Kjønnslemlestelse i Norge – En kartlegging

Institutt for Samfunnsforskning (ISF) har kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. Og om avvergelsesplikten blir brukt, om opplysningsplikten til barnevernet blir brukt og hvordan få økt kunnskapsgrunnlag for langsiktige og effektive tiltak mot kjønnslemlestelse.

Kartlegging av omfang av kjønnslemlestelse er utført på to måter:

• En analyse av SSBs befolkningsstatistikk av jenter under 20 år fra seks afrikanske land der kvinnelig kjønnslemlestelse er mest utbredt.
  
• En kartleggingsundersøkelse der de har summert tilfeller av kjønnslemlestelse kjent gjennom barnevernet og et strategisk utvalg helsestasjoner, skoler og barnehager, legevakter, barneavdelinger og gynekologiske poliklinikker/fødeavdelinger.

Det er innrapportert til ISF 15 tilfeller av påvist kjønnslemlestelse, fem i 2006 og ti i 2007. ISF konkluderer med at antallet er lite i forhold til størrelsen på den aktuelle aldersgruppen (3 800 jenter) Det er rapportert til ISF111 bekymringsmeldinger i løpet av de to siste årene fra barnevernet og fra helsestasjoner, skoler, barnehager og sykehusavdelinger. Flertallet av bekymringene gjelder avverging. Bekymring med etterfølgende samtale med foreldre kan ha virket preventivt. Med få unntak er sakene henlagt etter nærmere undersøkelser fordi bekymringene er grunnløse.

De berørte og organisasjonene som er blitt intervjuet mener at omfanget av kjønnslemlestelser er langt mindre enn det den offentlige debatten kan gi inntrykk av. Men de sier det er vanskelig å anslå hvor mange som viderefører tradisjonen. De færreste av de intervjuede kjenner til tilfeller selv, men kan ikke se bort fra at det skjer. Det antas at mange har sluttet med praksisen, og at det er all grunn til å lytte til de berørte grupper for å finne hensiktsmessige tiltak i det videre arbeidet.

- Vi har gjennom denne rapporten fått et bilde av kjent tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge. Vi kan ikke akseptere at jenter blir kjønnslemlestet. Anbefalingene i kartleggingen vil bli fulgt opp gjennom det videre arbeidet med handlingsplanen, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Bruk og forståelse av avvergelsesplikten og opplysningsplikten til barnevernet:
Institutt for samfunnsforskning har også sett på regelverk og veiledningsmateriell om opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten i sin studie. Helsestasjonene er de som i størst grad opplever at bestemmelsen om avvergelsesplikt er klar, mens barnehagene er de som opplever bestemmelsen mest uklar. Opplysningsplikten til barnevernet oppfattes klarere enn avvergelsesplikten av samtlige instanser.

Synspunkter på obligatoriske kliniske underlivsundersøkelser av jenter:
Flertallet i intervjuundersøkelsene og ISF selv er skeptiske til at tvungne underlivsundersøkelser er et treffsikkert tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse. ISF anbefaler at det innhentes erfaringer med selektiv underlivsundersøkelser hvor det er mistanke om at omskjæring er gjennomført for å utvikle rutiner for medisinsk undersøkelse, samt utnytte skolehelsetjenestens potensial for å informere elever om kjønnslemlestelse og handlingsstrategi for å forebygge dette.

ISF konkluderer med at opplysningsarbeid virker, kunnskap om helse og anatomi virker, mobilisering i miljøene virker, utdanning virker, teologisk kompetanse virker og lovverket virker.

- Det er positivt å få kartlagt at holdningsendringer er på gang og at utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge antas å gå ned. Vi må støtte opp om de berørte gruppers arbeid og motivasjon for endring, og jeg vil berømme ildsjeler i miljøene og blant faggruppene som arbeider for at denne utviklingen skjer, uttaler helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.