid. Vi deltok begge på dette møtet representanten Nybakk nevnte, i regi av Nordisk råd, og jeg opplevde som veldig mange andre, at det var blant de mer fruktbare diskusjonene som hadde vært innen rammen av Nordisk Råd på veldig lang tid. Den var både lang og dekket veldig mange områder. Regjeringsplattformen legger til grunn at Norges sikkerhet bygges sammen med andre. NATO-medlemskapet og de transatlantiske relasjonene forblir fundamentet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er, som representanten var inne på, bred enighet blant de nordiske landene om at det nordiske forsvarssamarbeidet ikke er et alternativ til NATO og EU, men et viktig supplement. Representanten Nybakk forklarte selv det litt dels uoversiktlige konglomeratet av forskjellige allianser mellom NATO, EU, nordiske land og andre allianser.

Det er etter min oppfatning særlig to aspekter som gjør det nordiske forsvarssamarbeidet til en suksesshistorie, ved siden av de helt nødvendige sikkerhetspolitiske avklaringene som har kommet de senere årene etter at det var noe usikkerhet en periode. Det er at samarbeidet primært er praktisk drevet. Det springer ut av konkrete behov i de ulike nordiske land. Det andre er at man identifiserer områder som gir nordisk merverdi. Basert på det verdifellesskapet, den geografiske nærheten og det språklige fellesskapet vi har, finner vi merverdi og samarbeid i Norden.

Det nordiske samarbeidet har lange tradisjoner, også innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. I flere tiår har vårt forsvarssamarbeid omfattet alt fra deltakelse i FN-operasjoner rundt om i verden via NATO-samarbeid på Balkan og i Afghanistan, til mer hjemlig aktivitet knyttet til dialog, øving, trening og materiell og kapabilitetssamarbeid. Dette samarbeidet har bidratt til at Sverige og Finland i dag kan øve og operere med NATO og er viktige partnere for NATO. Norge har jobbet aktivt for å legge forholdene til rette for denne utviklingen, og det ønsker vi å fortsette med.

Regjeringa vektlegger et aktivt og omfattende internasjonalt samarbeid som bidrar til fred og stabilitet. Utviklingen i vår egen region går i retning av tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Det er i dag en tett kobling mellom samarbeid i rammen av det nordiske, det nordisk-baltiske og Northern Group. Sistnevnte er et uformelt samarbeid som i tillegg til de nordiske og baltiske landene inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. På den måten involveres flere av våre nære allierte i viktige spørsmål som opptar de nordiske land og våre nærområder. Det er i norsk interesse.

I dag støtter Norge og Danmark FN og OPCW med uttransporteringen av kjemiske stridsmidler fra Syria. Sammen med bl.a. Sverige og Finland gir vi nå transportstøtte i forbindelse med den akutte krisen i Sør-Sudan. Vi bringer altså sikringsmateriell til FN-leirene der over 75 000 mennesker har søkt tilflukt. I Afghanistan samarbeider vi i en nordisk-baltisk ramme om rådgivning av afghansk politi i Transition Support Unit. I februar vil Norge være ansvarlig for luftromskontroll over Island på vegne av NATO. Samtidig vil Sverige og Finland være til stede og trene og øve med sine kampfly. I mars gjennomføres storøvelsen Cold Response i Troms som involverer 16 NATO- og partnerland med bred nordisk deltakelse.

Det langsiktige nordiske kapabilitetssamarbeidet om bl.a. forskning og utvikling, utdanning, anskaffelser, drift, vedlikehold og oppgradering av materiell er i positiv utvikling. Samarbeidet om de nordiske lands transportfly er et eksempel på det. Det omfatter deling og samordnet bruk av tilgjengelige flytimer, understøttelse og vedlikehold. Sammen vil vi kunne få mer effekt ut av tilgjengelig kapasitet på en billigere måte. For eksempel har Norge og Danmark forhandlet fram en kontrakt om vedlikeholdsinspeksjoner av våre transportfly som gir en besparelse på 30 pst.

Samarbeid innen luftovervåkning er også lovende. Det ses nå på potensialet for et tettere samarbeid innen operativ virksomhet, styrkeproduksjon og anskaffelser av nye sensorer. Potensialet er basert på de forutsetningene som norsk og dansk NATO-medlemskap representerer. Maritim overvåkning er et område der et regionalt nordisk-baltisk initiativ har dannet utgangspunktet for et europeisk og potensielt sett enda bredere samarbeid. Et viktig område er også samarbeidet mellom forsvarsrelaterte forskningsmiljøer. Sånn kan også besparelser og bedre utnyttelse av teknologi, kompetanse og materiell oppnås.Vi har også eksempler på det nordiske forsvarssamarbeidet som er mindre synlige, men ikke desto viktigere. De gir god effekt og fram til i fjor foregikk sanitetsutdanning av «medic»-er i spesialstyrkene i USA. Så fant de nordiske land ut sammen at spesialstyrkemiljøene besatt stor kompetanse på dette og kunne samarbeide om denne utdanningen. Hvert land bidrar med moduler der de har mest kompetanse. Neste måned uteksamineres det første kullet av spesialstyrke-«medic»-er på Sessvollmoen. De opererer sammen, og det gir også muligheten til å videreutvikle dette samarbeidet. La meg understreke at det var nettopp da dette samarbeidet kom inn under NORDEFCO-paraplyen, at det virkelig skjøt fart. Det er en anerkjennelse til arbeidet som gjøres.

