Jordbruket reduserer sine klimagassutslipp

Klimagassutslippene fra jordbruket er redusert med 6,4 prosent siden 1990, og 0,9 prosent fra 2018 til 2019, viser ferske tall.

– Dette er en svært gledelig utvikling, og det viser at regjeringens landbrukspolitikk virker. Å få redusert klimagassutslippene har vært prioritert i de siste årenes jordbruksoppgjør. Et aktivt landbruk er en helt sentral aktør i det grønne skiftet og morgendagens grønne næringsliv. Produksjon av mat skal skje med lavest mulig klimagassutslipp per produserte enhet. Bedre effektivitet i melkeproduksjonen og mer optimal bruk av gjødsel er viktige faktorer, og dette går i riktig retning for å oppfylle målet i klimaavtalen vi har med jordbruket, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Statistisk sentralbyrå (SSB) har offentliggjort tall for norske utslipp til luft for 2019[1]. Norske klimagassutslipp var i 2019 på det laveste nivået siden 1993. Utslippene har hatt en fallende trend siden toppåret 2007. Utslipp av klimagasser fra jordbruket var i 2019 på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og utgjorde om lag 8,7 prosent av de samlede norske utslippene.

Saken fortsetter under bildet.

Jordbrukslandskap.
Flere av virkemidlene over jordbruksavtalen bidrar til reduserte klimagassutslipp og til å tilpasse jordbruket et klima i endring. Foto: Torbjørn Tandberg

Økt produktivitet

Jordbruksaktiviteter er biologiske prosesser som gir både utslipp og opptak av klimagasser. Spesielt er husdyrhold opphav til utslipp av klimagasser, hovedsakelig i form av metan (CH4) og lystgass (N2O). Om lag 70 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i klimagassregnskapet er metan fra naturlige prosesser hos husdyr som storfe og sau, og lystgass fra husdyrgjødsel. Færre storfe, på grunn av økt produktivitet i melkeproduksjonen og redusert bruk av gjødsel, er blant hovedårsakene til nedgangen i utslipp fra jordbruket.

Flere av virkemidlene over jordbruksavtalen bidrar til reduserte klimagassutslipp og til å tilpasse jordbruket et klima i endring. Eksempler på dette er midler til drenering av jordbruksjord, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

I juni 2019 undertegnet regjeringen og jordbruksorganisasjonene en intensjonsavtale om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030. Jordbruket presenterte sin plan for oppfylling av avtalen i april 2020, og det er nylig etablert en gruppe med representanter både fra staten og organisasjonene i jordbruket som skal følge opp denne avtalen.

Klimasmart landbruk

Klimasmart landbruk lanserte tidligere i høst sin klimakalkulator, med både statssekretær Widar Skogan og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til stede. Klimakalkulatoren gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon som finnes på gårdsnivå. Denne kalkulatoren blir et viktig verktøy i arbeidet med å redusere utslippene ytterligere fra jordbruket, nå målet for klimaavtalen og bidra til at å Norge når sine klimamål.

– Jordbruk er en biologisk produksjon, som både tar opp karbon og slipper ut klimagasser. I årets jordbruksoppgjør prioriterte partene blant annet fossilfri oppvarming, biogass, miljøvennlig spredning, samt økt kunnskapsgrunnlag. Sammen med intensjonsavtalen og klimakalkulatoren, gjør vi det enklere og mer lønnsomt for bøndene å ta valg som reduserer klimagassutslippene per produserte enhet, sier Olaug Bollestad.

[1] https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/laveste-klimagassutslipp-siden-90-tallet