Kommende klimakommissær skeptisk til CCS

Kandidaten til den nyopprettende klimaporteføljen i Europakommisjonen, danske Connie Hedegaard, er skeptisk til karbonfangst-og lagring (CCS). Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer om høringen av Hedegaard i Europaparlamentet.

Barroso II-kommisjonen vil innebære en deling av miljøporteføljen slik at klima skilles ut som et eget generaldirektorat. Connie Hedegaard er foreslått som klimakommissær (climate action). Hun er godt kjent som dansk klimaminister de siste årene og særlig som leder for klimamøtet i København i desember (COP 15).  15. januar var det utspørring av Hedegaard i Europaparlamentets miljøkomité inkludert representanter fra transportkomiteen.  

Hovedpunkter fra høringen
· Meget sterk Hedegaard i Europaparlamentet, ingen selvkritikk etter København-møtet
· De konservative (EPP) naturlig nok positive til Hedegaard. Opptatte av balansen mot økonomi og sysselsetting i videre arbeid
· Sosialdemokratene (S&D) mer skeptiske til hva hun vil gjøre konkret, og ute etter å sette fast og kritisere Hedegaard for København og for overdreven tro på kvotesystemet
· De Grønne med konkrete krav til nye tiltak som ikke ble innfridd, for eksempel utslippsgrenser for forbrenningsanlegg
· Hedegaard CCS-skeptisk, viser til energibalansen i CCS-prosessen og kostnader
· Vil satse mer på transportområdet – varsler egen klima- og transportpakke
·  Legger press på FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO for løsning på klima i maritim transport innen 2011
·  Atomkraft et delikat tema – som vanlig

Generelt syn på jobben som klimakommissær
I tilnærmet ”Obama-stil” fokuserte Connie Hedegaard på at forandring er det avgjørende og EU må ha evne og vilje til å forandre seg. Hedegaard vil at EU skal bli verdens mest klimavennlige region med økonomisk/politisk ledelse på fornybar energi. For dette trenger hun dialog med Europaparlamentet. Hun viste til at det tross alt har skjedd mye de siste fem årene. Selv om hun er skuffet over COP 15 i København, mener hun likevel at EU hadde en viktig rolle for å få på plass 2-graders mål og en enighet med G77 om at klima er en felles utfordring. Neste fem år blir for avgjørende forandring. EU må ikke miste sitt fortrinn sa hun, fordi Kina og USA tar grep nå. Hun ser dette som en mulighet. Det å spare energiressurser er en vinn-vinn situasjon hvor befolkningsøkning og press fra befolkning for velstand ikke vil reduseres. Mindre import av energi vil tjene EU og skape flere grønne jobber. Et hovedbuskap er å integrere klima bedre i alle politikkområder.

Hun vil samarbeid nært med transport, energi, forskning, men særlig med miljø. Det vil i følge Hedegaard være en stor fordel med to stemmer sammen med den kommende miljøkommissær Janez Potocnik i kollegiet. Klima blir en viktig dimensjon i EU 2020 for ny grønn vekst. Hedegaard sa på en elegant måte at hvis vi skal beholde våre liberale, frie samfunn med markeder basert på valgmuligheter (hennes politiske utgangspunkt) må vi ta grep nå, ellers blir det mye strengere begrensinger nødvendige i fremtiden. På tross av hennes forståelse for at andre kommissærer vil ha andre prioriteringer, har Hedegaard tro på sterke argumenter og resultater. Hun forstår at det kan bli vanskelig med et lite generaldirektorat som blir avhengig av samarbeid, men tror på en oppskalering. Hun ser på jobben også som å kjempe de vanskelige kampene, for eksempel utfasing av alle subsidier for fossile brensler. Det blir ikke bli enkelt å etablere nytt generaldirektorat sa hun, men minnet om at Barroso har prioritert saken høyt politisk.