Ved inngangen til dette året har NORDEFCO utformet en visjon for arbeidet. Mine nordiske kollegaer og jeg undertegnet den like før jul. Visjonen gir retningen for samarbeidet de neste årene. Den strekker seg til 2020 og er etter min mening både realistisk og framoverlent. I år som Norge har formannskapet i NORDEFCO, ønsker jeg først og fremst å vektlegge og videreutvikle det konkrete og praktiske samarbeidet. Prosjekter og aktiviteter der potensialet for suksess er størst, må prioriteres. I tråd med dette vil jeg videreutvikle samarbeidet med tredjeland, der dette også styrker det nordiske forsvarssamarbeidet, gir merverdi og gir gjensidig utbytte.

Jeg har videre, som representanten Nybakk var inne på, presentert sju hovedsatsingsområder til mine nordiske kollegaer som jeg ønsker skal prege NORDEFCO-samarbeidet i 2014. Vi ønsker å styrke den sikkerhetspolitiske dialogen gjennom å videreutvikle NORDEFCO som forum for målrettet dialog om temaer som berører de nordiske land. Vi ønsker også å bruke vårt regionale samarbeid som plattform for å engasjere viktige land og internasjonale organisasjoner i en sånn dialog. De nordiske lands ulike tilknytning til NATO og EU er en styrke for en meningsfull og relevant sikkerhetspolitisk dialog. Interessen for regionale samarbeid, kanskje spesielt det nordiske i NATO, er økende. Vi ønsker også å styrke den nordiske koordineringen i forkant av bidrag til internasjonale operasjoner for å se etter mulige nordiske løsninger. Vår evne til å stille effektive og felles styrkebidrag kan bedres gjennom etterbruk av nordiske avdelinger som står på internasjonal beredskap. Vi vil videreutvikle felles løsninger for oppøving, deployering, logistikk og redeployering i internasjonale operasjoner. Vi ønsker å bidra til ytterligere framskritt innen trenings- og øvingssamarbeidet i våre nærområder. Jeg er opptatt av å inkludere flere allierte nasjoner i treningsaktivitet i Norden. En ytterligere utvidelse av øvings- og treningsområdet på tvers av landegrenser kan være relevant, og det vil vi nå se nærmere på. Vi har jo allerede i dag særlig ett viktig samarbeid, Cross Border Training, med våre jagerfly. Dette er et samarbeid som fungerer såpass godt at det også er diskusjon om å utvide det til andre regioner i Norden, men også at flere allierte kan delta tidvis i dette samarbeidet.

Vi ønsker også å utvikle de nordiske lands evne til kapasitetsbygging og støtte til sikkerhetssektorreform. Vi oppnår enda bedre effekt ved å samordne leveranser til NATO, FN og EU, og ved å invitere andre land til å bidra. Kapasitetsbygging står på dagsordenen fram mot NATO-toppmøtet i 2014, og NATOs partnerland kan bidra substansielt på dette området. Vi ønsker å effektivisere kapabilitets- og materiellsamarbeidet ved å bidra til tidlig avklaringer og prioritering av innsats mot de mest lovende prosessene. Tilsvarende vil vi bidra til avslutning av samarbeid som viser manglende framdrift eller resultater. I tråd med regjeringas syn på offentlig–privat samarbeid ønsker jeg å revitalisere samarbeidet gjennom utveksling av erfaringer og beste praksis, men også med sikte på å finne fram til mulige felles prosjekter. Sist, men ikke minst i denne rekken av viktige områder er forsvarsindustrien en sentral partner i kapabilitetsutviklingen. Vi ønsker derfor å arbeide for best mulig dialog med den nordiske forsvarsindustrien. Det er viktig for å sikre leveranser av rett materiell til riktig pris til landets forsvar, og å opprettholde en konkurransedyktig forsvarsindustri. Dette er jo et område som representanten Nybakk vil kjenne igjen at er preget av sterk internasjonal konkurranse. Disse planene er ambisiøse, og jeg skal ikke være den som hevder at det blir enkelt, eller at alt er mulig å realisere i løpet av det året vi nå har foran oss. Dette signaliserer imidlertid en retning for samarbeidet som jeg mener er viktig. Jeg er overbevist om at NORDEFCOs fleksible struktur og våre lands konstruktive og resultatorienterte holdninger vil bidra til framgang på disse områdene.

Det nordiske forsvarssamarbeidet har høy prioritet. Det å være ærlig om de litt vanskelige spørsmålene og samtidig videreføre samarbeidet der det fungerer godt, er viktig. Det illustrerer modenhet i relasjonene våre, og det gir større troverdighet når vi snakker om alle de områdene som lykkes godt.