Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Klimapakken og jord- og skogbruk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Energi fra biomasse utgjør hoveddelen av fornybar energi i EU som skal økes fra dagens 8,5 prosent til 20 prosent innen 2020. For å sikre at biodrivstoff er bærekraftig foreslås et sett av kriterier i det nye regelverket Kommisjonen la fram 23. januar, skriver Knut Øistad i denne rapporten om EUs energi- og klimapakke. 


Fra 1995 til 2004 økte bruken av biomasse til energi med 78 prosent, langt mer enn øvrige fornybare energibærere. Det forventes fortsatt sterk økning i bruken av biomasse til energi i EU. I dag kommer 68 % av biomassen til energi fra skog, 4,8 % fra jordbruk og ca 10 % fra avfall.

Forslag til nytt regelverk
23.januar 2008 la Europakommisjonen fram forslag til nytt regelverk for fornybar energi i EU. Forslaget til regelverk bekrefter energimålene som det ble enighet om under møtet i det Europeisk Råd i Brussel i mars 2007. I 2020 skal 20 prosent av energimiksen være fornybare energi, og 10 prosent av alt drivstoff skal være biodrivstoff. Samtidig la Kommisjonen blant annet fram et forslag til revidert kvotehandelsdirektiv. Denne rapporten konsentrerer seg om noen utvalgte deler av forslag til nytt regelverk som kan ha direkte betydning for jord-, skog- og annen arealbruk.

Byrdefordelingen mellom medlemsland for å oppnå målet om 20 prosent fornybar energi har vært særlig vanskelig i utformingen av nytt regelverk. Andelen fornybar energi varierer sterkt mellom landene i EU. Regelverket pålegger landene å øke andelen fornybar energi til alt mellom 10 prosent (Malta) og 49 prosent (Sverige) for å oppnå et felles mål om 20 prosent i 2020.

Fornybar energi
Fornybar energi til stasjonær varmeproduksjon vil være helt dominerende bruk av biomasse til energi i EU i framtiden. Det er likevel målet for energi til transportformål, biodrivstoff som har skapt mest debatt, og der regelverket i særlig grad introduserer nyskapninger i forhold til tidligere regelverk på området.

Biodrivstoff
Målet om 10 prosent biodrivstoff er bindende for medlemslandene. Dagens andel biodrivstoff er vel 2 prosent i EU. Målet om 10 prosent biodrivstoff i 2020 gjelder blant annet under forutsetning av at ”andre generasjons” biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig innen 2020 og at produksjon og bruk av biodrivstoff er bærekraftig. For å sikre bærekraftig produksjon og bruk av biodrivstoff er det foreslått et sett av kriterier i det nye regelverket.

Kun biodrivstoff (og flytende energi til faste installasjoner) som innebærer en dokumentert reduksjon i klimagassutslipp på 35 prosent eller mer i forhold til ordinært fossilt drivstoff vil telle med i vurderingen av måloppnåelsen (10 prosent). En nyskaping i forslag til nytt regelverk er systemet for vurderingen av utslipp for drivstoff fra ulike typer biomasse. Dette kan enten gjøres ved å benytte fastsatte verdier som er inkludert i regelverket eller som en vurdering av aktuelle nytte og kostnadsverdien for den aktuelle typen biomasse. En kombinasjon av disse metodene skal også være mulig.

Fastsatte klimagassutslipp varierer betydelig for ulike typer biomasse. For eksempel varierer verdiene for etanol basert på hvete fra 0 til 67 prosent reduksjon i klimagassutslipp avhengig av produksjonsmetode. Biodiesel fra raps har fått en verdi på 36 prosent. Biodrivstoff basert på ny teknologi og cellulosebaserte biomasse (såkalt andre generasjons biodrivstoff) har gjennomgående høyere verdier. Forslaget til nytt regelverk legger opp til at biodrivstoff produsert med denne teknologien skal telle dobbelt i vurderingen av måloppnåelsen.

Biodrivstoff skal ikke telle med i målsettingen dersom arealene etter januar 2008 hadde ”stor artsrikdom” – regelverket viser her spesielt til a) skog uten nevneverdig menneskelig påvirkning, b) verneområder (med visse unntak) eller c) grasmark med høy artsrikdom.

Biodrivstoff produsert fra arealer med stor karbonbinding, dvs som før januar 2008 var i) våtmarker eller ii) sammenhengende skogområder skal ikke telle med i målet. Biodrivstoff som produseres på jordbruksarealer skal tilfredsstille miljøregelverket som gjelder for disse arealene slik de er beskrevet i (EC) No 1782/2003 (cross-compliance). Medlemslandene pålegges å rapportere på bærekraftkriteriene som er listet over etter et omfattende system som er beskrevet i forslaget til nytt regelverk. Rapporteringen skal danne grunnlag for Kommisjonens oppfølging av forslaget.
 
Kommisjonen skal overvåke opprinnelsen av biodrivstoff og virkninger for arealbruken i EU og de viktigste eksportlandene. Kommisjonen skal videre analysere virkninger på råvaremarkedene som følge av det nye regelverket og rapportere dette. Spesielt skal disse rapportene legge vekt på: relative miljøfordeler og –ulemper, effekten på importpolitikken, betydningen av økt bruk av biodrivstoff i EU, tredjeland og ulike sektorer, samt virkningen for matforsyningen i aktuelle eksportland.

Kommisjonen skal innen utløpet av 2010 vurdere behovet for bærekraftskriterier for biomasse til andre formål enn første generasjon biodrivstoff, herunder biomasse til varmeproduksjon

Sektorer som ikke inkluderes i kvotehandelssystemet
Skog inkluderes ikke i EUs kvotehandelssystem (ETS). Begrunnelsen fra Kommisjonen i tilleggsdokumenter til forslag til nytt regelverk for kvotehandel er tredelt: i) arealbruksendringer (Land use, land-use change and forestry, LULUCF) kan ikke garantere permanente utslippsreduksjoner ii) inkludering av LULUCF-prosjekter vil kreve overvåkingssystemer som i dag ikke er tilgjengelige iii) inkludering av LULUCF-prosjekter vil komplisere kvotehandelssystemet for mye.

Medlemslandene vil bli pålagt å presentere planer for reduksjon av utslipp fra sektorer som ikke inkluderes i kvotehandelssystemet, herunder jordbruk. Det forutsettes en gjennomsnittlig reduksjon av utslipp fra disse ikke-ETS sektorene på ca 10 prosent innen 2020. Kommisjonen hevder at sektorer som ikke inngår i kvotehandelssystemet i dag bidrar med 60 prosent av de samlede klimagassutslipp i EU.

Energi fra biomasse utgjør hoveddelen av fornybar energi i EU som skal økes fra dagens 8,5 prosent til 20 prosent innen 2020. For å sikre at biodrivstoff er bærekraftig foreslås et sett av kriterier i det nye regelverket Kommisjonen la fram 23. januar, skriver Knut Øistad i denne rapporten om EUs energi- og klimapakke. 


Fra 1995 til 2004 økte bruken av biomasse til energi med 78 prosent, langt mer enn øvrige fornybare energibærere. Det forventes fortsatt sterk økning i bruken av biomasse til energi i EU. I dag kommer 68 % av biomassen til energi fra skog, 4,8 % fra jordbruk og ca 10 % fra avfall.

Forslag til nytt regelverk
23.januar 2008 la Europakommisjonen fram forslag til nytt regelverk for fornybar energi i EU. Forslaget til regelverk bekrefter energimålene som det ble enighet om under møtet i det Europeisk Råd i Brussel i mars 2007. I 2020 skal 20 prosent av energimiksen være fornybare energi, og 10 prosent av alt drivstoff skal være biodrivstoff. Samtidig la Kommisjonen blant annet fram et forslag til revidert kvotehandelsdirektiv. Denne rapporten konsentrerer seg om noen utvalgte deler av forslag til nytt regelverk som kan ha direkte betydning for jord-, skog- og annen arealbruk.

Byrdefordelingen mellom medlemsland for å oppnå målet om 20 prosent fornybar energi har vært særlig vanskelig i utformingen av nytt regelverk. Andelen fornybar energi varierer sterkt mellom landene i EU. Regelverket pålegger landene å øke andelen fornybar energi til alt mellom 10 prosent (Malta) og 49 prosent (Sverige) for å oppnå et felles mål om 20 prosent i 2020.

Fornybar energi
Fornybar energi til stasjonær varmeproduksjon vil være helt dominerende bruk av biomasse til energi i EU i framtiden. Det er likevel målet for energi til transportformål, biodrivstoff som har skapt mest debatt, og der regelverket i særlig grad introduserer nyskapninger i forhold til tidligere regelverk på området.

