Kommunalnytt nr. 2 2017

Nyhetsbrev | Dato: 15.05.2017

Nyhetsbrev fra Kommunalavdelingen om kommune- og fylkesforvaltning

Innhold:

 


4,3 til 5,3 milliarder kroner mer til kommunesektoren i 2018

Kommuneproposisjonen 2018
Foto: KMD


Regjeringen la 11. mai fram Kommuneproposisjonen 2018. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 i størrelsesorden 4,3 til 5,3 milliarder kroner. Av dette er mellom 3,8 og 4,3 milliarder kroner frie inntekter.

Dette gir kommunene handlingsrom til å styrke tjenestetilbudet, i tillegg til å dekke kostnader som følger av den demografiske utviklingen. 

Lenke til pressemeldingen om kommuneproposisjonen.


125 millioner kroner til digitalisering i kommunene

Illustrasjonsfoto av tastatur
Foto: Colourbox


Digitalisering skaper helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og er en viktig drivkraft for forenkling og forbedring av offentlig sektor.

I dag er det slik at enkelte kommuner finansierer utvikling av IKT-løsninger som senere kommer hele sektoren til gode. I noen tilfeller blir det utviklet separate løsninger i hver enkelt kommune, som koster mer enn om disse ble utviklet i fellesskap.

I kommuneproposisjonen for 2018 varsler departementet at det settes av 25 millioner kroner i 2017 til en finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter i regi av KS. I 2018 tar departementet sikte på å gi 100 millioner kroner til formålet. Totalt vil det derfor bevilges 125 millioner kroner.

Departementet vil ha dialog med KS om hvordan ordningen skal innrettes. Det vil være en forutsetning for støtten at også kommunesektoren bidrar med egne midler.

Stat og kommune skal samarbeide bedre

Stat og kommune må samarbeide mer og bedre for å tilby nye og bedre tjenester, som er effektive, pålitelige og enkle å bruke. Departementet jobber derfor samtidig med å få på plass en modell for kommunal medfinansiering av nasjonale IKT-prosjekter, der staten står for storparten av utviklingskostnadene, mens gevinstene i stor grad havner i kommunene. Finansieringsmodellen skal bidra til bedre gjennomføringsevne for IKT-prosjekter i offentlig sektor, samt bidra til å styrke samhandlingen på tvers av kommune og stat.

Ordningen skal forankres i konsultasjonsordningen mellom staten og KS.

Pressemelding om digitalisering i Kommune-Norge


Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje

 

Ferje på vei mot Trondheim
Foto: Colourbox

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår nå en ny kostnadsnøkkel for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene. Den nye nøkkelen er basert på anbefalinger fra Møreforskning og departementets egne analyser. Departementet foreslår samtidig å fordele 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene særskilt til båt- og ferjefylkene i 2018.

Ny kostnadsnøkkel

Departementet har i lengre tid arbeidet med å få på plass en kostnadsnøkkel for båt og ferje som skiller bedre mellom ulike ferjesamband og som i større grad er basert på objektive kriterier. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at det var satt ut et prosjekt for å få innspill til hvordan kostnadsnøkkelen kunne utformes. Prosjektet ble tildelt Møreforskning Molde, som leverte sine anbefalinger om nytt ferjekriterium i rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter. 

Lenke til rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter.

Departementets forslag til ny kostnadsnøkkel presenteres i kommuneproposisjonen for 2018. De nye kriteriene er normerte ferjekostnader, antall skolereiser med ferje, antall skolereiser med båt, antall passasjerer/reiser med båt i alt og kystlinje i alt. De normerte ferjekostnadene bygger på Møreforsknings anbefalinger, mens de nye båtkriteriene er valgt på bakgrunn av departementets egne analyser.

Båt- og ferjefylkene har vært involvert i arbeidet med Møreforsknings rapport og har hatt mulighet til å uttale seg om den endelige rapporten.

