68/15

Jernbanereform: Ny organisering og oppgavedeling skal gi passasjerer og godstransportører et bedre togtilbud

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Samferdselsdepartementet

- Jernbanens rolle i transportsystemet skal styrkes. Gjennom økte bevilgninger, klarere ansvarsfordeling og mer langsiktighet i sektoren skal vi løfte norsk jernbane. I reformen går vi inn for fortsatt statlig eierskap av infrastrukturen, mer langsiktig vedlikehold, å samle ansvarsoppgaver og å åpne for konkurranse om flere oppgaver i jernbanesektoren.

Dette sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at regjeringen i dag har lagt fram ”På rett spor. Reform av jernbanesektoren”. Regjeringspartiene og samarbeidspartiene er enige om hovedgrepene i meldingen til Stortinget. 

Jernbanesektoren skal styrkes

Regjeringen satser på jernbanen. Siden regjeringsskiftet i 2013 har Jernbaneverkets budsjett økt med om lag 50 prosent. Bevilgningene til vedlikehold i 2015 fører til at vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet reduseres for første gang på flere tiår.

- Med en vellykket jernbanereform vil vi få enda mer jernbane igjen for pengene. Jernbanen er viktig for å løse viktige miljø- og framkommelighetsmål. Målet er å styrke jernbanen ved å gjøre den mer effektiv og bedre organisert. Det skal legges mer vekt på kundenes behov. Jernbanens brukere skal oppleve tilbudet som godt. I tillegg skal sektoren styres bedre ved at politikerne setter opp klare mål for den langsiktige utviklingen, mens de operative miljøene får større ansvar for detaljene, sier samferdselsministeren.

Flere utfordringer gjør det nødvendig med jernbanereform
- De store aktørene i jernbanesektoren har etterlyst en annen organisering og oppgavedeling. Dette understreker behovet for systemendringer. Jeg er godt fornøyd med det store, positive engasjementet som jernbanemiljøet har vist i arbeidet med reformen, sier Solvik-Olsen.

Det er flere utfordringer i sektoren. For eksempel er ansvaret for jernbaneeiendom i dag delt mellom Jernbaneverket og NSBs datterselskap Rom Eiendom. Dette skaper uklare ansvarsforhold blant annet når det gjelder knutepunktsutvikling.

Videre er det svake insentivmekanismer i jernbanesektoren. Dagens organisering fremmer i for liten grad kunde- og leverandørforhold mellom aktørene for å sikre at jernbanetrafikken går som planlagt.

For det tredje drar jernbanesektoren for liten nytte av gevinstene som konkurranse gir. Konkurranse bidrar til effektivitet og nyskapning.

Det er også potensial for å koordinere jernbane og øvrig kollektivtransport på en bedre måte. I tillegg må planleggingen av utviklingen av jernbanen skje med lengre tidshorisont og ta utgangspunkt i framtidas reisebehov.

Flere myndighetsoppgaver skal samles i et eget jernbanedirektorat
I reformen legger regjeringen til grunn at jernbaneinfrastrukturen fortsatt skal være statlig eid. Samferdselsdepartementet skal fortsatt være den øverste myndigheten i sektoren, med hovedansvar for å sette de langsiktige målene og den strategiske retningen, fastsette rammevilkår, sette opp budsjetter og ha overordnet myndighet for lov- og forskriftsregulering.  

Et av grepene i reformen er å samle flere myndighetsoppgaver i et eget forvaltningsorgan uten tjenesteproduksjonen. Regjeringen legger opp til at deler av Jernbaneverket beholdes som et mindre direktorat underlagt Samferdselsdepartementet. Jernbanedirektoratet skal blant annet drive med langsiktig planlegging og ha en koordinerende rolle overfor aktørene i både egen sektor og øvrig kollektivtransport.

