Jordbruket reduserer sine klimagassutslipp

– Dette er en svært gledelig utvikling, og det viser at regjeringens landbrukspolitikk virker. Å få redusert klimagassutslippene har vært prioritert i de siste årenes jordbruksoppgjør. Et aktivt landbruk er en helt sentral aktør i det grønne skiftet og morgendagens grønne næringsliv. Produksjon av mat skal skje med lavest mulig klimagassutslipp per produserte enhet. Bedre effektivitet i melkeproduksjonen og mer optimal bruk av gjødsel er viktige faktorer, og dette går i riktig retning for å oppfylle målet i klimaavtalen vi har med jordbruket, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Statistisk sentralbyrå (SSB) har offentliggjort tall for norske utslipp til luft for 2019^[1]. Norske klimagassutslipp var i 2019 på det laveste nivået siden 1993. Utslippene har hatt en fallende trend siden toppåret 2007. Utslipp av klimagasser fra jordbruket var i 2019 på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og utgjorde om lag 8,7 prosent av de samlede norske utslippene.

Saken fortsetter under bildet.

Økt produktivitet

Jordbruksaktiviteter er biologiske prosesser som gir både utslipp og opptak av klimagasser. Spesielt er husdyrhold opphav til utslipp av klimagasser, hovedsakelig i form av metan (CH4) og lystgass (N2O). Om lag 70 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i klimagassregnskapet er metan fra naturlige prosesser hos husdyr som storfe og sau, og lystgass fra husdyrgjødsel. Færre storfe, på grunn av økt produktivitet i melkeproduksjonen og redusert bruk av gjødsel, er blant hovedårsakene til nedgangen i utslipp fra jordbruket.

Flere av virkemidlene over jordbruksavtalen bidrar til reduserte klimagassutslipp og til å tilpasse jordbruket et klima i endring. Eksempler på dette er midler til drenering av jordbruksjord, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

I juni 2019 undertegnet regjeringen og jordbruksorganisasjonene en intensjonsavtale om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030. Jordbruket presenterte sin plan for oppfylling av avtalen i april 2020, og det er nylig etablert en gruppe med representanter både fra staten og organisasjonene i jordbruket som skal følge opp denne avtalen.

Klimasmart landbruk

Klimasmart landbruk lanserte tidligere i høst sin klimakalkulator, med både statssekretær Widar Skogan og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til stede. Klimakalkulatoren gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon som finnes på gårdsnivå. Denne kalkulatoren blir et viktig verktøy i arbeidet med å redusere utslippene ytterligere fra jordbruket, nå målet for klimaavtalen og bidra til at å Norge når sine klimamål.

– Jordbruk er en biologisk produksjon, som både tar opp karbon og slipper ut klimagasser. I årets jordbruksoppgjør prioriterte partene blant annet fossilfri oppvarming, biogass, miljøvennlig spredning, samt økt kunnskapsgrunnlag. Sammen med intensjonsavtalen og klimakalkulatoren, gjør vi det enklere og mer lønnsomt for bøndene å ta valg som reduserer klimagassutslippene per produserte enhet, sier Olaug Bollestad.

[1] https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/laveste-klimagassutslipp-siden-90-tallet