Hun mener det er tre hovedutfordringer som følger nedenfor:

Oppfølging av København-avtalen
Hedegaard tok imot flere spørsmål som inviterte til selvkritikk (ALDE, de Grønne, S&D), men hun mente at det ikke var riktig og at hun og Danmark hadde gjort det maksimale under COP15. Hennes budskap var at stemmen fra EU må bli klarere og mer samkjørt, de ble satt på sidelinjen i København også av den grunn, jf at de er mer fleksible og samkjørte innad i USA og Kina. Lisboa-traktaten kan gi grunnlag for dette. Hun vil ikke forby noen å snakke, men man må så langt som mulig si det samme. Etter hennes vurdering må EU stille med ”én klimaforhandler”. Sevilla-møtet  vil vurdere disse erfaringene. Hun mente dessuten at EU kunne ha gjort mer på finansiering tidligere. Hun lovet champagne til dem som kunne bevise at andre foregående formannskapsland hadde gjort mer enn Danmark for å få til en avtale på klima.

Hedegaard la stor vekt på videreutvikling av det internasjonale karbonmarkedet, forhåpentligvis innenfor OECD til 2015. ETS under etablering i USA blir viktig, men også Japan og Australia. En internasjonal karbonpris vil tjene europeisk industri og bedre konkurransesituasjonen sa hun. 

Hun fikk mange spørsmål omkring økning av EUs mål til 30 prosent. På dette svarte hun at hun selv ønsker et 30-prosent mål så snart som mulig, men at EU må være smart, og bruke det til å få andre med på økte mål. Hun så det ikke som fornuftig å gi opp forutsetningen nå. De grønne (Satu Hassi) ønsker å gi dette nå (frist for å rapportere til FN innen den 1. februar), men hun var ikke enig at timingen var riktig. Hun mente videre at EU bør koordinere og sende felles mål for EU til FN, ikke hvert enkelt land, men presiserte at det ikke er opp til henne nå. Formelt kan hun heller ikke delta i denne debatten som jo må tas før 1. februar.

På spørsmål om selve FN-prosessen viste Hedegaard til at FN-systemet er det eneste realistiske, til alt som tross alt er oppnådd under FN og til at det ikke er i EUs interesse å foreslå andre fora nå selv om utfordrende å få 192 land til å bli enige.

Hedegaard ser skog og forholdet til naturmangfold som en del av en klimapakke globalt, men ikke slik at blir en sovepute for tiltak. Hun ser det som viktig at ikke skogpolitikk som uansett kommer på plass blir kreditert, det må være ”additional action”. Hun så meget positivt på utviklingen av REDD i København.

Gjennomføring av klimapakken i EU
På spørsmål fra sentrale MEPer blant annet Seeber, Florenz og Lise fra EPP viste hun til at mye er gjort på lovgivingssiden, gjennomføringen nå er avgjørende. Transport et likevel et område hvor mer kan og bør gjøres; en transport- og klimapakke vil bli fremlagt. Hun må diskutere fremdrift med kollegiet. Tungtransport er ett tema, skipsfart, som dessverre ikke kom på plass i København, er et annet. Hedegaard legger press på FNs sjølfartsorganisasjon IMO og gjentok 2011-fristen, hvis ikke vil hun vurdere å bruke EU-virkemidler. S&D-fraksjonen utfordret henne på om vil kunne skaffe penger via andre budsjetter, for eksempel landbruk, men dette kunne hun ikke love (selvsagt). De grønne var svært opptatt av at forbrenningsanlegg i EU får en ytelseskrav med utslippsgrense for CO2 (Industriutslippsdirektivet som er under revisjon) som i realiteten betyr CCS, men Hedegaard var skeptisk til det. Hun satser på ETS (Emisson trading scheme), og lurer på om karbonfangst- og lagring (CCS) vil virke i praksis. Hun vil ikke bidra til å forlenge levetiden for de gamle anleggene ved å stille krav til nye anlegg. Ved sitt ordvalg uttrykte hun klar skepsis til CCS, hvor hun mener at erfaringene viser at det bruker mer energi enn det sparer og at teknologien er kostbar og vanskelig.

På flere spørsmål om atomkraft gjentok hun at det er opp til medlemslandene. Danmark har ikke valgt dette. Personlig mener hun at atomkraft ikke kan ansees som fornybar energi selv om det er karbonnøytralt, noe som kan gi grunnlag for diskusjoner i kollegiet fremover. Hedegaard vil ikke nedlegge veto om innsats rettet mot atomkraft, men vil ikke ha forskning som går på bekostning av fornybar energi.

