Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål nr. 580 fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev datert 11. februar 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø:

«Vil regjeringen støtte Hellas i de nylig oppstartede reforhandlingene om landets enorme statsgjeld?

Begrunnelse:
I januar vant Syriza valget i Hellas med 36,3 % av stemmene og 149 av 300 plasser i parlamentet. Den første og største utfordringen for regjeringen er å reforhandle avtalen om gjeldsnedbetaling og lånevilkår med EU. Landets totale gjeld er i dag beregnet til mellom drøyt 2.700 milliarder kroner (315,5 milliarder euro) og 2.840 milliarder kroner (324 milliarder euro), noe som tilsvarer mellom 175 og 177 prosent av BNP. Av dette er 240 milliarder euro lån fra troikaen EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). EUs krisefond (EFSF) er største kreditor med nærmere 142 milliarder i kriselån. Som lånevilkår har troikaen stilt krav om at Hellas må gjennomføre store innstrammingstiltak med drastiske kutt i lønninger og pensjoner, samt privatisering av statlige selskaper.  Den greske valgkampen handlet i stor grad om hvovidt landet skulle holde fast ved  innstrammingspolitikken som er pålagt av "troikaen" (Den europeiske sentralbanken, EU-kommisjonen og IMF) eller ikke. Resultatet av innstrammingspolitikken er tap av suverenitet, en forsterket økonomisk krise, rekordhøy arbeidsledighet, halvering av lønnsnivå og pensjoner og en humanitær krise for store deler av befolkningen. I dag er Hellas' nye statsminister Alexis Tsipras i gang med å reforhandle lånebetingelsene og krever sletting av deler av gjelden. Fjerde og siste utbetaling av kriselånet skal etter planen skje 1. mars. Dersom ikke Hellas blir enige med troikaen innen den tid, er statskassen tom.»

Svar:
Norske finansielle bidrag til kriselån til land i euroområdet går gjennom IMF. Norge er ikke en del av den diskusjonen som nå pågår mellom den nye greske regjeringen og eurolandene. Hellas har så langt ikke startet forhandlinger med IMF for eventuelt å endre avtalen landet har med denne institusjonen.

Jeg vil være positiv til samordnede tiltak som kan hjelpe Hellas. Norge har støttet tidligere avtaler mellom IMF og Hellas om bistand. Ved en eventuell reforhandling av avtalen med IMF, vil IMF fortsatt måtte kreve at det gjennomføres tiltak som kan rette opp de gjenstående ubalansene i økonomien og sikre at landet vil kunne bære tyngden av nye lån. Dette bærende prinsippet i organisasjonens utlånsvirksomhet har bred tilslutning blant medlemslandene. IMF har i utgangspunktet ikke anledning til å ettergi gjeld.

Hellas fikk som første euroland innvilget kriselån fra EU og IMF våren 2010. Lånene var knyttet opp mot såkalte stabiliseringsprogram med långiverne, som inneholdt en rekke tiltak for å gjenopprette bærekraften i offentlige finanser og bedre landets vekstevne.

Våren 2011 ble det klart at Hellas trengte mer hjelp, og landet inngikk nye låneavtaler med EU og IMF i mars i 2012. Samlet låneramme for disse avtalene er om lag 172 mrd. euro, hvorav 28 mrd. euro fra IMF og resten fra det europeiske stabiliseringsfondet (EFSF). Høsten 2012 viste det seg igjen at tiltakene som var avtalt ikke var tilstrekkelige til å bringe Hellas’ gjeld ned på et håndterbart nivå. I desember 2012 ble derfor gjelden til private obligasjonseiere, herunder Statens pensjonfond utland, nedskrevet med om lag 2/3 av pålydende verdi. Videre gikk EU-landene med på å øke løpetiden og redusere renten på deler av lånet fra EUs kriseordninger, og å tilbakeføre ESBs fortjeneste på kjøp av greske statsobligasjoner til den greske stat. Eurolandene tok videre på seg en politisk forpliktelse til å bidra til å gjennomføre tiltak som vil bringe gjeldsraten ned til 124 pst. i 2020 og lavere enn 110 pst. av BNP i 2022.  

Hellas har til nå fått utbetalt i underkant av halvparten av lånerammen fra IMF. På grunn av manglende framdrift i gjennomføringen av tiltak, er det uklart når den neste statusgjennomgangen vil bli lagt fram for IMFs styre. EUs finansielle støtte har hele tiden vært en viktig forutsetning for at IMF kan videreføre sitt program. Mens avtalen med EU utløper ved utgangen av februar i år, løper avtalen med IMF til mars 2016.

Manglende framdrift i reformtiltakene gjør at Hellas heller ikke får utbetalt den siste transjen på i underkant av  2 mrd. euro i låneavtalen med EU. Fristen er 28. februar. Greske myndigheter kan søke om forlengelse, men har så langt ikke gjort det. Den nye regjeringen ønsker i stedet å forhandle en ny avtale med EU. Dette har så langt møtt motstand blant andre euroland.

Med hilsen
Siv Jensen