Jordkvaliteten i EU må bli bedre

• 75 prosent av jorda i EUs medlemsland skal ha en god og sunn standard i 2030 for matproduksjon, mennesker, natur og klima. Dagens nivå er ca. 35 prosent.
• For å nå doble jordkvaliteten fra dagens nivå må jordbruket redusere jorderosjonen, få mer organisk materiale i jorda, øke biologisk aktivitet i jorda og sørge for mindre jordpakking.
• Tiltakene vil være redusert gjødsling, mindre bruk av plantevernmidler, vekstskifte, mere naturlig jorddekke og mindre pløying.
• EUs landbrukspolitikk vil gjennom egne miljøprogrammer bidra til finansiering av tiltakene.
• I forskningsprogrammet Horisont Europa er det etablert et eget satsingsområde frem mot 2030 for å styrke jordkvaliteten.

1. Jordkvaliteten i EU

Over 80 prosent av EUs arealer brukes til jordbruksproduksjon og skogbruksproduksjon. Forvaltningen av disse arealene er svært viktige for å produsere sunn og god mat, redusere klimautslipp og skape arbeidsplasser, skriver landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør.

EUs forskningssenter (JRC) har beregnet at kun om lag 30 – 40 prosent av EUs jordarealer har en sunn og god standard på jorda.  Det er problemer med jorderosjon, for lite organisk materiale i jorda, tap av biologisk liv i jorda, jordpakking, forurensing av jord, forsalting, nedbygging av jord til boliger og infrastruktur og forørkning. Nedenfor gjengis status på faktorer som sier noe om jordas kvalitet i EU, basert på rapporter fra Kommisjonen og EUs forskningssenter (JRC).

Jorderosjon

Vannerosjon er hovedkilden til erosjon i Europa. Om lag 11,4 prosent av EUs territorie var moderat eller alvorlig berørt av vannerosjon i 2014. Det positive er at dette er lavere enn de 17 prosentene en registrerte rundt 2000 – tallet. For jordbruksarealet har nesten 1/3 av arealet erosjon høyere enn det bærekraftige nivået. 

Organisk materiale i jorda

Jordas innhold av organisk materiale kan bli redusert gjennom en kombinasjon av redusert tilføring og økt forstyrrelser i jorda. Pløying medfører eksempelvis lavere innhold av organisk materiale i jorda. Organisk materiale forsvinner også raskere i høyere temperatur. EUs forskningssenter mener at et lavt innhold av organisk materiale i jorda skader generelt fruktbarheten i jordsmonnet. Dyrket mark inneholder også betydelig mindre organisk materiale og organisk karbon enn grasarealer.

Reduksjon i det biologiske liv i jorda

En stor del av planetens biologiske liv er skjult nede i jorda. Dette livet reduseres imidlertid på grunn av intensivt landbruk, blokkering av jorda etter bygging av infrastruktur, erosjon, forurensing og jordpakking. Figur 1 nedenfor viser den potensielle risiko for det biologiske mangfoldet i EU (og Norge).

Figur 1. Potensiell risiko for det biologiske liv i EU (og Norge).

Figuren viser at moderat og høy risiko i sentrale deler av Europa, men lav og lav til moderat i Sverige, Finland, Norge, Skottland, deler av Frankrike og Portugal.

Jordpakking

Kvantifisering av jordpakking er problematisk, men EUs forskningssenter fant i en analyse ut at 23 prosent av det analyserte arealet hadde for sterk jordpakking. Skaden var størst rett under pløyd nivå. Årsaken til skadene skyldes bruk av for tunge maskiner på jordene.

2. Føringer for det videre arbeid

EUs «Green Deal», som ble framlagt av Kommisjonen i desember 2019, foreslår tiltak for økonomisk vekst og klimanøytralitet i 2050.  Riktig bruk av jorda er viktig for å nå klimamålene. Videre presenterte Kommisjonen sin "jord til bord strategi" og biodiversitetsstrategi i mai 2020. Alle disse planene, sammen med EUs nye landbrukspolitikk, foreslår tiltak som skal forbedre jordkvaliteten.

I det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, som skal gjelde for perioden 2021 – 2027, satses det også på et eget program knyttet til jord. Dette programmet er etablert i tillegg til oppdrag for å bekjempe kreft, tilpasninger til klimaendringer, grønne byer og beskyttelse av havene.

3. Foreslåtte tiltak for å forbedre jordkvaliteten

Redusert gjødsling

Et viktig tiltak for å bedre jordkvaliteten er å gjødsle mindre. EU har gjennom "jord til bord" – strategien en målsetting om å redusere tap av næringsstoffer med 50 prosent fram mot 2030. Dette betyr at bonden må sørge for en bedre balanse mellom tilført gjødsel og opptak av næringsstoffer i plantene.  Balanseindikatoren for næringsstoffer, som er beregnet av Eurostat, viste at i EU i 2020 tilføres det 50 kg N/ha og 2 kg P/ha mer enn det plantene trenger. Dersom produsentene klarer å redusere tapet av næringsstoffer med 50 prosent, mener også Kommisjonen at dette kan bidra til å redusere det totale forbruket av mineralgjødsel og husdyrgjødsel med 20 prosent.

I den nye landbrukspolitikken for 2023 – 2027 må alle bønder i EU utarbeide en egen gjødslingsplan og belage seg på å gå over til mer presise gjødslingsteknikker.  Medlemslandenes foreslåtte tiltak må også være en del av de nasjonale strategiplanene innenfor EUs felles målsettinger for landbrukspolitikken. 

