Historisk arkiv

Lansering av klimakalkulator:

Frokostseminar om Klimasmart landbruk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Takk for invitasjon til å få være med på dagens markering av første tiltak i Landbrukets klimaplan. Dette er en stor dag! Det er nå 4 år siden arbeidet med å utvikle en klimakalkulator for landbruket startet, og nå er det klart for lansering.

  • Klimakalkulatoren er et viktig steg på veien til å kutte utslipp og binde karbon i norsk landbruk. Det at hele landbruksnæringa står bak klimakalkulatoren er en styrke i seg selv.
  • I klimaarbeidet er vi helt avhengig av bred oppslutning blant folk flest. Alle samfunnsområder må bidra i klimaarbeidet. For landbrukets del er det derfor oppløftende at 3 av 4 bønder mener det er viktig å ta i bruk ny teknologi og nye produksjonsmetoder for å få ned klimagassutslippene jmfr Nationen for noen dager siden. Det er all grunn til å takke jordbrukets organisasjoner som har tatt ansvar og gått i spissen for å få næringa med seg – ei næring som langt på veg er en del av det grønne karbonkretsløpet og i mindre grad en del av det svarte karbonutslippet. 
  • Det var to hensikter med å utvikle en klimakalkulator;
    • Å kunne dokumentere utslipp på gårdsnivå
    • Og å kunne hjelpe bonden med å gjøre gode klimatiltak på egen gård

Så langt jeg kjenner dette arbeidet, så har dere lykkes med det! 

I fortsettelsen blir det viktig at denne kalkulatoren får en aktiv plass i bondens planlegging og gjennomføring av drifta. Det kan skje gjennom økonomiske virkemidler, men også gjennom at varemottakerene setter bruk av klimakalkulatoren som en felles bransjestandard og at det blir en faglig og praktisk trigger å få minst mulig negativ klimapåvirkning. 

  • Derfor må klimajobben i landbruket ta utgangspunkt i hva bonden kan gjøre på egen gård. God agronomi og godt husdyrstell bidrar til å kutte utslipp. Men, alle gårder er ulike, og mange faktorer avgjør klimagassutslipp. I tillegg er ikke været like forutsigbart og gjør at bonden må foreta ulike praktiske valg avhengig av hvordan vekstsesongen blir. Derfor blir denne klimakalkulatoren ekstra viktig for å måle framgang, variasjoner mellom år og klimakonsekvenser for ulike praktiske grep som gjøres på gården.
  • Kalkulatoren og rådgivning vil gjøre det lettere å finne gode tiltak som kan redusere gårdens klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord. Ofte vil tiltakene også være smarte og gode agronomiske tilpasninger som er økonomisk lønnsomme for bonden.
  • Målet må være at så mange som mulig tar i bruk kalkulatoren. Nå i første omgang er kalkulatoren klar for de som driver med melk, gris og korn. Det er viktig at også de øvrige produksjonene ferdigstilles så fort som mulig! 
  • Klimarådgivere vil være viktig for bonden når han/hun skal ta i bruk klimakalkulatoren. Dette fulgte vi opp i årets jordbruksoppgjør 2020, da det ble satt av 3 mill. kr. til å utvikle et opplegg for opplæring og kursing av klimarådgivere. 
  • I regjeringen arbeider vi nå med å lage en plan for hvordan vi skal nå klimamålet for 2030 i alle sektorer. – og for å rydde litt i disse klimaplanene: Staten og jordbruket har inngått en klimaavtale som setter noen rammer for jordbrukets ansvar og bidrag for å nå nasjonale klimamål. Landbruket har laget sin egen klimaplan for å vise hvordan landbruket skal innfri sin del av klimaavtalen med staten. Og så jobber regjeringen med å lage en plan for hvordan de nasjonale klimamålene skal nås. 
  • Framleggelsen av klimakur skapte mange reaksjoner og det kom inn mange høringsuttalelser som blir gjennomgått i regjeringens klimaarbeid. Ikke minst fikk mulige tiltak på landbruksområdet gjennomgå.
  • I Nationen kunne vi lese:

Kjøttkutt gir skrekktall for norsk landbruk

Anbefalingen om å kutte kjøttforbruket i regjeringens store Klimakur-rapport vil gi 8 900 færre gårdsbruk og 300 000 færre beitedyr på ti år, ifølge Agri Analyse. Det hadde nok vært mer korrekt å skrive direktoratenes store klimakurrapport…. Eller mer presist en samling  tiltak for å få ned klimagassutslippene.

  • I motsatt ende kom budskapet fra FN om at tilgangen på mat må globalt sett øke med 70% innen 2050, og hvert land må bidra ut fra sine klimatiske og ellers naturgitte forhold – også Norge. 

I går kveld var tema på URIX på Nrk TV FN sitt bærekraftsmål om å utrydde sult innen 2030. Ståstedet nå i 2020 er at ¼ av oss mennesker – 2 milliard – mangler nok sunn ernæringsriktig mat 

Det er ikke noe politisk prosjekt fra regjeringen at matproduksjon i Norge skal reduseres, produksjon må bare bli mer klimasmart og klimavennlig innenfor en bærekraftig ramme. 

Jeg opplever jordbruket som fremoverlent og engasjert. Ikke minst er Landbrukets klimaplan både faglig grundig og ambisiøs. For klimaets del så er det viktig at fornuftige tiltak iverksettes selv om tiltaket pr i dag ikke fanges opp i utslippsregnskapet. Det er derfor også et mål om at utslippsregnskapet må forbedres ved å kunne måle flere tiltak enn i dag.

Gratulerer med lanseringen og lykke til videre i arbeidet med både klimakalkulatoren og å realisere resten av klimaplanen. gjøre norsk landbruk enda mer klimavennlig og bærekraftig!