Klarere grenser for tvang på rusfeltet

Dagens forskrift om rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for rusbehandling er utdatert og skal erstattes av en ny. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovverket før den nye forskriften vedtas.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor mindre endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Samtidig foreslås mindre endringer i reglene om rusmiddeltesting i psykisk helsevernloven.

Utkastet til ny forskrift slår fast at tvang og restriksjoner skal innskrenkes til det strengt nødvendige. Så langt det er mulig, skal det tas hensyn til pasientens eller brukerens syn. Tvang bare skal benyttes når fordelene oppveier ulempene.

Forskriften skal omhandle alle offentlige og private institusjoner som tilbyr behandling for personer med rusmiddelproblemer, både i spesialisthelsetjenesten og på kommunalt nivå.

Forskriftsutkastet er laget i samråd med representanter for berørte institusjoner og brukerorganisasjoner.

Lovforslaget åpner for rutinemessig kontroll av person og eiendeler ved ankomst til behandlingsinstitusjonen.

Det foreslås også at andre typer rusmiddeltesting enn urinprøver skal bli tillatt. Nyere metoder, som for eksempel testing av spytt, vil kunne være mer hensiktsmessige. Det foreslås derfor teknologinøytrale regler.

I dag er det fylkesnemnda som vedtar adgang til rusmiddeltesting av tvangsinnlagte pasienter. Denne myndigheten foreslås overført til institusjonene, som har bedre forutsetninger for å vurdere behovet overfor den enkelte pasient. Rusmiddeltesting uten samtykke skal fortsatt bare kunne benyttes overfor tvangsinnlagte pasienter.