Regjeringen vil ha flere trygghetsboliger i distriktene

Regjeringen vil at eldre skal kunne bo i eget hjem og leve selvstendige liv så lenge som mulig. Nå sendes et forslag på høring om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre.

– Vi lever lenger og vi blir stadig flere eldre. Det er først og fremst veldig bra, men gir oss samtidig noen utfordringer. Vi må legge bedre til rette for at eldre kan bli boende hjemme så lenge somst mulig. Regjeringen sender derfor på høring et forslag om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Størst behov i distriktene

En trygghetsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. Dette kan bidra til at flere eldre kan leve et selvhjulpent liv og til å utsette behovet for omsorgstjenester. Målgruppen for boligene er eldre, og det foreslås en nedre aldersgrense på 65 år.

– Det er behov for å tenke nytt om hvordan vi møter den demografiske utviklingen, og utfordringer med tilgang på boliger i distriktsområder for både unge, eldre og tilflyttere. Flere trygghetsboliger i hele landet vil være et viktig bidrag til dette, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

For å kvalifisere til trygghetsbolig legges det til grunn at den nåværende boligen eller bosituasjonen er uegnet. Tilskuddsordningen skal stimulere kommuner og borettslag til å øke tilbudet av trygghetsboliger til eldre i distriktene. Tilskuddet kan gis til både bygging, kjøp, leie og ombygging av trygghetsboliger med felles oppholdsarealer.

Kan ha mange positive effekter

Behovet for mer tilrettelagte leiligheter og trygghetsboliger har blitt løftet gjentatte ganger de siste ti årene, men utbyggingen av denne typen boliger holder ikke tritt med den demografiske utviklingen. Dette gjelder spesielt i distriktene hvor det er mangel på tilrettelagte boliger, særlig der det er liten omsetningsaktivitet i boligmarkedet, lave priser på brukte boliger og lite/ingen nybygging.

– Vi har derfor foreslått å avgrense ordningen til distriktskommuner som kan vise til at det ikke bygges eller tilbys denne typen boliger i det ordinære markedet, sier Høie.

En trygghetsbolig kan ha positive effekter både for den enkelte og for kommunene. For den enkelte kan boligen bidra til et mer selvhjulpent liv, stimulere til generasjonsmøter, redusere ensomhet og opprettholde kognitive funksjoner gjennom aktiviteter. For kommunene kan trygghetsboligene bidra til mer effektiv ressursbruk, blant annet ved at boligene plasseres sentralt slik at kommunene sparer reisetid for de hjemmebaserte tjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet sender nå forslag til forskrift om en slik ordning på høring. Innspill til høringen vil være viktig for videre konkretisering av en slik ordning.

Se høringen her.