200-årsdagen for Kielfreden

Kiel, 14. januar 2014

- Jeg ønsker å si takk til Schleswig-Holstein og til Kiel for åpenhet og for vennskap, for gjestfrihet og for det gode samarbeidet, og det gode vertskapet for denne flotte markeringen. Jeg synes det er flott at en del av Grunnlovsjubileet skjer her i Kiel, i Schleswig-Holstein, i Tyskland, sa statssekretær Bård Glad Pedersen i sin tale i Kiel 14. januar 2014.

 Sjekkes mot fremføringen

Landtagspresident,
minister-President,
borgermester,
stortingspresident,
Kjære venner av Tyskland og Norge

Her i Kiel, i januar 1814, fikk Norge en mulighet.

En mulighet til å vende det som var en provokasjon mot det norske folk til en vei mot norsk selvstendighet.

«Da budet om freden kom, ble alle nordmenn sinte […]», siteres overlærer Raabe.

«Det fantes ikke én nordmann som ville finne seg i at hans fædreland ble gitt som en provins fra en konge til en annen» (Overlærer H. Raabe, Formann i norsk lærerforening, 1914).

«En flokk kveg», som vi så kjent ble kalt; det ble for drøy kost for nordmenn.

Gnisten til den norske selvstendighetstanken var tent. 

I 1814 ble det nye Norden til. Norge ble skilt fra Danmark og nye grenser ble dratt mellom Danmark og datidens Schleswig-Holstein.

Og for Norge, var 1814 det året da grunnlaget ble lagt for vår selvstendighet.

Vi fikk en unik mulighet til å skrive vår egen grunnlov.

En plattform, som vi gjennom 200 år har bygget vår identitet og våre verdier på.

For hvordan defineres et lands identitet?

Hvordan skapes tilhørighet?

Hva er det som samler et folk?

Jakten på en felles historie, en felles overbevisning, et felles prosjekt - det skaper samhold mellom mennesker.

Eller motsatt: Fravær av en slik felles plattform kan skape splittelse og rivning mellom et folk.

Den 17. mai 1814 la Norge grunnlaget for å bli et selvstendig og demokratisk land.

Med en egen grunnlov og en valgt konge.

Det er vel få norske tradisjoner som vi er mer stolte av, eller som gir oss mer positiv oppmerksomhet internasjonalt, enn vår 17. mai. Og ikke bare at vi feirer vår nasjonaldag.

Ikke bare at vi feirer at vi undertegnet Grunnloven på Eidsvoll i 1814.

Nei, ikke minst så er det måten vi feirer på.

Det er ingen militær parade.

I stedet fyller barn og unge gatene med sine flagg og nasjonaldrakter – noen med hijab.

Slik viser Norge sin styrke, sin tro på framtiden og de kommende generasjoner.

På 17. mai feirer vi demokrati og ytringsfrihet.

Og visshet om at konflikter kan løses på fredelig vis.

I dag, når vi markerer Kielfreden og starter feiringen av Grunnlovsjubileet, så feirer vi også innledningen til 200 år med vennskap mellom de skandinaviske landene.

Jeg vil takke for at den danske nestformann i Folketinget som er her og den svenske ambassadøren, likeså.

Mye har endret seg på disse 200 årene.

Og verden har aldri vært i så rask endring som den er nå.

Vi er stadig mer avhengige av hverandre.

Det som skjer andre steder i verden har direkte innvirkning på oss, uavhengig av geografisk avstand.

Regionene får større betydning enn tidligere, innen handel, kulturelt samarbeid, utveksling av tjenester og reiser for personer.

Samarbeidet i Europa er et godt eksempel.

Vi ser det også i Asia, i Afrika – og i Norden.

Rundt i verden er det stor interesse for Norden.

Mange spør seg: Hvordan har disse landene, som tidligere ofte har ligget i krig og konflikt med hverandre, fått etablert så tett samarbeid på så mange områder?

Igjen kan vi se tilbake på den plattformen som ble etablert i 1814.

I løpet av noen få måneder på våren fikk vi et mulighetenes vindu til å skrive vår egen grunnlov, og mange etterkommere etter dem som var der, er her i dag.

Inspirert av datidens strømninger i Europa og Amerika, med sine prinsipper om folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.

Disse ble skrevet inn i den norske grunnloven som sentrale verdier for Norge og for oss.

Verdier som fremdeles er viktige, og som utgjør selve grunnsteinen i vårt demokrati.

De bidrar til å sikre rettferdighet, utvikling og velferd.

Et sikkerhetsnett for dem som trenger det.

Muligheter for alle.

Et inkluderende arbeidsliv og bærekraftig vekst og verdiskapning.

Verdiene i Grunnloven skaper et solid fundament.

Ikke bare i vårt eget samfunn, men også i vårt globale internasjonale arbeid.

For fred, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og menneskerettigheter. Verdier som det er like viktig å jobbe for i dag som for 200 år siden.

Det er nettopp disse felles verdiene som knytter sammen de europeiske land, som gjør at vi i dag står hverandre så nær.

Og vi bidrar sammen til å videreutvikle dette gjennom FN og andre globale samarbeidsarenaer.

De tette båndene mellom våre land forsterkes av vår geografiske nærhet.

Her i Tyskland finner vi våre naboer, venner og viktigste handelspartnere.

Ingen andre steder knytter våre land så tett sammen geografisk og kulturelt som nettopp her i Schleswig-Holstein.

Kiel er for mange inngangsporten til det europeiske kontinentet.

Hundrevis av norske turister ankommer Kiel hver dag.

Det har jeg selv gjort sammen med min familie, som så mange andre nordmenn.  

Her i Kiel blir Nord-Tyskland og Norge brakt sammen. Ikke bare av en ferjeforbindelse, men ikke minst av politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid.

Et godt eksempel er det sterke regionale samarbeidet med Østlandsregionen, som har mange representanter her i dag.

På den globale arenaen står også Norge og Tyskland hverandre veldig nær.

Vi samarbeider tett på en rekke områder. Som energi, nedrustning og ikke-spredning, handel, utvikling og i det høye nord.  

Derfor er utviklingen i Tyskland og vårt forhold til dere så viktig for norske interesser.

Vi takker den tyske regjeringen og det tyske folk for det engasjementet og den åpenheten dere viser Norge.

Det var helt naturlig at statsminister Erna Solberg valgte Berlin for sin første utenlandsreise, og i dag er utenriksminister Børge Brende i Berlin for samtaler med sin nye tyske kollega. Jeg ønsker å si takk til Schleswig-Holstein og til Kiel for åpenhet og for vennskap, for gjestfrihet og for det gode samarbeidet, og det gode vertskapet for denne flotte markeringen. Jeg synes det er flott at en del av Grunnlovsjubileet skjer her i Kiel, i Schleswig-Holstein, i Tyskland.  

 ----

Jubileumsåret 2014 stimulerer oss alle til refleksjon, engasjement og deltakelse i demokratiske prosesser.

Markeringen i dag og vår egen feiring av den norske Grunnloven gir oss anledning til å skape debatt om demokratiets fremtidige utfordringer.

Den norske Grunnloven har gjennom 200 år vært et foregangsdokument for mange land verden over.

Grunnlovens prinsipper og vår erfaring fra tiden etter Kielfreden har gitt oss forutsetninger for å bidra internasjonalt. Til fred og forsoning, fremme av menneskerettigheter, til demokratiutvikling og til støtte for sivilt samfunn.

Og ikke minst: til å dele vår viktigste erfaring:

Nemlig at en felles overbevisning, et felles prosjekt, det som skaper identitet og samhold mellom mennesker, er nettopp fravær av krig.