Kapitaltilgang og kommersialisering av forskning

Statssekretær Dilek Ayhans innlegg ved lansering av nytt investeringsfond, Trondheim, 15. januar 2014

*Sjekkes mot framføring*

La meg begynne med å gratulere dere – SINTEF, Sparebank1 Midt-Norge og European Investment Fund – med etableringen av et nytt investeringsfond forankret her i Trondheim.

At det skjer her på SINTEF og her i Trondheim er selvfølgelig ikke tilfeldig.

For det første er det en faglig anerkjennelse at SINTEF har fått tilslag på sin søknad til European Investment Fund. Det beviser at SINTEFs fagmiljøer er høyt anerkjent i Europa.

For det andre har SINTEF over tid vist seg dyktige på kommersialisering.
De siste 20 årene har rundt 100 bedrifter – med rundt 2000 ansatte – sprunget ut av SINTEF-miljøet.

Gjennom sitt nære samarbeid med NTNU lykkes SINTEF gang på gang med å trekke gode ideer med kommersielt potensial ut fra universitetskontorene og inn i kapitalmarkedene.

Som kjent: Én ting er å finne frem til de gode idéene.
Men skal man lykkes med kommersialiseringen trenger man også tilgang på kapital og forretningskompetanse.

Da trengs en tett kobling mellom forskning og næringsliv – slik det ofte er her i Trondheim.

Trondheim seiler nå opp som en viktig finansierings- og kommersialiseringsby.

• Her finner vi Investinor og SIVA.
• Vi finner et solid finansmiljø, med aktører som Sparebank1 Midt-Norge i spissen.
• Og før jul i fjor ble ProVenture Management i Trondheim gitt ansvaret for å forvalte ett av to nyopprettede såkornfond – hvor staten skyter inn opp mot 500 millioner kroner.

Her finner vi en komplett kjede av finansieringstilbud.
Dette er selvfølgelig viktig for store og små selskaper som trenger kapital, men det er også viktig for Trondheim som en sterk næringslivsby- og teknologiby.

***

Dette nye investeringsfondet bidrar til dette. Og for å si det som det er:
Dette fondet er et skikkelig kinderegg.

I fondet SINTEF Venture IV kobles tre momenter jeg har stor sans for: internasjonalisering,
miljøteknologi, og;
en slags offentlig-privat samarbeid om finansiering.

For det første: Internasjonalisering.

Som dere vet er det slik at det aller meste av den vitenskapelige produksjonen og teknologiutviklingen skjer utenfor Norge.

Derfor er internasjonalt samarbeid viktigere enn noen gang. Det styrker kvaliteten i norsk forskning og teknologiutvikling, og det gir tilgang til nettverk og kunnskap.

Derfor må vi være ”på” i prosessene som pågår i Europa.
Neste måned reiser jeg selv til Brussel blant annet å møte sentrale forskningskontakter der.

Norge har tradisjon for å delta i de europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammene.

I desember var jeg med og lanserte Norges deltagelse i Horisont 2020-programmet.

Et av mine budskap der var at når Norge deltar i disse programmene, så må vi være flinke til å utnytte mulighetene disse programmene gir.

Når vi investerer i disse programmene, så forventer vi at norsk næringsliv griper mulighetene. På dette området er det mange som må bli flinkere!

SINTEFs samarbeid med European Investment Fund er et eksempel til etterfølgelse.

EIF gir tilgang til fagmiljøer vi ikke har i Norge – til europeiske nettverk, til kompetanse og kunnskap om markedstilgang i våre største eksportmarkeder.

I retur bidrar SINTEF med norsk høyteknologi i verdensklasse. 

***

Den andre delen av kinderegget handler om at dette fondet legger vekt på miljøteknologi.

Denne regjeringen går inn for å styrke satsingen på miljøteknologi.
Det er flere grunner til dette.

For det første fordi det bidrar til at vi når våre mål på miljøområdet.
Men også fordi miljøteknologi kan være bra business.
Å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi kan styrke norske bedrifters konkurranseevne.

Med en rekke sterke fagmiljøer på energi- og miljøområdet har Norge – og Trondheim – har gode forutsetninger for å hevde seg på dette området.

Derfor trapper vi opp satsingen på miljøteknologi.

I budsjettforliket i høst ble Regjeringen enig med samarbeidspartiene om å styrke Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 30 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen.

***

Den tredje delen av kinderegget handler om samarbeid om finansiering.
Dette fondet er et godt spleiselag.

Jeg har snakket om europeiske nettverk og kompetanse og om SINTEFs høyteknologi.

Men la meg også få understreke hvor bra jeg synes det er at Sparebank1 Midt-Norge er med på laget. For vi trenger mer privat kapital på banen i Norge.


Staten kan bidra med kapital for å avlaste risiko og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet, og den kan bidra med penger inn i internasjonale samarbeidsprogrammer.

Men det private næringslivet må selvfølgelig spille hovedrollen.

Det private næringslivet har kompetanse, insentiver og markedskunnskap som staten ikke har.

Ved at Sparebank1 Midt-Norge er med sikres både en lokal forankring og viktig forretningsmessig kompetanse inn i investeringsfondet. Dette er viktig!

***

I slutten av november skrev E24 om at svenskene blar opp tre ganger så mye som Norge gjennom venturekapital.

Det kan være en sannhet med modifikasjoner:
• I en undersøkelse World Economic Forum[1] gjennomførte i 2013 oppgis Norge å være det landet det er enklest å få lån og venturekapital i, etter Israel.
• Og statistikk fra OECD viser at tilgangen på venturekapital er på linje med land vi liker å sammenligne oss med.

Dette er et godt bakteppe, selv om vi kan være enige i at tilgangen på kompetent kapital de siste årene har vært en utfordring for unge bedrifter med vekstpotensial i Norge.

Denne regjeringen kommer til å fortsette arbeidet med å utvikle tilbudet til unge innovative vekstbedrifter.

21. november i fjor valgte Innovasjon Norge ut Alliance Venture Spring i Oslo og – som jeg nevnte innledningsvis – ProVenture Management i Trondheim som forvalter de to nye såkornfond.

Disse fondene to vil fokusere på prosjekter innen henholdsvis energi og IKT.

Fondene skal nå hente privat kapital, og jeg forventer at de skal kunne gjøre sine første investeringer sommeren 2014.

I fortsettelsen vil vi jobbe målrettet med å:

• Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.

• Vi vil styrke ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge

• Vi skal gå gjennom virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.

• Vi vil videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. Der vil vi prioritere de landsdekkende ordningene.

• Og vi skal selvfølgelig være ydmyke og lære av erfaringer andre land har høstet.

***

For å summere opp:
Et nytt investeringsfond for miljøteknologi gir nye muligheter til å få på beina bedre løsninger på framtidens utfordringer.

Men det er mer en det:
Jeg begynte med å nevne at SINTEF gjennom sitt kommersialiseringsarbeid har skapt 100 nye selskaper med om lag 2000 ansatte.

Og et nytt investeringsfond handler også om dette:
Å gjøre om gode ideer til håndfaste arbeidsplasser.

Jeg vil ønske dere alle – SINTEF, Sparebank1 Midt-Norge og European Investment Fund – lykke til med dette. Jeg håper på mange suksesshistorier fra SINTEF Venture IV!

Tusen takk for oppmerksomheten.