Direktoratet kommer til å overta eller ha et større ansvar for enkelte oppgaver som Samferdselsdepartementet tidligere har utført. Direktoratet skal overta ansvaret for ordningen med statlig kjøp av persontransport. Jernbanedirektoratet får også ansvar for ansvar for planlegging av utviklingen av togtilbudet, konkurranseutsetting av persontogtilbudet og planlegging av utvikling av ny jernbaneinfrastruktur.

Som et ledd i det videre reformarbeidet vil Samferdselsdepartementet vurdere ulike muligheter for et sektorovergripende transportdirektorat for vei og jernbane.   

Et eget infrastrukturforetak med ansvar for jernbanenettet og -eiendommene

Regjeringen legger opp til å opprette et statsforetak med hovedoppgave å drifte, vedlikeholde og bygge jernbane, samt å drive togstyring. Deler av Jernbaneverket blir derfor videreført i dette infrastrukturforetaket, som skal være direkte underlagt Samferdselsdepartementet.  Statsforetaket skal ha en tydelig rolle som leverandør av fungerende jernbaneinfrastruktur.

- Akkurat som veisektoren delvis har vært preget av en stykkevis og delt utbygging, har utbyggings- og vedlikeholdsarbeidene på jernbanenettet hatt noen av de samme kjennetegnene. For å kunne arbeide mer helhetlig og langsiktig, legges det derfor opp til at staten inngår flerårige avtaler med infrastrukturforetaket om bevilgninger, sier samferdselsministeren.

Det skal etableres et forretningsmessig forhold mellom infrastrukturforetaket og togselskapene som gjør at det blir et mer profesjonelt kunde- og leverandørforhold mellom aktørene. Dette skal bidra til å sikre at togtrafikken går som planlagt.

Til nå har jernbaneeiendommene vært eid av NSB AS eller Jernbaneverket. Nå skal all eiendomsforvaltning i sektoren samles i infrastrukturforetaket. Dette betyr at Rom Eiendom overføres fra NSB til statsforetaket. Hensikten er blant annet å oppnå en bedre og mer effektiv utvikling av stasjoner og kollektivtrafikknutepunkter.

Deler av drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen er allerede i dag konkurranseutsatt med gode erfaringer. Regjeringen ser for seg at mer av drifts- og vedlikeholdsoppgavene gradvis kan konkurranseutsettes. Men ansvaret for at vedlikeholdet blir gjennomført, skal fortsatt være en statlig myndighetsoppgave.

Konkurranse om et bedre togtilbud
- Drivkraften bak reformen er å gi brukerne av jernbanen et bedre togtilbud. Norge har allerede erfaring med konkurranse om persontransport innen jernbanesektoren. Konkurransen om å drive togtilbud på Gjøvikbanen har blant annet resultert i en god utvikling i antall reisende, og kundetilfredsheten har vært meget god. Det er også konkurranse innen godstransport på jernbanen. Regjeringen vil bringe de positive elementene fra konkurranse mer inn i jernbanesektoren, for å bidra til vitalitet, effektivitet og nyskapning, sier Solvik-Olsen.

Konkurransen på jernbanen skal gjennomføres i statlig regi. Ulike togselskap skal konkurrere om retten til å drive togtilbudet i et geografisk område. NSB skal få delta som aktør. Planen er å la togselskaper konkurrere om å få kjøre på de ulike strekningene etter avtale med staten. Staten vil betale selskapene for å sikre et samfunnsmessig ønsket togtilbud på bedriftsøkonomisk ulønnsomme strekninger, slik det er i dag.  

- Målet er ikke å spare penger ved å la togselskaper konkurrere på lavest mulig lønn og pensjon. Dette handler om å skape en attraktiv sektor, der selskapene har insentiver til å skape gode løsninger, og der arbeidstakerne har utviklingsmuligheter og interessante oppgaver. Flere togselskaper betyr heller ikke at passasjerene får en komplisert reisehverdag. Det må utvikles løsninger som gjør det enkelt å kjøpe en reise med togbytte, selv om det medfører å måtte reise med to togselskaper, sier samferdselsministeren.    

