Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klimakur 2030 – tiltak i skogen

Hvert år har skogen i Norge et netto opptak av nær 30 millioner tonn CO2, og stående skog tilsvarer en milliard tonn CO2. Klimakur 2030-rapporten som ble lagt frem for få dager siden presenterer tiltak og virkemidler, blant annet for økt netto karbonfangst i skog.

NIBIO har utredet skogtiltak for Klimakur 2030 på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Utredningen viser at det er et betydelig potensial for å øke skogens klimabidrag gjennom riktig skogforvaltning.

Foryngelse med riktig treslag og høyere plantetetthet enn dagens praksis vil øke opptaket på sikt. I tillegg vil riktig utført ungskogpleie, og andre tradisjonelle skogskjøtseltiltak, kunne bidra til både økt opptak, og også bedre kvalitet på trærne. Bedre kvalitet betyr igjen høyere sagtømmerandel. Det betyr at mer trevirke kan brukes i varige treprodukter. Dette er viktig for å øke klimanytten.

– Landbruket har en sentral rolle i dette arbeidet; skogbruket ved å sørge for et svært høyt opptak og lagring av karbon og jordbruket gjennom å sikre en matproduksjon med lavest mulige utslipp, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Ungskogpleie.
Ungskogpleie er et samlebegrep for tiltak som gjøres i etablert skog, men før trærne har vokst seg store nok til å gi nyttbart virke. Utføring av ungskogpleie vil redusere sannsynligheten for klimabetingede skader senere i omløpet. Foto: Gunnhild Søgaard, NIBIO

De fleste tiltakene gir størst effekt på lang sikt

I bakgrunnsrapporten om skogtiltak til Klimakur 2030 er effekten av ulike nivåer med nitrogengjødsling av skog, plantetetthet og skogplanteforedling framskrevet til 2100. Disse tiltakene er allerede implementert, men det er et restpotensial som ennå ikke er utløst.

De fleste skogtiltakene vil først ha effekt på lang sikt, men nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt er to tiltak som også vil ha effekt på kort sikt, frem mot 2030.

Rapporten Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, jordbruk, avfall og bygg og anlegg. Det er i tillegg utredet tiltak og virkemidler for økning i opptaket og reduksjon av klimagassutslippene i skog- og arealbrukssektoren.

Til toppen