Kommunalnytt nr. 5 2017

Nyhetsbrev | Dato: 21.12.2017

Nyhetsbrev fra Kommunalavdelingen om kommune- og fylkesforvaltning.

Innhold:

  • Stortingets budsjettvedtak om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner i 2018 
  • Ny rapport om øremerkede tilskudd til kommunesektoren
  • Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt
  • Lovendringer skal styrke lokaldemokratiet og kommunalt selvstyre 
  • Kommunene får selv velge kommunevåpen og kommuneflagg 
  • Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 
  • Effektivitet i kommunale tjenester 2015-2016

Stortingets budsjettvedtak om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner i 2018 

Illustrasjonsbilde av norske pengesedler
Illustrasjonsfoto: Colourbox


Stortinget vedtok 18. desember 2017 rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner i 2018, jf. Innst. 16 S (2017–2018) fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Vedtakene er i tråd med komiteens innstilling: Innst. 16 S (2017-2018).

Endringene som Stortinget vedtok i regjeringens forslag er omtalt på regjeringen.no. Alle tall er i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017 – 2018). Endringene i rammetilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune er vist i egne vedlegg.

Lenke til Stortingets budsjettvedtak om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2018 


Ny rapport om øremerkede tilskudd til kommunesektoren

kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) mottar rapport om øremerkede tilskudd til kommunesektoren fra ekspertgruppens leder direktør Marianne Andreassen i Lånekassen
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) mottar rapport om øremerkede tilskudd til kommunesektoren fra ekspertgruppens leder direktør Marianne Andreassen i Lånekassen. Foto: KMD


Tirsdag 19. desember mottok kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og finansminister Siv Jensen en rapport om øremerkede tilskudd til kommunesektoren.

Ekspertgruppens mandat har vært å få oversikt over dagens tilskuddsordninger rettet mot kommunesektoren for så å identifisere utfordringer og forbedringsområder.

Ekspertgruppen er i tillegg bedt om å:

  • Vurdere forenklinger i forvaltningen og synliggjøre mulige innsparinger på minst ti prosent. Vurdere forenklinger i strukturen av ordninger ved eventuell sammenslåing, innlemming i kommunerammen eller avvikling, samt vurdere hvordan tilskuddsordningene så langt som mulig kan innrettes for å øke både kvaliteten og effektiviteten i ordningene.
  • Gjennomgangen skal synliggjøre omstruktureringer i ordningene på minst ti prosent, som tilsvarer om lag fem milliarder kroner.

Ekspertgruppen ledes av direktør Marianne Andreassen i Lånekassen, og består i tillegg av rådmann Eivind Glemmestad, assisterende fylkesmann Rune Fjeld og professor Signy Irene Vabo.

Tidligere har man ikke hatt oversikt over antall øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Ekspertgruppen har nå kartlagt alle tilskuddene og kommet fram til at det er nærmere 250 ulike tilskuddsordninger på til sammen om lag 44 milliarder kroner. Ekspertgruppen som står bak rapporten foreslår forbedringer og forenklinger i dagens tilskuddsordninger.

Rapporten er bestilt av regjeringen og skal følges opp i arbeidet med statsbudsjettet.

Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren (PDF)


Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt

KMD har nå fastsatt 31 forskrifter om sammenslåing av kommuner og to forskrifter om sammenslåing av fylkeskommuner.

Stortinget har vedtatt sammenslåinger av 109 kommuner til 43 kommuner og 13 fylkeskommuner til 6 fylkeskommuner. Sammenslåingene skal skje fra 1. januar 2020, og arbeidet med å forberede sammenslåingene pågår nå i alle kommunene og fylkeskommunene. Totalt i kommunereformen er 119 kommuner slått sammen til 47 nye kommuner. Dette vil gi 356 kommuner fra 2020.

Kommunesammenslåingene ble vedtatt i Stortinget 8. juni i år. I forskriftene er det blant annet fastsatt når sammenslåingen finner sted, navn på den sammenslåtte kommunen, antallet medlemmer i kommunestyret i den nye kommunen og enkelte andre regler som sammenslåingen krever.

Navn på fylkeskommunene følger av lov om forandring av rikets inddelingsnavn, og KMD vil fremme forslag om endring av loven med forslag til navn på nye fylkeskommuner våren 2018. I forskriftene om sammenslåing av fylkeskommunene fastsettes antall medlemmer i fylkestinget og det gis enkelte andre regler knyttet til sammenslåingen.

Departementet vil fastsette forskrifter for de resterende kommune- og fylkeskommunesammenslåingene i begynnelsen av 2018.

Mer informasjon om kommune- og regionreform finner du på kommunereform.no


Lovendringer skal styrke lokaldemokratiet og kommunalt selvstyre

Illustrasjonsfoto med ulike symboler for lover
Illustrasjonsfoto: Colourbox


Stortinget har vedtatt endringer i blant annet forvaltningsloven og tvisteloven. Det nye regelverket trer i kraft 1. januar 2018 og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig sendt ut et rundskriv om endringene.

