Historisk arkiv

Klarspråkprisen 2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

- Jeg har bestemt at prosjektet ”Klart språk i staten” skal forlenges i ytterligere to år, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud før hun delte ut Klarspråkprisen 2010 til Utlendingsdirektoratet.

- Jeg har bestemt at prosjektet ”Klart språk i staten” skal forlenges i ytterligere to år, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud før hun delte ut Klarspråkprisen 2010 til Utlendingsdirektoratet. 

Utdelingen av Klarspråkprisen 2010 ble overført på nett-tv, se opptak av sendingen.

Med forbehold om endringer under fremføring:

 

Kjære klarspråkere!

Det er en glede for meg å få dele ut statens klarspråkspris for 2010. Siden dette er andre året på råd hvor prisen deles ut, har vi vel lov til å kalle det en tradisjon?

Det er to år siden vi startet prosjektet ”Klart språk i staten”. Mye har skjedd på disse to åra. Bare det siste halve året har det skjedd veldig mye. Jeg syns det er ekstra gledelig at stadig flere departementer jobber bevisst for klarere språk i sine dokumenter. Jeg vet at både Difi og Språkrådet har det hektisk med å følge opp alt som foregår rundt omkring i de statlige virksomhetene. De gjør en strålende jobb og fungerer som utmerkete ildsjelder i dette viktige arbeidet. De fortjener en stor takk i dag. Jeg har jo vært så heldig at jeg har vært litt rundt på besøk og sett hva offentlige virksomheter holder på med. Det mangler ikke på entusiasme og engasjement for dette feltet hos de som er i gang! Utfordringen vår er kanskje å få de som ikke jobber systematisk med dette enda mer på banen.

Det er ikke bare her i landet at vi har satt klarspråk på agendaen:

  • I oktober skrev president Obama under en lov i USA som stiller krav om at USAs borgere skal få forståelig informasjon fra staten.
  • I Sverige har de hatt stor suksess med sitt klarspråksarbeid, og i 2009 fikk de en egen språklov som stiller krav om klart og forståelig offentlig språk.
  • I EU har de en klarspråkskampanje, ”how to write clearly”, som er lansert på alle unionens 23 språk.
  • Det er dessuten mye som skjer i Australia, Japan, Sør-Afrika, Brasil, Danmark - og i mange andre land.
  • Difi presenterte prosjektet vårt på en internasjonal konferanse i Portugal for få uker siden og fikk mange fine tilbakemeldinger. Det er ingen ulempe for en statsråd at arbeidet FAD har ansvaret for blir kjent i andre land!

Undersøkelser vi gjennomførte ved oppstarten av prosjektet, viste at 1 av 3 nordmenn mener at det offentlige skriver så folk ikke forstår. Vi kan jo håpe at tallet er forbedret siden 2008, i hvert fall hos brukerne til de etatene som har jobbet aktivt med klarspråk. Likevel vet vi at det tar tid å forandre offentlig språkbruk. Mange sier at det å snu staten kan sammenlignes med å snu en supertanker. Så for å lykkes, må vi jobbe strategisk og langsiktig, og vi må jobbe for at dette temaet alltid vil være høyt oppe på dagsorden i virksomhetene.

To år er kort tid i klarspråkssammenheng. Det ville derfor vært lite strategisk - og ikke minst dårlig økonomi - å legge ned prosjektet allerede nå. Jeg har derfor gleden av å fortelle at jeg har bestemt at prosjektet ”Klart språk i staten” skal forlenges i ytterligere to år. Og jeg vil utvide aktivitetene noe:

  • Jeg vil blant annet ta initiativ til et samarbeid med Justisdepartementet (og Lovavdelingen der) for å se hva vi kan gjøre med språket i lover og forskrifter. Erfaringer fra Sverige er klar og tydelig; om ikke loven er tydelig og klar, forplanter det uklare seg nedover i systemet. Er språket klart og forståelig i loven, vil språket i dokumenter, vedtak, brev osv. som tar utgangpunkt i loven, også bli klarere og mer forståelig.
     
  • Vi vil i tillegg se nærmere på aktuelle samarbeidsprosjekter med for eksempel Universitetet i Oslo og eventuelt andre forskningsmiljøer. For det første er det viktig at universitetene er opptatt av temaet, for det er jo nettopp der mange av oss som senere skal jobbe i staten blir utdannet. Vi trenger for det andre mer kunnskap og forskning på klarspråk. Kanskje vi i tillegg kan jobbe for å få egen utdanning for språkkonsulenter, slik som de har i Sverige?