Hun så ikke for seg regulering av mattransport, men mener på spørsmål fra de grønne at dette primært er et spørsmål om å inkludere kostnadene ved CO2-utslipp i transportprisen. Da blir det mer gunstig med ”nær mat”. Hun vil beholde forbrukernes valgmulighet.

Av nye tiltak vil hun også skjerpe ”klimasjekk” av prosjekter som får EU-støtte. Impact assessments av infrastrukturtiltak skal bli bedre.

Hedegaard ser ikke for seg en revisjon av ETS, feks for å inkludere landbruk og transport, men at disse sektorene behandles med andre virkemidler. Foreløpig vil hun holde dem utenfor siden man har byrdefordelingsmekanismen og nasjonale planer. Hun fikk spørsmål fra flere om minimumspris eller maksimumspris i ETS, men dette ser hun ikke som ønskelig nå. Det viktigste er at EU legger rammene gjennom kvotemengden for å få en mer stabil pris. Grenser og terskler som ikke er markedsbaserte kan lett bli diskusjonstema i nedgangstider og en sak for industrilobby, mente hun. Fluktuasjon i markedet er naturlig, her sammenliknet hun med petroleumspriser. Det viktigste politikerne kan gjøre er å være klare på taket i ETS og så la markedet virke. Hun tror på markedet her. Noe overraskende presset ikke S&D henne enda mer på dette.

På spørsmål fra franske Pargneux fra S&D, avviste hun karbonskatt i EU ved import, hun tror at utviklingen går mot internasjonal ”cap and trade” – Japan, Australia, USA, New Zealand. Skatter må eventuelt komme på plass nasjonalt for nasjonale utslipp i sektorer som ikke er i ETS slik som i Sverige (og Norge). På spørsmål fra EPP sa hun at karbonlekkasje er et viktig tema, men ikke må overdrives. Det viktigste nå er ikke å beskytte gamle strukturer, men bygge opp under nye.

Økt konkurransekraft og flere grønne jobber gjennom lavkarbonteknologi
Hedegaard fremhevet potensialet i at 27 land jobber sammen på forskning. Hun vil prioritere markedslansering av ny teknologi. Særlig de små og mellomstore bedriftene kan bidra, ikke bare storindustri. Hun så på EU 2020 og en ny vekststrategi som en mulighet. Tidlig møte med forskningssiden for å få mer fart i fornybar forskning vil være en prioritet, sa hun.

Pietikainen fra EPP spurte om hva som er de konkrete virkemidlene under Europa 2020 (post Lisboa strategi). Hedegaard så ETS som det viktigste grepet for å få prisen på CO2 opp og gi grunnlag for ny teknologi. Benchmark-øvelse i forbindelse med med karbonlekkasjevurderingen er også viktig for å vise hvem som er ”best i klassen”. Hun kunne ikke love Eco-design-regler på alle produkter, men videreutvikling av tilnærmingen. Hun ser dette som et effektivt grep. Hun ønsker mer oppmerksomhet rundt innovasjon – demonstrasjonsprosjekter. 

Sonik fra EPP (polsk president i EP) spurte om byrdefordelingen internt i EU. Polen og andre tidligere østblokkland må kunne basere seg på ren kullkraft, mente han. Hedegaard mener at det er en god balanse i klimapakken for å kompensere land med svakere økonomisk situasjon. Hedegaard ser at kull vil være med videre, men bare i en overgangsperiode slik hun ser det. Kull vil måtte fases ut på sikt. Hun pekte videre på eksisterende kompromisser om auksjonering og gratistildeling og så ikke ytterligere behov for kompensasjon nå.

Vurdering
Hedegaard gjord et svært godt inntrykk. Hun har utstråling med klart politisk budskap. Hun er kunnskapsrik med oversikt. Absolutt ikke nedslått eller tilbakskuende post-København, tvert imot svært proaktiv og pågående. Formannen i miljøkomiteen Jo Leinen, som jo ikke tilhører Hedegaards politiske retning, mente at hun var ”more than adequate for the task”. Altså et godt grunnlag for tverrpolitisk samarbeid.

I tillegg til behovet for fortsatt god politisk kontakt med Hedegaard fra norsk side, blir det viktig for Norge  å bedre dialogen med henne omkring CCS ytterligere.