Klageavgjørelser om CO2-kompensasjon

Klima- og miljødepartementet gir medhold i klagene fra flere bedrifter om kompensasjon for økte strømutgifter som følge av EUs kvotesystem, mens andre ikke tas til følge.

EUs kvotehandelssystem har gjort det dyrere å produsere strøm. CO2-kompensasjonsordningen for industrien skal kompensere industrivirksomheter for økte strømpriser etter innføringen av kvotehandelssystemet. Ordningen er regulert i forskrift og bygger på EUs retningslinjer for CO2-kompensasjon. Ordningen omfatter 15 industrisektorer, herunder aluminium, ferrolegeringer, treforedling og kjemiske produkter. Egenkraft og langsiktige kraftkontrakter inngått før 2005, året da kvotehandelssystemet ble etablert, er ikke omfattet av ordningen.

Miljødirektoratet fattet i desember 2013 vedtak om kompensasjon for 43 virksomheter som er omfattet av CO2-kompensasjonsordningen. Ni selskaper (tretten virksomheter) klaget på vedtakene.

Klagene fra Hunton Fiber AS og Huntonit AS ble tatt til følge i oktober 2014.

Klima- og miljødepartementet har nå også vedtatt at klagene fra Alcoa Norway ANS, Elkem AS, Eramet Norway AS og Tizir Titanium & Iron AS også tas til følge.  

Klagene fra Norske Skog Saugbrugs AS, Sapa Profiler Magnor AS og MM Karton Follacell AS tas ikke til følge.

- Dette har vært krevende saker å avgjøre. Sakene gjelder ulike problemstillinger og er vurdert grundig opp mot regelverket for ordningen, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Alcoa, Elkem, Eramet og Tizir Titanium&Iron

Miljødirektoratet reduserte kompensasjonen til Alcoa, Elkem, Eramet og Tizir Titanium&Iron på grunn av at kraftforbruket til virksomhetene dekkes av kraftkontrakter inngått før 2005 – før etableringen av kvotehandelssystemet.

Kraftkontrakter som er inngått før 2005 kan imidlertid gi rett til kompensasjon dersom de er videresolgt på markedsvilkår etter 2005. Virksomhetene med kontrakter har skiftet eiere etter 2005. Hovedspørsmålet i saken har vært om eierskiftene må føre til at kompensasjonen ikke skal reduseres. Klima- og miljødepartementet er enig med klagerne i at eierskiftene innebærer videresalg av kontraktene på markedsvilkår, og at kompensasjonen derfor ikke skal reduseres.

Norske Skog Saugbrugs

Miljødirektoratet reduserte virksomhetens kompensasjon på grunn av kraftkontrakter inngått før 2005. Spørsmålet i saken har vært om Norske Skog innen 14. mai 2012 hadde besluttet å erstatte den gamle kraftkontrakten med en ny kontrakt. Denne datoen utgjør skjæringstidspunktet i forskriften, dvs. tidspunktet da det ble offentliggjort at kompensasjonsordningen skulle innføres i Norge.

Departementet er enig med Miljødirektoratet i at klagen fra Norske Skog ikke kan tas til følge. Departementet har ikke hatt grunn til å bestride at virksomhetens hadde som intensjon å erstatte den gamle kraftkontrakten med en ny kontrakt, men Norske Skog har ikke etter departementets oppfatning lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon på at det innen 14. mai 2012 var truffet en endelig beslutning om at den gamle kraftkontrakten skulle erstattes.

Sapa Profiler Magnor

Miljødirektoratet har redusert kompensasjonen til virksomheten ettersom Sapa Profiler Magnor pr. 14 mai 2012 – skjæringstidspunktet i forskriften – tilhørte Hydro-konsernet, som eier egenkraft og langsiktige kraftkontrakter inngått før 2005. Sapa Profiler hadde dermed til en kraftkontrakt fra før 2005 på skjæringsdatoen. Departementet er derfor enig med Miljødirektoratet i at klagen fra Sapa Profiler Magnor ikke kan tas til følge.

MM Karton Follacell

Miljødirektoratet reduserte virksomhetens kompensasjon for støtteåret 2013 på grunn av at virksomheten har hatt en vesentlig lavere produksjon i 2013 sammenlignet med den historiske referanseproduksjonen som skal legges til grunn for kompensasjonsberegningen. Virksomheten har hatt produksjonsstans første halvår i 2013, og virksomheten mener det er urimelig at de blir avkortet for produksjonsstans i et tidsrom hvor ordningen fremdeles ikke var etablert. Departementet er enig med Miljødirektoratet i at klagen fra Follacell ikke kan tas til følge. Beregningsmetoden for kompensasjon er klart regulert i forskriften. Unntak fra forskriftens beregningsmetode ville stride med EUs retningslinjer for CO2-kompensasjon.