100 millioner kroner til båt- og ferjefylkene

Departementet foreslår at 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene i 2018 gis en særskilt til båt- og ferjefylkene. Målet med satsingen er å styrke transporttilbudet og å legge til rette for investeringer i miljøvennlig teknologi.

Den nye kostnadsnøkkelen for båt og ferje er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2018.


Færre ROBEK-kommuner i 2017

 

Illustrasjonsfoto av regnskap
Foto: Colourbox

Kommunenes økonomiske resultater i 2016 var de beste siden 2006. Antall kommuner i ROBEK forventes å gå ned til rundt 30.

Driftsresultatet i kommunesektoren i 2016 ble 4,2 prosent. For kommunene var driftsresultatet 4,0 prosent og for fylkeskommunene 5,0 prosent. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet over tid bør utgjøre om lag 2 prosent av driftsinntektene, med et anbefalt nivå på 1¾ prosent for kommunene og 4 prosent for fylkeskommunene. Driftsresultatene i 2016 lå klart over disse nivåene.

Også i 2015 var driftsresultatet høyt med 3,2 prosent for sektoren samlet. Bortsett fra 2006, som også var et år med sterk skattevekst, er resultatene de høyeste i sektoren på 2000-tallet.

De gode resultatene de to siste årene har gjort at mange kommuner har kunnet dekke inn tidligere underskudd. Ved inngangen til mai 2017 var i alt 45 kommuner oppført i ROBEK, og antallet har vært stabilt de senere årene. I lys av de gode driftsresultatene i 2016 er det imidlertid forventet at antallet ROBEK-kommuner i etterkant av at kommunestyrene har vedtatt årsregnskapene for 2016, vil gå ned til rundt 30, det laveste antallet siden registeret ble opprettet i 2001.


Kommunereformen

Illustrasjonsfoto kommunereformen
Foto: Colourbox

Departementet la 5. april fram Prop. 96 S (2016-2017) Endringer i kommunestrukturen. Det ble i proposisjonen lagt fram forslag som samlet sett innebærer vedtak om at 118 kommuner slås sammen til 46 nye kommuner. Dette vil gi 356 kommuner i Norge 1. januar 2020. Dette er det laveste antallet kommuner siden innføring av formannskapslovene i 1837, da det var det 392 kommuner i Norge. I 2013 var det 428 kommuner i Norge.

Departementet varsler i proposisjonen at en vil komme tilbake i kommuneproposisjonen for 2019 med hvordan arbeidet med kommunereformen kan tas videre.

Prop. 96 S (2016-2017) Endringer i kommunestrukturen

I noen kommuner var ikke prosessene ferdige før proposisjonen om endringer i kommunestrukturen ble lagt fram. Departementet oppsummerer disse prosessene i kommuneproposisjonen. Blant annet omtales en utredning av å slå sammen de syv kommunene på Fosen i Sør-Trøndelag. I tillegg omtales Flora og Vågsøys vedtak om sammenslåing, men der Bremanger ligger mellom de to kommunene. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane  vil bes om en gjennomgang av kommunestrukturen i dette området. Departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2018.

Prop. 128 S (2016-2017) Kommuneproposisjonen 2018 

 


Lokaldemokratikonferanse – vil du delta?

Fremtidens kommuner – tillit og samspill i levende lokaldemokrati

Logo til lokaldemokratiprosjektet


Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Distriktssenteret, inviterer alle kommuner som skal slå seg sammen til en konferanse om lokaldemokratiet 12. – 13. juni på Lillestrøm. Her vil dere møte både kommuner og kommunalforskere fra inn- og utland. De vil fortelle om sine erfaringer og dele kunnskap hvordan fornye og styrke lokaldemokratiet, ulike måter å organisere det politiske arbeidet på, nye arbeidsmåter og bruk av nye digitale løsninger.

Dere kan melde dere på konferansen ved å følge denne lenken.

Les om prosjektet på https://www.regjeringen.no/lokaldemokrati.  

