Kommunereformen styrker lokaldemokratiet

Større kommuner som har mer makt og styres mindre av staten, gjør det mer meningsfullt å være lokalpolitiker. Derfor mener jeg Nils Aarsæther tar feil om kommunereformen når han i Nordlys 4. februar hevder at færre lokalpolitikere vil svekke lokalstyret, skriver kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Nordlys 6. februar.

Ikke antall, men innflytelse

Dersom antall kommuner var målet på styrken i lokaldemokratiet, ville Frankrike toppet med sine 37.000 kommuner. Et godt lokaldemokrati er ikke et spørsmål om antall politikere, men om hva slags innflytelse og makt som ligger i lokalsamfunnet. Jeg har møtt mange lokalpolitikere som sukker over statlig overstyring og uoversiktlige interkommunale ordninger. Jeg antar at Aarsæther – som kjenner Kommune-Norge godt – også har gjort det.

Jeg tror Aarsæther og jeg er enige om det fins mye engasjement og klokskap i lokaldemokratiet. Jeg er derfor overrasket over hans pessimisme på vegne av det lokale folkestyret.

Aarsæther gjør det også for enkelt for seg når han skriver at det er mitt ønske å fjerne tusenvis av lokalpolitikere som arbeider for sine lokalsamfunn. Hvor har han det fra? Min ambisjon er det motsatte: Å gjøre det mer attraktivt å være lokalpolitiker.

Lokalpolitikk må engasjere

Han snur også kommunereformens intensjon på hodet når han skriver at Sandefjord legger under seg to nabokommuner når de tre Vestfold-kommunene slår seg sammen.

Nei, Sandefjord, Stokke og Andebu bygger en ny kommune. Ja, det blir færre politikere i kommunestyret. Men det trenger ikke svekke den politiske infrastrukturen i den nye kommunene. Det kan lokalpolitikerne unngå ved å sørge for en åpen politisk debatt på ulike arenaer som engasjerer og angår innbyggerne, eller ved å opprette kommunedelsutvalg.

Aarsæther har rett i at mange lokalpolitikere og ordførere er viktige talsmenn på vegne av sine lokalsamfunn. Derfor er det viktig at nye kommuner sørger for at alle deler av en større kommune er riktig representert i kommunestyret og andre politiske organ. Dette vet alle politiske partier er avgjørende for god oppslutning.

Tøft å rekruttere i dag

Det er også viktig, slik Aarsæther er inne på, at terskelen for å bli med i lokalpolitikken ikke må bli for høy. Det han unnlater å nevne er at det kan være vanskelige nok allerede i dag å rekruttere kandidater til lokalvalgene. Å legge til rette for meningsfull politisk deltakelse, lokal debatt og sikre kort vei fra innbyggerne til politikere er utfordringer uavhengig av kommunereformen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har forøvrig laget en egen veileder som skal hjelpe nye kommuner til å utvikle seg til bedre lokaldemokratiske arenaer.

I motsetning til Aarsæther mener jeg større og sterkere kommuner vil bety bedre velferd og mer lokaldemokrati. Heldigvis ser mange lokalpolitikere nå at de har en gyllen mulighet til å bygge nye og sterke kommuner for fremtiden. 

Tromsø, Aarsæthers egen kommune, ble på begynnelsen av 1960-tallet utvidet med Tromsøysund kommune, deler av Hillesøy og deler av Ullsfjord kommune. Utviklingen i Tromsø i de 50 årene som har gått, tyder på at det var en riktig beslutning å skape en ny kommune.