Mindre bruk av plantevernmidler

I strategien fra "jord til bord", sies det også at bruk av kjemiske plantevernmidler bidrar til forurensing av jord, vann og luft, tap av biologisk mangfold og utryddelse av planter, insekter, fugler, pattedyr og amfibier. Kommisjonen har derfor foreslått at bruk av plantevernmidler skal reduseres med 50 prosent innen 2030. Dette skal skje ved revisjon av direktivet knyttet til bærekraftig bruk av plantevernmidler, bruke integrert skadedyrbehandling, og bruke sikrere alternative plantevernmidler.

Vekstskifte

Kommisjonen foreslår at det iverksettes rotasjon av vekster (vekstskifte). Dette vil bidra til å skape bedre vilkår for de ulike jordbruksvekstene, fremme fruktbarheten i jorda, minimere utviklingen av sykdommer og ugress, og sikre bedre styring av næringen i jorda. Rotasjon av vekster reduserer også tap av jord fra vannerosjon.

Jorddekke

Det anbefales at jorda dekkes så langt som mulig. Dette reduserer tap av næringsstoffer og utskylling av plantevernmidler og reduserer faren for jorderosjon.

Pløying

Det anbefales at det gjøres minst mulig pløying for å redusere jorderosjon. En får også en bedre jord med mindre jordpakking. Mindre forstyrrelser i det øvre jordlag reduserer også erosjon av jord på grunn av vann.

4. Økonomiske midler for å styrke jordkvaliteten

EUs nye landbrukspolitikk blir iverksatt 1. januar 2023. Kommisjonen, Rådet og Parlamentet holder for tiden på med sine trilogdrøftinger. Flere hovedspørsmål er derfor uavklarte. Det forventes likevel at disse tre instansene blir enige om å bruke 20 – 30 prosent av den direkte støtten til landbruket på et eget miljøprogram.

Av EUs landbruksbudsjett på ca. 520 mrd. kr årlig brukes 70 prosent som direkte støtte. 20 – 30 prosent av den direkte støtten betyr ca 70 – 110 mrd. kr årlig til det spesielle miljøprogrammet.   

Utformingen av miljøprogrammet skjer i et samspill mellom Kommisjonen og hvert enkelt medlemsland, men det legges opp til satsing på presisjonsjordbruk, kombinasjon av jordbruk/skogbruk, mer økologisk jordbruk og karbonfangst i jorda. Disse tiltakene vil være i tråd med de nevnte anbefalingene og bidra til at jorda får en bedre kvalitet.

5. EUs nye forskningsprogram for 2021 - 2027

EUs neste langtidsbudsjett er ikke endelig vedtatt, men det forventes at neste forskningsprogram, Horisont Europa, blir på 90 – 95 mrd. Euro i perioden 2021 – 2027.  I dette forskningsprogrammet er det bestemt at det skal tas tak i 5 spesielle oppdrag: Dette er klima, kreft, hav, kyst og innlandsvann, klimanøytrale, "smarte" byer og jord. Programmene går fram av presentasjonen nedenfor.

I EUs forskningsprogram vil det i neste periode bli brukt mer midler til innovasjon og mindre til grunnforskning. Hvor mye midler som blir avsatt til de fem spesielle oppdragene blir trolig avgjort i første halvdel av 2021, men et anslag er vel 5 mrd. Euro i perioden 2021 – 2027. Dersom fordelingen blir lik på de 5 oppdragene vil dette tilsi om lag 1 mrd. Euro, eller vel 10 mrd. kr i perioden 2021 – 2027 knyttet til jord.

Ut fra at kun 35 prosent av EUs jord er sunn nok, og EU har en målsetting om 75 prosent i 2030, er det viktig å få forskningsresultater knyttet til hva som virker og ikke virker, slik at en kan iverksette nødvendig tiltak de neste 10 år.

Et styre for hvert av de fem satsingsområdene, som har bestått av eksperter fra forskningsinstitutter, politikkutforming, sivilt samfunn og organisasjoner, har foreslått tiltak som etter hvert kan iverksettes. Styret foreslår at jordødeleggelsen reduseres kraftig, karbonlageret i jorda bevares på grasarealer og myr, og økes med 0,1 – 0,4 prosent pr år på dyrket jord, ingen netto nedbygging av jord og redusert jordforurensing, ved at økologiske jordbruksprodukter dyrkes på 25 prosent av alt jordareal i EU. Videre bør en iverksette tiltak for å redusere jorderosjon, forbedre jordstrukturen og redusere det globale fotavtrykket med 20 – 40 prosent på importerte jordbruksprodukter og tømmer.

6. Kommentar

EU har, gjennom den nye landbrukspolitikken og forskningsprogrammet Horisont Europa, store ambisjoner om å bedre jordkvaliteten kraftig fram mot 2030. En dobling i jordkvaliteten fram mot 2030 er ambisiøst, men viktig for at EU skal kunne produsere sunn og god mat på en bærekraftig måte. Medlemslandene i EU får dermed en viktig oppgave i å iverksette miljøtiltak, basert på EUs målsettinger, i sine nasjonale strategiplaner som blir det sentrale styringsinstrumentet i den nye landbrukspolitikken framover, rapporterer landbruksråd, Magnar Sundfør.

Forstørr bilde