Statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2017:

Godt grunnlag for små og store gardsbruk i hele landet

Staten følger opp Stortingets behandling av jordbruksmeldingen og tilbyr jordbruket en ramme på 410 millioner kroner. Dette er en større ramme enn for de avtalene staten har inngått med Norges Bondelag i 2015 og 2016.

Jordbrukets inntekstvekst fra 2014 til 2017 er beregnet til 18,1 prosent. Lønnsutviklingen for andre grupper i samme periode ligger an til å bli 7,1 prosent. Statens tilbud legger til rette for en videre inntektsvekst på 2,25 prosent fra 2017 til 2018. På grunn av overproduksjon har jordbruket i perioden 2015–2017 tapt inntekter på om lag 350 millioner kroner, som tilsvarer 2,2 prosentpoeng. Inntektsveksten kan dermed bedres betydelig ved bedre markedstilpassing. 

– Inntekstveksten i jordbruket har de siste tre årene vært dobbelt så høy som for andre grupper. Forutsatt bedre markedsbalanse gir statens tilbud jordbruket grunnlag for minst samme inntektsøkning som andre grupper fra 2017 til 2018. Markedsbalansen er jordbrukets eget ansvar og det er behov for samme moderasjon i jordbruksoppgjøret som i øvrige oppgjør, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell. 

Nett-tv Jordbruksoppgjøret 2017

Sjå sendinga her

Sjå sendinga her

 

Målprisene foreslås økt med 150 millioner kroner, som imøtekommer jordbrukets krav. Dette tilsvarer om lag 35 kroner i året pr. person, eller 60 kroner for en gjennomsnittshusholdning. Staten foreslår videre å øke budsjettstøtten med 177 millioner kroner, som er mer enn summen av økt budsjettstøtte i løpet av de tre siste årene. Utover dette er rammen finansiert med overførte midler fra 2016, kompensasjon for økt CO2-avgift og endret verdi av jordbruks-fradraget. 

Departementsråd Leif Forsell, Lars Petter Bartnes i Bondelaget og Merete Furuberg i Småbrukarlaget.
Departementsråd Leif Forsell, Lars Petter Bartnes i Bondelaget og Merete Furuberg i Småbrukarlaget. Foto: Landbruks- og matdepartementet.

Små og store gardsbruk i hele landet

I samsvar med Stortingets behandling av jordbruksmeldingen legger staten i tilbudet vekt på å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen (arbeidsdelingen mellom landsdelene) og gi muligheter for både små og store gardsbruk i hele landet. Dette er gjort ved å stimulere bruken av utmarksressursene, øke kornproduksjonen på arealer som er egnet til dette, styrke distrikts- og strukturtilskuddene til grasbasert husdyrhold og redusere støtten til grasbasert husdyrhold i kornområdene. Staten prioriterer å styrke mulighetene for vestlandsbøndene, og legger opp til en klar forbedring av inntektsmulighetene i produksjon av korn og frukt og grønnsaker.

Investeringsbehov

For å imøtekomme det store investeringsbehovet og bidra til målrettede tiltak som fremmer rekruttering, foreslår staten å prioritere midler til investeringer. Tilskuddsrammen foreslås økt med 55 millioner kroner. Dette er 5 millioner kroner mer enn jordbrukets krav. Unge bønder under 35 år blir prioritert ved fordeling av investeringsmidler.

Miljø og klima

Jordbrukspolitikken skal legges om i en mer miljø- og klimavennlig retning. Staten foreslår derfor en rekke tiltak for å bidra til å redusere utslippene per produsert enhet og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Det vil også bli gjort et betydelig arbeid innen forskning og kunnskapsutvikling, slik Stortinget understreker behovet for. Staten foreslår å øke satsen for tilskudd til grøfting av jordbruksjord til 1500 kroner pr dekar.