Historisk arkiv

Julekalender: Forsker på hvordan jorda påvirker klimaet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

NIBIOs forskningsprosjekt BalanC undersøker klimaeffektene av å erstatte gammel bjørkeskog med norsk gran som binder mye karbon. Når trær binder karbon reduseres utslipp av klimaskadelige gasser. Treplanting og treslagsskifte er derfor et viktig norsk klimatiltak.

Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år ein quiz med eit nytt spørsmål om landbruk- og matforsking frå 1. til 24. desember.
Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år ein quiz med eit nytt spørsmål om landbruk- og matforsking frå 1. til 24. desember. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Målinger viser at norsk skog lagrer karbon som tilsvarer nesten 70 prosent av det årlige norske utslippet av CO2. Karbonlagrene i trær har økt jevnt siden 1920-tallet. Økningen skyldes blant annet treplanting og treslagsskifte. Karbonlagring i trærne er derimot liten sammenlignet med hele skogøkosystemet. Jorda kan lagre tre til fire ganger så mye karbon som trærne.

– Norsk landbruk er avhengig av forsking og utvikling for å auke matproduksjonen, gje betre lønsemd til bonden og høg effektivitet over heile landet. Noreg har sterke forskingsmiljø som stadig gjev ny kunnskap og legg difor eit viktig grunnlag for å auke konkurransekrafta og handtere utfordringar i framtida, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Prosjektets mål er å øke opptaket av karbon og den langsiktige karbonlagringen i skogen. Langs hele Vestlandet skal forskerne finne bjørk- og granskog som kan gi kunnskap om karbonlagring. De skal også samle data om langtidseffektene skogplanting gir på sikt. Lagrene av jordkarbon i skogøkosystem på Vestlandet regnes å være blant de største i Skandinavia, og jorda antas å lagre tre ganger mer karbon enn vegetasjonen. Skogsjord kan dermed være et langtidslager og en stor utslippskilde for karbon. Det fireårige forskningsprosjektet har et totalbudsjett på 10 millioner kroner og er finansiert av Norges forskningsråd.