Jubileumskonsert, musikkorpsenes år

Buen Kulturhus, Mandal

Takk for at jeg ble invitert hit i dag, dette er noe jeg har gledet meg til. Mandal er jo en ekte korpsby. Som dere vet har jeg selv spilt i Mandal musikkforening, og har mange gode minner fra den tida.

Den kløende korpsuniformen og de slitne føttene etter en dag med marsjering er bare et fjernt minne.

For det er de gode minnene og opplevelsene som sitter i, og jeg vet at denne konserten vil gjøre dem enda mer levende.

For sånn er det med musikk – det forsterker følelser og opplevelser.

 

Vi feirer Musikkorpsenes år.

Siden januar har korps over hele Norge vært med på å prege landet vårt med jubileumskonserter og show.

Det har tydeliggjort hva korps handler om, nemlig glede, samhold og stolthet.

 

Korps er samarbeid,

Korps er inkluderende, og

Korps er fellesskap.

 

Derfor er det herlig å se så mange entusiastiske korps-venner her i dag.

Fordi vi trenger en bred og solid korpsbevegelse.

Først og fremst fordi det er med på å spre glede, stolthet og mestringsfølelse hos de som deltar.

Det finnes ingen innbytterbenk for korpsene.

Det finnes ikke noe A- og B-lag.

Alle instrumentene følger de samme notene og man spiller den samme musikken.

Derfor er det heller ingen her som bare er musikere alene,

man er alltid et korps sammen.

Den følelsen er det flere hundre tusen mennesker som har kjent på.

Og gjennom disse hundre årene er det enda flere som har vært involvert i den store korpsfamilien.

 

Den andre grunnen til at korps er så bra er at det på sikt er en fantastisk rekrutteringsarena.

De aller fleste av blåserne i våre profesjonelle orkestre har en bakgrunn i lokale musikkorps.

Og jeg er sikker på at topp og bredde er med på å inspirere hverandre.

Skolekorpsene våre, for eksempel, de er jo først fremst et tilbud til musikkinteresserte barn, unge og voksne.

En mulighet til å prøve seg frem i musikalsk lek sammen med andre.

 

Men det er også arenaer for samhold, integrering og læring- og talentutvikling.

Det er den gleden som utgjør korpsbevegelsen og skaper stoltheten.

 

Og det er derfor denne bevegelsen er en så viktig del av det frivillige kulturlivet i landet vårt.

Hva hadde 17. mai vært uten korpsene? Det er ikke mulig å se – eller høre - for seg. Korpsene setter toner til festen.

Og vi ser at det ikke er bare musikantene i korpset – men også dem som står rundt – som uttrykker glede og stolthet på denne dagen. Bak hver korpsmusikant står det en stolt forelder eller to, som også har gjort sitt til at vi får korpsmusikk på nasjonaldagen.

 

Korps-mammaer har bakt boller og bidratt på dugnader og loppemarked. Korps-pappaer har strøket uniforms-skjorter og pusset instrument. Korps-søsken har holdt ut med nybegynner-øving med sure toner, og sett forvandlingen til mestring og søt musikk.

Korps-engasjement går ofte i arv, men kan også komme fra en vervelapp fra korpset og et ønske om å bli drilljente, trompetist eller trommeslager. Tine Thing Helseth var sju år gammel da hun begynte å spille i korps. Resten er musikkhistorie.

 

Korps er viktig fordi det er med på å gi barn og unge kulturell balast.

Korps er viktig fordi det kan lære barn og unge å mestre.

Og korps er viktig fordi det skaper glede og entusiasme.

 

Jeg ønsker dere lykke til med denne jubileumskonserten!

Nå gleder jeg meg til å bli med dere på denne festkvelden.

Til toppen