Regjeringen legger opp til at det norske togmarkedet blir delt opp i anslagsvis seks til åtte trafikkpakker. Hovedsakelig kommer pakkene til å dekke ulike geografiske områder. Første konkurranse gjennomføres når Jernbanedirektoratet er etablert, etter planen i 2016/2017. Det legges da opp til å lyse ut anbudskonkurranse om å drive persontogtilbudet på Sørlandet/i Stavangerregionen.

Konkurranse – endringer for NSB og Flytoget
For å legge til rette for konkurranse på like vilkår, flyttes verksteder, togmateriell, verkstedselskap og salgs- og distribusjonsløsninger ut av NSB AS. Disse innsatsfaktorene vil legges til virksomheter underlagt statlig styring.

NSB videreføres som et samlet transportselskap heleid av staten – bestående av NSB Persontog, CargoNet, Tågkompaniet, Nettbuss og NSB Gjøvikbanen AS. Samferdselsdepartementet legger vekt på at endringene i NSB AS ikke skal skape unødige endringer i den operasjonelle driften.

Det åpnes for at Flytoget AS selv kan bestemme om de vil delta i kommende konkurranser om trafikkpakker. Som en konsekvens av at statlige selskaper ikke skal gis særfordeler på jernbanenettet, legger regjeringen opp til å konkurranseutsette tilbringertjenesten til Oslo lufthavn som Flytoget i dag driver. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til hvordan dette skal gjøres.

I meldingen tas det ikke stilling til om staten skal selge seg ut av Flytoget. Dette spørsmålet kommer regjeringen tilbake til senere.

Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon for transport
I reformen legges det ikke opp til endringer for Statens jernbanetilsyn eller for avdelingene som arbeider med jernbane i Statens havarikommisjon for transport.

Togtilbudet framover
Reformen omhandler ikke hvordan jernbanenettet eller togtilbudet bør utvikles i årene som kommer. Som en konsekvens av dette inneholder ikke reformen forslag om nedleggelse eller opprettelse av nye togtilbud. Eventuelle endringer i togtilbudene skal fortsatt være en del av Nasjonal transportplan.

Hensynet til de ansatte i jernbanesektoren
Dagens ansatte er den viktigste ressursen for å få til en vellykket omstilling i jernbanesektoren. Regjeringen vil legge vekt på å ha en inkluderende og forutsigbar gjennomføringsprosess som sørger for at de ansatte blir lyttet til. De ansattes organisasjoner er informert om gjennomføringen av reformen og om reformens hovedinnretning.

For de allerede eksisterende statlig eide selskapene legger regjeringen ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap.

Jernbaneloven inneholder bestemmelser som medfører at arbeidsmiljølovens regler gjelder ved konkurranser om avtaler om persontransport med tog, dersom virksomheten etter konkurranse blir drevet med samme type transportmiddel som før.

Tidsforløp – innføring av reformtiltakene

Arbeidet med å innføre reformen skal planlegges godt og gjøres skikkelig. Reformarbeidet vil kreve betydelige ressurser. Gevinstene ved å innføre reformen er likevel vurdert til langt å overstige kostnadene. 

Av hensyn til jernbaneaktørene, de ansatte og de reisende er det ønskelig å gjennomføre reformen så raskt som mulig. Men fremdriften må blant annet tilpasses hensynet til sikkerheten.

Samferdselsdepartementet vil starte arbeidet med innføringen av reformen når Stortinget har behandlet meldingen. Stortinget vil orienteres om fremdriften og inviteres til å fatte de nødvendige vedtak i relevante stortingsdokumenter.

De større strukturelle og organisatoriske endringene i sektoren gjennomføres som første del av reformen.

Organisasjonskart - jernbanesektoren
Under følger grafikk kart som viser organiseringen av jernbanesektoren i dag og etter innføringen av jernbanereformen. 

skisse av jernbane

 

Nytt organisasjonskart for samferdselssektoren

 

 For flere opplysninger - se: