Klimaendringer og sysselsetting

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EU-kommisjonen ved DG Employment arrangerte et seminar 22. og 23. juni i Brussel om konsekvenser av klimaendringene/klimapolitikken for sysselsettingen. Fungerende arbeids- og sosialråd Ola Ribe rapporterer.

Det forelå to rapporter til seminaret, en med eksempler på bedriftstilpasninger og en generell om oppsummering av forskningen på området. Nedenfor gis en kort oppsummering av noen personlige inntrykk fra seminaret.
 
Drivere for sysselsettingsendringene er politiske
Prising av CO2 vurderes å bli den viktigste driveren for klimatilpasningene i framtiden. Men tekniske krav, avgifter og subsidier vil også være viktige. Teknisk endring som fremmer energieffektivitet kan dempe omstillingene jf. den økte energieffektiviteten i industrien de siste tiårene. Hvis konsumentene velger de meste miljøvennlige produktene (selv om de er litt dyrere) vil det fremme endringer.

Noen næringer er mer utsatt enn andre
Gruveindustri, olje- og gassindustri og industri som er særlig energikrevende (prosessindustrien)forventes å få reduset produksjon og sysselsetting, Men også turisme, landbruk, finans/forsikring, transport, bygge og anlegg og helse ble fremhevet som områder med betydelig omstillingsbehov. Omstillingsbehovet vil komme som følge av temperaturstigning, som følge av prisøkning på energi, myndighetsreguleringer og av konsumentenes valg. 
 
Men mens noen områder vil tape som følge av temperaturstigning (f.eks. vintersport på steder med usikker snøforhold i dag) vil andre kunne vinne, for eksempel høyere liggende steder vedr. vinterturisme. Områder som vil bli for varme for turistene om sommeren vil kunne kompensere dette med lengre vår og høstturisme mv. Europeisk  landbruk vil sannsynligvis ha fordel noe høyere temperatur. Argumenter for lavere dødelighet og høyere effektivitet i helsesektoren (særlig i de nordlige områdene av EU) synes noe mer spekulative.
 
Samlet sysselsetting forventes å øke
Det var bred enighet om at næringene som forventes å vokse pga av klimaendringene eller som følge av policyendinger for å motvirke CO2 utslipp, vil være mer sysselsettingsintensive enn de næringene som kommer til å bli redusert i omfang.

Omstillingsbehovene vil kunne bli betydelige
Selv om alle så for seg små og positive samlede sysselsettingsendringer, forventes det å bli betydelige jobbendringer for mange. Særlig for de som må skifte jobb, men det vente også betydelige endringer i innholdet i jobben for svært mange andre. Økt behov for ny teknisk kunnskap ble trukket fram av flere, men det ble også argumentert for et stort behov for kunnskap som vil/skal gi atferdsendringer.

Omstillinger koster og en bør derfor begynne med en gang for å unngå store endringer over kort tid. Men blant annet arbeidsgiversiden fremhevet at EU ikke bør gå vesentlig raskere frem enn andre land da det bare vil føre til at vår energieffektive industri mister arbeidsplasser til mindre energieffektiv produksjon i andre land i for eksempel Asia (såkalt ”karbonlekkasje”). Aluminiumproduksjon ble trukket fram som et eksempel. På dette området så enkelte for seg mulige konflikter med retningslinjene for statstøtte.

Klimatoppmøtet i København blir viktig
Hva man kommer frem til på klimatoppmøtet i København i høst vil bli avgjørende for hvor planmessige og gradvis utvikling mot mer CO2-nøytralte samfunn vil bli.  Her er det nødvendig med enighet mellom alle de store CO2 produserende områdene/landene. EU, USA og Kina ble spesielt framhevet. Det ble nevnt at av verdens CO2-utslipp har EU 15 pst. og USA og Kina 20 pst. hver. Av disse ligger EU lengst fremme mht forbruk av fornybar energi og har et næringsliv med høyere energieffektivitet enn de andre to. 

Utdanning inklusive videre og etterutdanning kan bli en flaskehals
Når endringer skal skje, er selvsagt kompetanse viktig. Avhengig av hvor raskt endringen blir, vil det kunne oppstå flaskehalser vedrørende kompetanse: Viktig at utdanningssektoren gir tilbud på ny kompetanse etter vært som behovene melder seg, jf. omtalen ovenfor.

Grønne jobber ikke nødvendigvis gode jobber
Fra arbeidstakerhold ble det framholdt at omtalen av ”grønne” jobber ble framstilt som gode jobber. Dette er ofte galt. Mange ”grønne” jobber som for eksempel opphugging av gamle skip i Bangladesh,er jobber med dårlig arbeidsmiljø og kan også ofte være dårlig betalte jobber. Det er derfor viktig å holde fast på ILO-kravet om anstendige (”decent”) jobber.

Vil El-bilen bli redningen for privatbilismen?
Representanten fra bilindustrien (Lars Holmqvist) så for seg elbilen som løsningen på personbilholdet: For som han sa 80 pst. av bilene i EU kjører mindre enn 30 km per dag.  Selv med dagens batteriteknologi, bør derfor elbilene være tilfredsstillende for svært mange.