 


Oppfølgingstilbud for kommuner som skal slå seg sammen

Jan Tore Sanner på talerstolen
Foto: Ida Slettevoll, KS

Det er nå gjennomført en seminarrekke med fire ulike samlinger for kommuner som skal slå seg sammen. Disse samlingene er gjennomført i regi av samarbeidsavtalen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og hovedsammenslutningene om et oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen. Samlingene har tatt for seg aktuelle temaer ved kommunesammenslåing som organisering av sammenslåingen, partssamarbeidet, lover og regelverk og gevinstrealisering. Det har vært stor interesse for samlingene og deltakerne har gitt gode tilbakemeldinger. Avtalen varer ut 2019 og partene jobber nå sammen for å avklare hva tilbudet skal være i tiden fremover. Det vil komme et eget tilbud til fylkeskommunene.

Opptak av alle samlingene finnes på kommunereform.no.

 


Regionreformen

 

Illustrasjon av ny regionstruktur

Departementet la 5. april fram Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Samarbeidspartiene i Stortinget inngikk 22. februar avtale om regionreform og ny fylkesinndeling. I tråd med avtalen, foreslår regjeringen følgende sammenslåinger:

  • Hordaland og Sogn og Fjordane
  • Aust-Agder og Vest-Agder
  • Vestfold og Telemark
  • Oppland og Hedmark
  • Buskerud, Akershus og Østfold

Videre foreslår regjeringen at Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo blir videreført som i dag, i tråd med avtalen. I avtalen om regionreformen blir regjeringen bedt om å gjennomføre en egen prosess der det blir brukt litt tid på å finne inndeling i Nord-Norge for å få til ett eller to fylke.

Prop. 84 S Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i kommuneproposisjonen for 2018 at Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune slås sammen fra 2020. Nordland fylkeskommune foreslås opprettholdt. Dette er i tråd med avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Departementet mener det vil være en fordel om fylkesinndelingen i Nord-Norge avklares nå og samtidig med fastsetting av ny inndeling for resten av landet. Forslaget til inndeling av Nord-Norge vil gi en god balanse mellom fylkene i Nord-Norge og også på landsbasis, samt støtte opp under samfunnsutviklingsarbeidet i landsdelen.

Prop. 128 S (2016-2017) Kommuneproposisjonen 2018 

 


Samarbeid om fjerning av statlige tidstyver i kommunesektoren 

Illustrasjon av jakten på tidstyver
Illustrasjon hentet fra nettsidene til KS. Foto: KS

 

Regjeringen og KS samarbeider om fjerning av statlige tidstyver i kommunesektoren. Dette er tidstyver som oppleves av kommunene eller av kommunenes brukere, og som er en konsekvens av beslutninger eller vedtak fattet av staten, eller av statlige tiltak. Dette kan være unødvendige rapportering, dokumentasjons- og rutinekrav som unødvendig begrenser kommunenes handlingsrom for lokal tilpasning.

Rådmennene har mulighet til å melde statlige tidstyver til KS i forbindelse med verktøykassen for kommunalt forbedringsarbeid.

Mer informasjon på nettsidene til KS.

Pressemelding: Nå starter jakten på tidstyver i Kommune-Norge

 


Harstad og Sortland har fått samiske navn

Kommunevåpen til Harstad og Sortland

I statsråd 28. april 2017 fikk kommunene Harstad og Sortland samiske kommunenavn med hjemmel i kommuneloven § 3 nr. 3.

Hársttáid suohkan ble fastsatt som samisk navn på Harstad kommune og Hárstták som samisk bynavn for Harstad, rekkefølgen er 1. Harstad 2. Hárstták.

Suorttá suohkan ble fastsatt som samisk navn på Sortland kommune og Suortá som samisk navn for Sortland.  Fastsettelse av rekkefølgen er 1. Sortland. 2. Suortá.

Pressemelding: Harstad og Sortland får samiske navn