Kan folkefinansiering bidra til finansiering av klimatiltak i landbruket?

– Klimatiltak på gårdsnivå er viktig for å redusere klimagassutslippene fra matproduksjonen, utnytte ressursene på en god måte og sikre et bærekraftig jordbruk. Folkefinansieringen vil både kunne være et viktig økonomisk bidrag til dette arbeidet, men kan også styrke forståelsen for og interessen for jordbruk blant interesserte privatpersoner, i tråd med ambisjonene for urbant landbruk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Folkefinansiering, eller crowdfunding på engelsk, er når flere bidragsytere går sammen om å støtte et prosjekt. Folkefinansieringsmarkedet i Norge er voksende, men det er fortsatt et ukjent virkemiddel i klima- og landbrukssammenheng. 

I samarbeid med en gruppe næringspartnere fra reiselivet, landbruket og finanssektoren, har forskningsinstituttet RURALIS undersøkt bøndenes interesse for å delta i et lokalt folkefinansieringsprogram, og privatpersoners villighet til å betale for lokale, folkefinansierte klimatiltak. Prosjektet COOLCROWD har også undersøkt det juridiske rammeverket for et lokalt folkefinansieringsprogram for klimatiltak i Norge. Prosjektet konkluderte blant annet med at folkefinansiering kan være et godt virkemiddel for å finansiere lokale gårdbrukeres klima- og landbruksstiltak, men at det krever at en har jevn og god kommunikasjon og bygger et forhold til de som gir støtte. 

Prosjektet er finansiert gjennom KLIMAFORSK-programmet i Forskningsrådet og ble gjennomført i perioden mars 2017 til april 2021. Prosjektgruppen har bestått av Ruralis, Universitetet i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole, Handelshøyskolen BI, NORSØK og en rekke internasjonale partnere (Eindhoven University of Technology (TU/e), University of Western Australia (UWA) og University of Otago (CSAFE)). 

• Les mer om prosjektet COOLCROWD 

Forstørr bilde

Jordbruket spiller en viktig rolle i det grønne skiftet 

Jordbruket gir opphav til utslipp av klimagasser, som for eksempel metan. Samtidig er jordbruket sentral i det grønne skiftet, gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar biobasert drivstoff. I 2019 ble jordbruket den første næringen til å inngå en intensjonsavtale med regjeringen om å arbeide for å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon fra jordbruket. Jordbruket forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2 i perioden 2021-2030. Dette er et viktig steg i å nå målet i Parisavtalen om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. 

• Les mer om klimaavtalen mellom regjeringen og jordbruket