Julekalender: Ny kunnskap for norske kornprodusenter

Forskningsprosjektet ØKOKORN har undersøkt næringsforsyning til økologisk korn og bekjempelse av flerårig ugras. Nå viser resultatene at økologisk korn kan gjødsles med organiske gjødselkilder uten husdyr på gården. Forskerne peker på at vi har kommet langt innen mekanisk kontroll av flerårig ugras. Resultatene er viktige både for økologisk og annen korndyrking.

Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år ein quiz med eit nytt spørsmål om landbruk- og matforsking frå 1. til 24. desember.
Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år ein quiz med eit nytt spørsmål om landbruk- og matforsking frå 1. til 24. desember. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Forskergruppen har testet flere mekaniske løsninger som gir god kontroll av ugrasarter. Ved å utnytte kunnskap om biologien til de forskjellige ugrassortene, kan man velge ulike tiltak ut fra hvilket ugras som dominerer. Ugrassorten kveke bekjempes for eksempel best med en kombinasjon av tiltak om høsten, kombinert med harving og spesialharv  før såing om våren. Forskerne understreker viktigheten av at forsøk med bekjemping av flerårige ugras må pågå over flere år. Effekten av ulike tiltak varierer fra år til år, og påvirkes av været. Flere av forsøkene i prosjektet ville gitt helt andre konklusjoner dersom de hadde hatt en varighet på ett eller to år.

– Norsk landbruk er avhengig av forsking og utvikling for å auke matproduksjonen, gje betre lønsemd til bonden og høg effektivitet over heile landet. Noreg har sterke forskingsmiljø som stadig gjev ny kunnskap og legg difor eit viktig grunnlag for å auke konkurransekrafta og handtere utfordringar i framtida, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Målet med prosjektet er å tilegne seg kunnskap for å sikre høyere og stabile kornavlinger på husdyrløse økobruk. Forskerne kartlegger effektive metoder for ugrasbekjempelse og god næringsforsyning.  Det er også gjennomført studier på hvordan tiltakene påvirker forekomsten av kornsykdommer, og det er sett på økonomiske aspekter ved ulike behandlinger og miljøeffekter. Det 5-årige prosjektet har involvert fem avdelinger i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk Landbruksrådgiving, Høgskolen i Hedmark, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Aarhus Universitet.