Julekalender 2015: Tradisjoner og nyskaping hånd i hånd

Den lyse og milde brunosten er fra den beste oppskriften i bygda. Den halvfaste og modne hvite geitosten er en vri av noen nytt, like fullt med lokale mattradisjoner i behold. Den takkebakte, tørkede pizzabunnen er sprøstekt og smaker av Napoli.

Gro i ostelageret.
Gro i ostelageret. Foto: © Dag Jenssen/Dyrskun

18 år gamle kjøpte Gro og Geir Hommo gården Raundalen på Øyfjell, i Vinje i Telemark. Den gang, i 1978, var det åtte sauer der. I dag har de 200 melkegeiter og 350 kje. Den gamle garasjen er bygd om. Nå er det gårdsysteri i første etasje og takkebakeri i overetasjen. 

– Min drøm har hele tiden vært å kunne leve av gården, skape arbeidsplasser – noe for neste generasjon å overta, og alt dette har skjedd! Sønnen vår Olav overtok i 2014, samtidig som jeg fortsatt jobber her, og vi har ytterligere tre ansatte. Vuk jobber i fjøset, Dragena i ysteriet og Anna i bakeriet, forteller Gro.

Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år en quiz med ett nytt spørsmål om lokalmat og lokale matprodusenter hver dag fra 1. til 24. desember. Du kan vinne flotte lokalmatprodukter. I tillegg til dagspremiene trekker vi også tre vinnere av gavekort for 2 personer, ett døgn (lørdag-søndag) med kost og logi hos enten Torbjørnrud Hotell, Lindesnes Havshotell eller Handelstedet Forvik. For å være med i denne trekningen må du ha deltatt og svart riktig på quizen alle dagene i kalenderen.

Verdig osteprodusent

Øyfjell er kjent for sin lyse, fete, milde og gode geitost. I dag er det Gro som lager denne, basert på oppskriften som hadde gått i arv i generasjoner. Da Gro og Geir kom til Øyfjell var det flere brunostsorter i bygda. Den beste lagte Agnes Trovatn. Det var denne Gro ønsket å føre videre. 

– Det tok tid å overbevise Agnes om at jeg var verdig å føre brunosttradisjonen videre, men fra den dagen hun bestemte seg for at jeg var den rette, har hun delt all sin kunnskap med meg. Hvert år er hun den første som får smake og godkjenne osten, sier Gro. 

Bygdas tradisjoner for hvit geitost var gått tapt før Gro og Geir kom til Øyfjell. Gro har gått på flere kurs og vært på studiebesøk hos bønder i innland og utland for å lære hvordan hun skulle gå frem for å produsere en kvalitetsost med stabil kvalitet. 

Geitost og pizza. Foto: Lega

Melkerester blir mat til killingene

Normalt starter kjeinga i januar, og i starten er melkerestene fra osteproduksjonen den viktigste føden til de nyfødte. 

Våren kommer ikke spesielt tidlig til Øyfjell, men i slutten av mai slipper geitene og killingene ut. Rundt midtsommer flytter både dyra og budeiene til støls, og blir der nesten tre måneder. Så sommerstid lages brunosten på stølen. 

I slutten av september sankes dyra inn og går i samlet flokk ned fra fjellet. Kjea hentes av Jens Eide slakteri, mens geitene går ut og inn av fjøset som de vil. De er veldig glade i å være ute, og utelivet vinterstid gjør nok at geitene holder seg friskere, men de produserer også mer underull. Så når våren kommer røyter de mye, og vi må fjerne underullen for ikke å få hår med i melkinga. 

Gro i full gang med ysting.
Gro i full gang med ysting. Foto: Ingebjørg Bø/TA

Fersk ost hver dag 

Lega betyr hvile, og navnet på stølen og varemerket til osten og bakervarene. Så mye hvile har det dog ikke blitt, for det har alltid vært mye å ta tak i. Stølen, som er pusset opp og har fått vei helt frem, ligger 930 moh. Driftshytta ligger enda lengre inn på fjellet, på 1050 moh. Totalt er eiendommen på 3300 mål, mye er fjell og vann. Selve gården ligger østvendt, 760 moh. 

Å yste ost er en helårssysselsetning på gården, og nesten hver eneste dag står Gro over ystekaret. I tillegg har hun en fast ukentlig bakedag, foruten til jul, når det bakes lefser nesten daglig. Ellers i året går det meste av bakedagen til kjevling og takkesteking av pizzabunner og knekkebrød.

Gro og Anette pakkerr geitost.
Gro og Anette pakkerr geitost. Foto: © Dag Jensen/Dyrskun