Kommisjonen har lagt fram strategiplanen Energi 2020

Europakommisjonen la 10. november fram et strategidokument for å forbedre energisikkerheten, øke konkurranseevnen og skape en mer bærekraftig energisektor i Europa frem mot 2020. Strategien legger fram forslag til tiltak innenfor prioriterte områder som er nødvendige for at EU skal nå målene i energipolitikken. Energiråd Bjørn Ståle Haavik oppsummerer.

Kommisjonen har lenge signalisert at den vil legge fram en energistrategi for perioden fram mot 2020. I mai i år sendte Kommisjonen ut dokumentet ”Toward a new Energy Strategy for Europe 2011-2020” på høring med høringsfrist i begynnelsen av juli. Det kom inn 271 innspill. Videre har Europaparlamentet behandlet høringsdokumentet og gjort vedtak i forhold til dette. På bakgrunn av innspillene og interne konsultasjoner har Kommisjonen utarbeidet Energy 2020 .

Strategien peker på klare forbedringsområder. Det indre energimarkedet er ikke på plass og nasjonal implementering av lovgivning er skuffende. Nasjonale planer for energieffektivisering er ikke oppmuntrende og 20 prosentmålet for effektivisering er ikke innenfor rekkevidde. Forbrukerdeltakelsen er dårlig. Det mangler felles EU-tilnærming i gassforsyningsspørsmål. EU har mindre innflytelse i internasjonale energisaker enn det unionens økonomiske tyngde skulle tilsi. Tiden er kommet for å europeisere energipolitikken.

I motsetning til tidligere strategigjennomganger, så fokuserer ikke denne strategien på sammenlignende analyser av ulike energikilder. Ulike scenarier når det gjelder energimiks vil bli presentert i Energy Roadmap 2050 som vil bli lagt fram neste år. Denne strategien konsentrerer seg om de stegene som er nødvendige å ta for at EU skal nå 2020-målene.

Strategien definerer fem prioriteter: Energieffektivisering, velfungerende integrert energimarked, forbrukerrettigheter og sikker energiproduksjon, teknologisk lederskap, og styrking av den eksterne dimensjonen.

Energieffektivisering
Koblingen mellom energibruk og økonomisk vekst må brytes. Arbeid må intensiveres både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot sektorer med størst effektiviseringspotensiale; bygningssektoren og transportsektoren. Offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel, når det gjelder offentlige innkjøp bør det stilles krav om energieffektivisering. Industrien må innarbeide mål for energieffektivisering og teknologiinnovasjon i sine forretningsplaner. En Energy Efficiency Plan vil bli lagt fram tidlig i 2011. Finansieringsspørsmål knyttet til energieffektivisering vil bli behandlet i planen.

Handlingspunkter:
1)      Ta ut potensialet i bygnings- og transportsektoren; utforming av investeringsinitiativ og finansielle instrumenter, bruk av tjenesteleverandører, bruk av energimerking, krav i innkjøpsregelverk, standarder og merker for biler, renere bytransport.

2)      Styrke europeisk industris konkurranseevne gjennom energieffektivisering ved å utvide økodesignkrav for energi og ressursintensive produkter, og introduksjon av utvidet energimerking. Innføring av energistyringsskjema i næringslivet.

3)      Styrke energieffektivisering på leverandørsiden. Det bør kreves at distribusjons- og leverandørselskaper sikrer dokumentert energisparing hos kundene.

4)      Nasjonale handlingsplaner skal sørge for omfattende benchmarking av energieffektivitet, inkludert målbare mål og indikatorer for å måle framgang. Det skal tas hensyn til relative utgangspunkt og nasjonale forhold.

Velfungerende integrert energimarked
El- og gassmarkedene fungerer ikke som integrerte markeder. Uten utbygging av nødvendig infrastruktur vil de heller ikke kunne gjøre det. Dagens energinett kan vanskelig håndtere så store volumer av fornybar energi som 2020-målet forutsetter. Det er nødvendig å få på plass en klar policy og felles standarder for smart meters og smart grids lenge før 2020. Som energiimportør er EU direkte påvirket av utbygging av infrastruktur i naboland. Bygging av forbindelser til naboland bør ha samme oppmerksomhet som infrastruktur innenfor EU. En særlig oppmerksom bør gis til realisering av den sørlige gasskorridoren, og oppstart av Nabucco og ITGI. Kommisjonen vil i november legge fram en egen infrastrukturmelding. Forutsatt stabile leveranser så vil naturgass fortsatt spille en nøkkelrolle i EUs energimiks framover og bli viktigere som back-up for variabel elektrisitetsproduksjon. Den videre utviklingen av fornybar energi vil fortsatt være avhengig av støtteordninger. Kommisjonen må sikre at støtteordningene er bærekraftige, ikke hindrer innovasjon og konkurranse, og tilpasset teknologiske framskritt. Kommisjonen må også sikre nødvendig grad av harmonisering mellom nasjonale støtteordninger etter hvert som markedet for fornybar energi utvikler seg over grensene. Effekten av fornybardirektivet vil bli vurdert fra 2011 med tanke på styrking eller utviding om nødvendig. Nye organisasjoner som Det europeiske energiregulatorbyrået ACER, ENTSO-E  (European Network of Transmission System Operators for Electricity ) og ENTSO-G (The European Network of Transmission System Operators for Gas) vil bli meget viktige for å få markedet til å fungere.

Handlingspunkter:
1)      Kommisjonen vil fortsette å sikre en riktig implementering av det interne energimarkedet innenfor vedtatte tidsfrister, samt en kraftfull konkurransepolitikk.