Etter det nye regelverket for tvisteløsning kan en kommune gå til rettsak mot staten om gyldigheten av statlige vedtak, innsigelser og departementets vedtak i saker om innsigelser etter plan- og bygningsloven.

Endringen i forvaltningsloven innebærer at statlige klageinstanser skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret når det frie skjønnet i kommunen skal prøves. Klageinstansen må også begrunne hvordan hensynet til det kommunale selvstyret er vektlagt.


Kommunene får selv velge kommunevåpen og kommuneflagg

Illustrasjonsbilde med et utvalg kommunevåpen
Illustrasjonsbilde


Nytt regelverk som gir kommunene rett til selv å velge kommunevåpen og kommuneflagg trer i kraft 1. januar 2018.

Stortinget vedtok enstemmig 11. desember 2017 endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg).

Lovendringen trer i kraft 1. januar 2018 og innebærer at den statlige godkjenningsordningen for kommunevåpen og kommuneflagg oppheves, og at ansvaret legges til det enkelte kommunestyre og fylkesting.
Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å orientere seg i Arkivverkets oversikt over eksisterende kommunale og fylkeskommunale våpen og flagg for å unngå forveksling.

For å unngå forveksling med eksisterende varemerker eller design oppfordres kommunene også til å henvende seg til Patentstyret i god tid før vedtak.

Mer informasjon om kommunevåpen og kommuneflagg


Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)

Rapporter fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)


TBU la tirsdag 28. november fram høstrapporten for 2017. Rapporten gir informasjon om utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene, med særlig vekt på den økonomiske situasjonen i 2017.

Utvalget skriver i sin situasjonsforståelse at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 anslås til 1,4 prosent, mens veksten i de frie inntektene anslås til 0,7 prosent. Aktivitetsveksten i 2017 ble i Nasjonalbudsjettet 2018 anslått til i overkant av 1 prosent, men nyere tall indikerer at investeringsveksten kan bli høyere enn anslått, noe som vil trekke aktivitetsveksten opp. Netto driftsresultat forventes å svekkes noe i 2017 sammenliknet med 2016, men ikke mer enn at driftsresultatet for kommunesektoren som helhet trolig vil bli høyere enn det anbefalte nivået på 2 prosent.

TBUs rapport for høsten 2017


Effektivitet i kommunale tjenester 2015-2016

Figuren viser utviklingen over tid, fra 2008 til 2016. I perioden 2008-2016 har det vært en økning i samlet effektivitet på 3,7 prosent, eller 0,5 prosent i årlig gjennomsnitt. Fra 2015 til 2016 var  det en liten nedgang i den samlede effektiviteten på om lag 0,4 prosent. Økningen i effektivitet i perioden var høyest i grunnskolen med 5,7 prosent for perioden under ett. I pleie og omsorg økte beregnet effektivitet med 3,0 prosentpoeng fra 2008 til 2016, mens barnehagene hadde en nedgang. Den negative utviklingen for barnehagene fra 2012 har sammenheng med nedgang i barnetallet, samtidig som ressursinnsatsen har holdt seg om lag på samme nivå. Siden det på produktsiden for barnehage ikke er gode indikatorer for kvalitet, vil økt bemanning resultere i lavere effektivitet.
Beregnet effektivitet 2008-2016, 2008=100.


Senter for økonomisk forskning (SØF) har utarbeidet beregninger for effektiviteten i de kommunale tjenestene. Metoden sier noe om den enkelte kommunes effektivitet i forhold til beste etablerte praksis. Det foreligger nå resultater for enkeltkommuner på kommunedata.no for årene 2015 og 2016. Nettløsningen er først og fremst utviklet som et verktøy slik at kommunene selv kan sammenlikne seg med andre tilsvarende kommuner, og et utgangspunkt for refleksjon og videre analyser i kommunene.

Analysen viser at innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg er det et effektiviseringspotensiale på henholdsvis 12 prosent, 13 prosent og 13 prosent for kommunene i landet sett under ett. Det samlede effektiviseringspotensialet i de tre sektorene grunnskole, barnehage og pleie og omsorg var 13 prosent i 2016 for landet som helhet. Ressursbruken kan med andre ord reduseres med 13 prosent uten at produksjonen reduseres dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene i samtlige tre sektorer. Dette tilsvarer et effektiviseringspotensiale på 29 mrd. kroner i de tre sektorene.

Det er ikke realistisk å kunne ta ut hele det beregnede potensialet. Uansett hvordan sektoren driver, vil det kunne påvises et effektiviseringspotensial fordi det vil bestandig være forskjeller mellom kommunene.

Den minst effektive kommunen for den samlede indikatoren er vel halvparten så effektiv som den mest effektive kommunen. Kommunene Øyer og Grane hadde størst økning fra 2015 til 2016.

På kommunedata.no kan du se resultatene for din kommune og lese mer om analysen.


Julehilsen fra Kommunalavdelingen

HILSEN KOMMUNALAVDELINGEN