Jobber for et felles europeisk flyplassregelverk

Som norsk nasjonal ekspert i Europakommisjonen, jobber Øyvind Hallquist blant annet med fullføringen av et europeisk regelverk for flyplasser. 

- Det er spennende og annerledes å være her. Man får et annet perspektiv på hvordan Norge fremstår i det europeiske bildet, og jeg anbefaler alle å benytte seg av denne muligheten om den dukker opp, sier Øyvind Hallquist.

Ikke som andre norske nasjonale eksperter
Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen og EUs byråer i Europa. De er som regel ansatte i norsk forvaltning som er på utlån til EU i en avgrenset periode. I Hallquist sitt tilfelle er det noe annerledes. Han har permisjon fra sin jobb i Avinor mens han arbeider for Europakommisjonen.

- Jeg har min bakgrunn fra et statseid selskap, og skiller meg litt ut fra de andre nasjonale ekspertene som ofte kommer fra ulike departementer, forteller Hallquist.

Hallquist begynte å arbeide for Avinor (den gang Luftfartsverket) i 1994. Der jobbet han med flyplassene i Norge og har blant annet vært direktør for flyplassavdelingen. Etter omrokkeringer i selskapet ble han ansatt som seniorrådgiver i 2003.

Felles europeisk regelverk
Som seniorrådgiver hadde jeg mye kontakt med EUs flysikkerhetsbyrå European Aviation Safety Agency (EASA). Det lå hele tiden i kortene at dette byrået etter hvert skulle regulere flyplasser, og det var grunnen til at vi samarbeidet om et felles europeisk regelverk, forklarer han.

EASA ble operativt i 2002, og i 2009 ble byråets myndighet utvidet til å gjelde for flyplasser og flysikring. Hallquist forteller at mye av grunnen til at han ble spurt om å ta jobben i Europakommisjonens generaldirektorat for mobilitet og transport (DG MOVE) kommer av hans tidligere samarbeid med EASA.

- Innføringen av et europeisk flyplassregelverk er min hovedarbeidsoppgave her i kommisjonen, forteller han.

Flysikkerhet 
- I min enhet, Aviation Safety, har vi blant annet ansvar for flysikkerhetsdelen av de avtalene EU inngår med andre land om luftfart. Vi jobber også med det som mange kaller "svartelisten", hvilket er en liste over flyselskaper som av flysikkerhetsmessige årsaker ikke tillates å fly i europeisk luftrom, forteller han.

Innenfor flysikkerhetsområdet arbeider enheten til Hallquist for tiden med nytt regelverk innenfor mange områder av det som er EASA's ansvarsområde. I tillegg fremmes i disse dager et forslag til nytt regelverk om hendelsesrapportering, hvilket er et viktig område for forbedring av flysikkerheten. Enheten har i tillegg sekretariatsoppgaver for samordning av alle flyhavarikommisjoner i EU.

- Enheten har også et internasjonalt tilfang. Vi har omfattende kontakt med Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO), som er et FN-organ. EUs medlemsland er opptatt av å ha en selvstendig rolle i dette organet samtidig som de ønsker at EU skal kunne opptre på vegne av dem. Vi jobber for at medlemslandene skal få et enklere forhold til ICAO samtidig som styrken i fellesskapet kan utnyttes, forklarer Hallquist.

- En av mine oppgaver er å koordinere flyplassiden for medlemslandene i EU og deres arbeid i ICAO, legger han til.

Utvikling av et felles europeisk flyplassregelverk
Hallquists hovedoppgave er det europeiske flyplassregelverket.

- Jeg er den eneste som jobber med flyplassregelverket her på huset, men heldigvis har jeg kolleger som jeg kan spørre om hjelp når det gjelder de juridiske og administrative sidene, forteller han.

Han jobber tett med EASA og har daglig kontakt med byrået.

- Kontakten jeg hadde med EASA mens jeg jobbet for Avinor har vist seg svært verdifull og dannet grunnlaget for at jeg raskt kunne etablere et godt og nært samarbeid, sier han.

EASA ligger i Køln og har rundt 800 ansatte. Her finnes det eksperter på alle områder for luftfart.

- Fra tid til annen reiser jeg også til Køln på møter. Med lyntoget Thalys tar turen ca én time og 45 minutter hver vei, og jeg er fint hjemme til middag etter en dagstur, forklarer Hallquist.

Det europeiske regelverket for flyplasser vil bli vedtatt innen utgangen av 2013.

- Hoveddelen vil komme på plass i 2013, mens tilleggsdelene vil bli ferdig behandlet i løpet av 2014, forteller Hallquist.

Svartelisten
Hallquist har også andre arbeidsoppgaver i tillegg til flyplassregelverket.

- I disse dager jobber jeg mye med mine saker relatert til svartelisten. I dette arbeidet er jeg mye i kontakt med EUs utenrikstjeneste, EEAS, og deres stasjoner i de landene det gjelder. I tillegg snakker jeg med de forskjellige landenes ambassader her i Brussels for å samle inn informasjon, forklarer han.

- I de enkelte sakene jobber vi med å samle inn og kryssjekke informasjon fra mange kilder. Beslutningsunderlaget må være bunnsolid fordi konsekvensene av å komme på listen kan være store, legger han til.

Hallquist forteller at man som nasjonal ekspert ofte jobber selvstendig. I arbeidet med listen over forbudte flyselskaper er det derimot annerledes.

- Her jobber vi i et team. Vi er ti stykker som møtes jevnlig for å gå gjennom status på de ulike sakene vi jobber med, legger han til.

Både i arbeidet med flyplassregelverket og svartelisten møter Hallquist EUs medlemsstater i såkalte komitologikomiteer. Her legger han frem sine saker til diskusjon og svarer på spørsmål. Det er utfallet av behandlingen i disse komiteene som avgjør hvilke vedtak Europakommisjonen kan gjøre til slutt.

En vital tjeneste
På spørsmål om hvorfor Europakommisjonen ønsker å ha en norsk ekspert på flyplassområdet, trekker Hallquist frem Norges særegne situasjon med tanke på geografi og lave folketetthet. 

- Norge har mange flyplasser som ligger i vanskelig terreng i tillegg til at vi har et utfordrende klima med varierende værforhold. Vi har måttet finne løsninger på mange utfordringer! Det er også viktig for Europakommisjonen å ta hensyn til land hvor luftfarten spiller en viktig samfunnsrolle, og for atskillige i Norge kan mange vitale samfunnstjenester kun nås med fly, forklarer Hallquist engasjert.

Hallquist legger ikke skjul på at det har vært en omvending å gå fra et statlig eid selskap til et stort byråkrati.

- Det tok en stund å venne seg til overgangen fra å arbeide i et operativt selskap, i et hovedkontor med fokus på det strategiske, til å jobbe i et meget byråkratisk og stort system med komplekse rutiner. Takket være gode kolleger så har det gått greit, sier Hallquist.