2)      Den kommende infrastrukturpakken vil sørge for at viktig infrastruktur blir identifisert. Innen 2015 skal ikke noe medlemsland være isolert fra det indre markedet. 10-års planene til ENTSO-E og ENTSO-G vil bli videreført, inkludert mulig nødvendig infrastruktur for CO2 transport. Ett sett av policy verktøy vil bli foreslått av Kommisjonen neste år for å få realisert strategisk infrastruktur i de neste to ti-år, forbindelser med tredjeland vil bli inkludert. ACER og ENTSO-E/G vil få mandat til å utarbeide planer for Europas infrastruktur 2020-2030, etterfulgt av en langtidsvisjon basert på Energy Roadmap 2050.

3)      Strømlinjeforme konsesjonsbehandling for infrastrukturprosjekter. Kommisjonen vil foreslå at det innføres en konsesjonsordning for prosjekter som identifiseres til å være av ”European interest”.  Det vil også bli undersøkt om medlemsstater og regioner som konstruktivt engasjerer seg i viktig infrastrukturutbygging skal få bedre tilgang til offentlige fond. For å etablere markedskoplinger inne 2014 skal ACER innenfor sitt mandat sikre at alle tekniske og regulatoriske forhold knyttet til grensekryssende infrastruktur er definert og implementert. Et detaljert program for utrulling av smart meters og smart grids vil bli presentert.

4)      Sørge for det riktige finansielle rammeverket. Kommisjonen vil definere en metode for å analysere den optimale balansen mellom offentlig og privat finansiering. Dette vil bli gjort i overensstemmelse med statsstøttereglene. For viktige prosjekter som ikke er kommersielle, vil innovative finansieringsmekanismer bli foreslått.  

Forbrukerrettigheter og sikker energiproduksjon
Forbrukere er lite involvert i markedet og ikke klar over sine rettigheter, eller motvillige til å bruke disse rettighetene. Konkurransesituasjonen til viktige sektorer i europeisk økonomi er avhengig av sikker energitilførsel til priser som de kan tåle. Forbrukerne skal også beskyttes mot risiko knyttet til energiproduksjon og transport. Det vises i strategien til EUs arbeid med atomsikkerhet og sikkerhet  ved oljeutvinning og prosessering.

Handlingspunkter:
1)      Kommisjonen vil foreslå tiltak for å hjelpe forbrukere til å bli bedre til å delta i energimarkedet, dette gjelder prissammenligning, skifte av leverandør, fakturering og klagebehandling. Det vil regelmessig bli publisert benchmark rapporter på området. Reguleringsmyndighetene bør øke innsatsen for å få sluttbrukermarkedet til å fungere bedre.

2)      På bakgrunn av Deepwater Horizon-ulykken er det et mål å sørge for det høyeste sikkerhetsnivået for olje- og gassutvinning i hele verden. Arbeidet med atomsikkerhet vil bli ytterligere styrket. Sikkerhet vil også være være viktig ved utvikling og bruk av nye energiteknologier som CO2-transport og lagring.

Teknologisk lederskap
Det er viktigere enn noen gang å bringe lav-karbon teknologier til markedet. Utvikling og demonstrasjon av viktige teknologier under Den strategiske energiteknologiplanen (SET-planen-) må skje fortere. SET-planen fra 2007 er teknologipilaren i EUs energi- og klimapolitikk. Den er EUs svar på utfordringene med å utvikle miljøvennlige energiteknologier som raskt kan tas i bruk.

Handlingspunkter:

1)      Kommisjonen vil intensivere arbeidet med medlemslandene for å finansiere SET-planen. De europeiske industriinitiativene vil være hjørnesteiner i forberedelsene av det neste finansielle rammeverket for energiforskning. Kommisjonen vil promotere utvikling av strategisk energiforskningsinfrastruktur i Europa.

2)      Kommisjonen vil lansere fire nye store europeiske prosjekter innenfor hhv smart grids, lagring av elektrisitet, produksjon av bærekraftig biodrivstoff, og smart cities. Et ni milliarder euro stort European Industrial Bioenergy Initiative vil snart bli lansert for å sikre markedet for bærekraftig andre generasjons biodrivstoff. EUs regionalpolitikk kan spille en viktig rolle i å utløse energieffektivisering utenfor byene.

3)      Sikre EUs teknologiske konkurranseevne. Kommisjonen vil foreslå et en milliard euro stort initiativ til støtte for forskning nødvendig for gjennombrudd for lav-karbon energi. Kommisjonen vil også utvikle et EU forskningsprogram for energimaterialer.

Sterkt internasjonalt partnerskap
EU må nå formalisere prinsippet om at medlemslandene opptrer med tanke på hele EUs interesse i bilaterale energirelasjoner med hovedpartnere og i globale diskusjoner. Det er nødvendig å få på plass mer effektiv koordinering på EU- og medlemstatnivå. Kommisjonen vil i 2011 presentere konkrete forslag for å styrke fastheten og effektiviteten i den eksterne energipolitikken.

Handlingspunkter:

1)      Integrere energimarkeder og regulatoriske rammeverk med naboland. Energy Community Treaty bør utvides til alle naboland som er villig til å ta EUs markedsmodell. EU vil hjelpe naboland med teknisk støtte. Kommisjonen vil foreslå mekanismer for å få eksisterende internasjonale avtaler i tråd med interne markedsregler og for å styrke samarbeid mellom medlemsland ved inngåelse av nye kontrakter.

2)      Styrket partnerskap vil bli etablert med viktige leverandør- og transittland. Målet er at partnerskapene skal bygge på prinsippene i Energicharteret.

3)      Energieffektivisering  og lav-karbon energi bør integreres i samarbeid med store konsumentland og i globale sammenhenger. Det vil bli lansert et stort samarbeide om bærekraftig energi med Afrika.

4)      Fremme atomsikkerhet globalt.