Tilpasser Europa til et endret klima

EØS-midlene

Verdens land forhandler i Paris om en ny global klimaavtale. Men Europa merker allerede i dag konsekvensene av klimaendringene. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å bedre beredskapen i en rekke europeiske land.

Tørke er en ny utfordring i Slovakia som følge av klimaendringene. Foto: Vegard Unger Ellefsen, DSB

Utslippet av klimagasser er endrer klimaet på kloden. Hvor store konsekvensene bli, avhenger av hvor mye verden klarere å redusere sine utslipp.

I Europa opplever vi allerede mer ekstremvær. Hyppigere hetebølger, skogbranner og tørke rammer noen deler av kontinentet, mens andre land er vitne til økt nedbør og flom. Noen land opplever begge deler.

Dette får konsekvenser for planter og dyr, men også bygninger og infrastruktur og for oss mennesker.

     Les mer: Hva er EØS-midlene

Tenke globalt – handle lokalt

For å håndtere utfordringene på en best mulig måte, må det handles lokalt. Norge bidrar med omlag 50 millioner euro gjennom EØS-midlene til tiltak for å håndtere og forberede Europa på klimaendringene.

For mange av landene er dette noe de ikke har planlagt for eller arbeidet med tidligere. Norske etater, organisasjoner og kommuner deltar derfor aktivt i prosjektene som finansieres.

     Les mer: Oversikt over pågående prosjekter 

Norsk samarbeid

– Erfaringene hjemmefra er veldig nyttig når vi jobber sammen med tre kommuner i Romania for å forberede utviklingen av lokale klimatilpasningsstrategier, sier Gunnbjørg Nåvik fra Kommunesektorens organisasjon (KS).

Hun forteller at prosjektet KS deltar i, ikke bare bedrer evnen til å gjennomføre klimatilpasningstiltak, men også til å øke kunnskapen og bevisstheten om klimaendringene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) deltar i gjennomføringen av klimaprogrammer i Ungarn, Latvia, Portugal og Slovakia.

– Våre samarbeidsland sitter med fagekspertise på klimatilpasning i vid forstand. Mye av denne kunnskapen og erfaringen kan vi gjøre nytte av også her hjemme, sier Karl Kerner fra DSB.

Eksempler

  • I Romania samarbeider KS, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Vestlandsforskning med miljømyndighetene i byene Sibiu, Brasov og Tg Mures i forberedelsene til utviklingen av lokale klimatilpasningsstrategier og tiltaksplaner. Erfaringer fra norske kommuner står sentralt.
  • I Ungarn utvikles en ny database med  informasjon om klimaforhold i hele landet, mulige konsekvenser av klimaendringene, risiko og mulige tilpasningstiltak. Databasen skal være klar i april neste år, og er et viktig bidrag til nasjonale og lokale myndigheter og forskere i arbeidet med å tilpasse samfunnet til klimaendringene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilrettelegger for samarbeid med norske forskningsmiljøer.
  • I Portugal er klimautfordringene først og fremst knyttet til tørke. Der gjennomføres arbeid for bedre beredskap og forebygging gjennom blant annet tilgang til informasjon, kompetanseheving i offentlig sektor og utdanningssystemet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er norsk samarbeidspartner.
  • I Latvia utvikles en nasjonal klimatilpasningsstrategi. Det lages også et nasjonalt system for rapportering av utslipp av klimagasser. Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er norske samarbeidspartnere.
  • I Slovakia gjennomføres tiltak for å forebygge flom i utvalgte områder og håndtere utfordringer knyttet til tørke. Norges vassdrag- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er norske samarbeidspartnere. 

I tillegg til at om lag 50 millioner euro er satt av til klimatilpasningsarbeid gjennom EØS-midlene, er mer enn 200 millioner euro satt av til energieffektiviseringstiltak og økt bruk av fornybar energi som også bidrar til å redusere utslippet av klimagasser.