Vi fortsetter arbeidet med klarspråk fordi vi vet hvor viktig det er at staten skriver klart og forståelig:

  1. Demokratiet vårt er avhengig av at innbyggerne og det offentlige forstår hverandre.  Det offentlige er til for innbyggerne, og dersom vi ikke klarer å skrive slik at våre oppdragsgivere forstår, har vi ikke gjort jobben vår. En bruker som ikke forstår, kan gå glipp av rettigheter de har. Og vedkommende følger kanskje ikke opp plikter som følger med. Økt rettssikkerhet og demokrati er viktige argumenter i arbeidet vårt med klarspråk. 
     
  2. Men å gjøre offentlige tekster mer tilgjengelige, er ikke bare demokratisk. De vil også bedre omdømmet vårt. Om vi bruker et klart og forståelig språk, får innbyggerne mer tillitt til teksten – og til oss som er avsendere av teksten. 
     
  3. Sist, men ikke minst, er klart språk effektivt! Det er kostbart å få skjemaer i retur eller telefonsamtaler fra forvirra innbyggere. Beregninger gjort i Sverige viser at man i en middelsstor forvaltning i en svensk kommune vil spare 2000 lesetimer og dermed 50 effektive arbeidsuker for en heltidsansatt om man skriver med klart og forståelig språk. Tallene taler for seg selv.

Som fornyingsminister kan jeg faktisk ikke leve med statsansatte som skriver tåkete, uklart eller ”byråkratisk”. Det er et minstekrav!

Jeg ser fram til at vi får mer dokumentasjon og nye tall på virkningen av å jobbe med klarspråk: i hvilken grad fører det til økt åpenhet og demokrati? Øker tilliten til myndighetene? Og hvor mye penger sparer egentlig virksomhetene og staten generelt på å skrive klart og forståelig? 

Språk blir også gjenstand for humoristene våre. Dere har kanskje fått med dere Bård Tufte Johansen og Harald Eias nye show ”Storbynatt”? En av sketsjene der handler nettopp om statens til tider uklare og diffuse språk. I en sketsj har de laget en ny statlig holdningskampanje, som handler om, og her må jeg passe på å si ting riktig: ”Kvinner med varig atferd, ved fravær av andres omsorg i egen bolig”. Jeg venter spent på kampanjens fortsettelse!

Så over til prisutdelingen – grunnen til at vi er her i dag:

Først litt om skulpturen:
Prisen er en kunstgjenstand i glass laget av Maud Gjeruldsen Bugge, kunstnerlig leder og designsjef ved Hadeland Glassverk. Skulpturens uttrykk og materiale symboliserer klar og god kommunikasjon (glassklart!). Prisvinneren får også et diplom som dokumenterer prisen i glass og ramme.

Vi har en faglig uavhengig og faglig sterk jury som har vurdert årets kandidater. Juryen består av:
Juryleder: Kjell Lars Berge, professor i tekstvitskap ved Universitetet i Oslo
Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge
Ola Breivega, filolog og språkkonsulent
Ragnfrid Trohaug, forlagsredaktør i Det Norske Samlaget og forfatter

Klarspråksprisen 2010, juryens begrunnelse
Klarspråksprisen skal gå til et statsorgan som systematisk og langsiktig arbeider med å gjøre tekster på papir og på nett tilgjengelige og forståelige for brukerne. Det krever at statsorganet innarbeider med klarspråk på alle nivåer i organisasjonen, og de språklige ferdighetene til medarbeiderne må utfordres og utvikles.

Årets vinner av prisen arbeider helt forbilledlig med klarspråk. Alle dokumenter som juryen har hatt tilgang til, har vært velskrevne, forståelige og nesten feilfrie. Årets vinner skriver og publiserer gode tekster både på bokmål og nynorsk. Med humør og engasjement gjennomfører etaten et klarspråksarbeid som får med alle medarbeidere. Etaten kurser medarbeiderne sine på en systematisk og solid måte, og den har utviklet en grundig kvalitetskontroll. Klarspråksarbeidet tas på alvor, og det følges systematisk opp. I flere år har klart språk vært en bærebjelke i organisasjonens kommunikasjonsarbeid. Spesielt interessant har det vært for juryen at denne etaten må forholde seg til mange svært sårbare og resurssvake brukere. Likevel evner den å være språklig tilgjengelig for de fleste.

Vinneren av Klarspråksprisen 2010 er Utlendingsdirektoratet (UDI).

Til toppen