Lettvint "avsløring"

Artikkel i Klassekampen, 11. juni 2015

Klassekampen forsøker 9. juni å lage en nyhet av norske posisjoner for liberalisering av finansielle tjenester i Tisa-forhandlingene. Dette er i beste fall gammelt nytt, skriver statssekretær Morten Høglund.

Det er hverken en overraskelse eller nytt at Norge støtter liberalisering av det internasjonale tjenestemarkedet for finansielle tjenester. Dette er kjent fra informasjon som er lett tilgjengelig på regjeringen.no. Norges posisjon i Tisa-forhandlingene bygger på samme posisjoner som i Gats-forhandlingene (Doha-runden).

Oppslaget i Klassekampen har tre påstander om posisjonene knyttet til finansielle tjenester som må korrigeres:

  1. Norge går inn for en frys-klausul som vil hindre strengere regler enn man har ved avtaleinngåelse.
    Ja, vi går inn for at den samme frys-klasusulen som allerede finnes i Gats Understanding on Financial Services blir en del av Tisa. Dette er altså ingen ny forpliktelse. Det er videre feil at den hindrer strengere regler, den hindrer kun mer forskjellsbehandling i tilgangen til et marked.
  2. Norge vil at internasjonale finansforetak skal ha fri adgang til å selge avanserte finansprodukter.
    Ja, vi går inn for likebehandling og skiller ikke mellom utenlandskeide og norskeide foretak som er etablert i Norge. Dette er det samme som følger av Gats som vi allerede er forpliktet av. Men norske myndigheter kan fortsatt regulere markedsføring av finansprodukter på det norske markedet så lenge reglene gjelder for alle.
  3. Norge støtter at finansbransjen fritt skal dele informasjon over landegrensene.
    Ja, vi støtter at den samme informasjonsflytbestemmelsen som i dag er en del av Gats blir en del av Tisa-forpliktelsene. Denne regelen innebærer ikke fri flyt, men har unntaksbestemmelser som lar hver enkelt part stå fritt til å ha regler knyttet til blant annet personvern.

For flere av disse påstandene legges det til at Tisa vil begrense myndighetenes evne til å regulere markedet. Dette er ikke riktig. Her blander man sammen tiltak som skaper forskjellsbehandling i adgang til et marked og tiltak som regulerer markedet og som gjelder for alle. Som i Gats, vil vi beholde muligheten til å endre eller innføre nye reguleringer.

Det er ingen eksempler siste 20 år på at Gats-forpliktelsene har begrenset mulighetene til å treffe tiltak som vi mente var riktige. Finanskriseutvalget har ikke funnet slike eksempler og har ikke anbefalt at Gats-forpliktelsene modifiseres.