Biodrivstoff
Målet om 10 prosent biodrivstoff er bindende for medlemslandene. Dagens andel biodrivstoff er vel 2 prosent i EU. Målet om 10 prosent biodrivstoff i 2020 gjelder blant annet under forutsetning av at ”andre generasjons” biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig innen 2020 og at produksjon og bruk av biodrivstoff er bærekraftig. For å sikre bærekraftig produksjon og bruk av biodrivstoff er det foreslått et sett av kriterier i det nye regelverket.

Kun biodrivstoff (og flytende energi til faste installasjoner) som innebærer en dokumentert reduksjon i klimagassutslipp på 35 prosent eller mer i forhold til ordinært fossilt drivstoff vil telle med i vurderingen av måloppnåelsen (10 prosent). En nyskaping i forslag til nytt regelverk er systemet for vurderingen av utslipp for drivstoff fra ulike typer biomasse. Dette kan enten gjøres ved å benytte fastsatte verdier som er inkludert i regelverket eller som en vurdering av aktuelle nytte og kostnadsverdien for den aktuelle typen biomasse. En kombinasjon av disse metodene skal også være mulig.

Fastsatte klimagassutslipp varierer betydelig for ulike typer biomasse. For eksempel varierer verdiene for etanol basert på hvete fra 0 til 67 prosent reduksjon i klimagassutslipp avhengig av produksjonsmetode. Biodiesel fra raps har fått en verdi på 36 prosent. Biodrivstoff basert på ny teknologi og cellulosebaserte biomasse (såkalt andre generasjons biodrivstoff) har gjennomgående høyere verdier. Forslaget til nytt regelverk legger opp til at biodrivstoff produsert med denne teknologien skal telle dobbelt i vurderingen av måloppnåelsen.

Biodrivstoff skal ikke telle med i målsettingen dersom arealene etter januar 2008 hadde ”stor artsrikdom” – regelverket viser her spesielt til a) skog uten nevneverdig menneskelig påvirkning, b) verneområder (med visse unntak) eller c) grasmark med høy artsrikdom.

Biodrivstoff produsert fra arealer med stor karbonbinding, dvs som før januar 2008 var i) våtmarker eller ii) sammenhengende skogområder skal ikke telle med i målet. Biodrivstoff som produseres på jordbruksarealer skal tilfredsstille miljøregelverket som gjelder for disse arealene slik de er beskrevet i (EC) No 1782/2003 (cross-compliance). Medlemslandene pålegges å rapportere på bærekraftkriteriene som er listet over etter et omfattende system som er beskrevet i forslaget til nytt regelverk. Rapporteringen skal danne grunnlag for Kommisjonens oppfølging av forslaget.
 
Kommisjonen skal overvåke opprinnelsen av biodrivstoff og virkninger for arealbruken i EU og de viktigste eksportlandene. Kommisjonen skal videre analysere virkninger på råvaremarkedene som følge av det nye regelverket og rapportere dette. Spesielt skal disse rapportene legge vekt på: relative miljøfordeler og –ulemper, effekten på importpolitikken, betydningen av økt bruk av biodrivstoff i EU, tredjeland og ulike sektorer, samt virkningen for matforsyningen i aktuelle eksportland.

Kommisjonen skal innen utløpet av 2010 vurdere behovet for bærekraftskriterier for biomasse til andre formål enn første generasjon biodrivstoff, herunder biomasse til varmeproduksjon

Sektorer som ikke inkluderes i kvotehandelssystemet
Skog inkluderes ikke i EUs kvotehandelssystem (ETS). Begrunnelsen fra Kommisjonen i tilleggsdokumenter til forslag til nytt regelverk for kvotehandel er tredelt: i) arealbruksendringer (Land use, land-use change and forestry, LULUCF) kan ikke garantere permanente utslippsreduksjoner ii) inkludering av LULUCF-prosjekter vil kreve overvåkingssystemer som i dag ikke er tilgjengelige iii) inkludering av LULUCF-prosjekter vil komplisere kvotehandelssystemet for mye.

Medlemslandene vil bli pålagt å presentere planer for reduksjon av utslipp fra sektorer som ikke inkluderes i kvotehandelssystemet, herunder jordbruk. Det forutsettes en gjennomsnittlig reduksjon av utslipp fra disse ikke-ETS sektorene på ca 10 prosent innen 2020. Kommisjonen hevder at sektorer som ikke inngår i kvotehandelssystemet i dag bidrar med 60 prosent av de samlede klimagassutslipp i EU.

Til toppen