Kommunestruktur og samfunnssikkerhet

Tale på Samfunnssikkerhetskonferansen 2015

Kommunereformen en viktig del av løsningen for å gjøre kommunene i stand til å møte krav og forventninger til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Takk for invitasjonen.
Den tidligere amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger sa en gang:
”Det kan ikke bli krise neste uke. Timeplanen min er allerede full!”

Bedre enn mange andre vet Kissinger at kriser ikke kommer som planlagt.
De kommer når det passer dårligst.
Og de er ikke alltid slik vi antok at de skulle være.
Ekstremvær og hendelser
Bare hittil i år har vi hatt store snøfall blant annet på Voss og i Bykle.
Ekstremværet Nina har herjet langs kysten.
Senest i forrige uke ble beredskapen i deler av Nord-Norge satt på prøve.
I fjor åpnet året med skog- og lyngbranner på Frøya og i Flatanger.
Vi hadde storbrann i Lærdal. Jordras i Halden. Bussdrap i Årdal. Terrrortrussel og ebolaberedskap. Mobilnett og strømnett brøt sammen.
Dette er eksempler som mange av dere her kjenner godt.
Dere har erfaringer fra kriser, unormale hendelser og beredskapsarbeid og er viktig for en profesjonell beredskap.
Jeg vil gjerne takke dere for den innsats dere legger ned.

Så er det slik at vi likevel må minne hverandre om at vi må være forberedt.
Planlegge og øve. Prøve å tenke det utenkelige. Ha den mentale beredskapen på plass sammen med planverk og organisasjoner som vi vet fungerer når det gjelder.

Kommunereform og samfunnssikkerhet

Mitt perspektiv på denne konferansen er kommunenes plass i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Hva har kommunereformen med dette å gjøre?
Mye, viser det seg. Skal si litt om bakgrunnen for kommunereformen,
kommunenes beredskapsplikt, forventninger og kompetanse.
Gir dagens kommunestruktur gode nok betingelser for å oppfylle dette ansvaret?
Eller betyr om større kommuner gi bedre samfunnssikkerhet og trygghet for innbyggerne? 

Kommunereform er på agendaen i alle kommunestyrer etter at et bredt flertall på Stortinget i fjor stilte seg bak reformen.
Kommunereformen handler om hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i fremtiden.
Kommunene bærer allerede de tyngste oppgavene i velferdssamfunnet, og har de siste årene fått flere store oppgaver.
Dette har stadig flere løst ved å etablere interkommunale samarbeid, som fjerner både oversikt og handlingsrommet fra lokalpolitikken. Det er bakteppet for reformen.
Diskuterer altså hvordan ta tak i eksisterende utfordringer og de som vi vet kommer.

Mer ansvar til kommunene
Kommunene har fått betydelig flere oppgaver og større ansvar siden den forrige store kommunereformen ble vedtatt for mer enn 50 år siden.
Kommunene er grunnmuren i velferdssamfunnet.
Sikrer oss viktige tjenester i mange faser i livet.  
Sentral arena for lokal påvirkning og medbestemmelse.
Avgjørende for gode lokalsamfunn over hele landet. 
En grunnmur som skal stå i mange år, må vedlikeholdes og forsterkes.

Beredskapsansvar er en oppgave kommunene har fått økt ansvar for. 
Det betyr rent formelt at kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Innføringen av lovpålagt kommunal beredskapsplikt i 2010 underbygger og gir et nærmere innhold i dette ansvaret.

Regjeringen ønsker å bruke reformen til å styrke lokaldemokratiet. Et lokaldemokrati som er under press fra statlig styring. Derfor skal vi legge frem en stortingsmelding til våren som ser på hvordan vi kan flytte mer makt og ansvar til større kommuner. 

Vi måler lokaldemokrati i hvilken reell politisk makt lokalsamfunn og lokalpolitikere har. Ikke hvor mange de er. Derfor er det viktig for oss å redusere statlig styring, flytte oppgaver til kommunalt nivå og la kommunene ta større ansvar for utviklingen av lokalsamfunnet. Det er de som bor der som best vet hvordan utfordringer bør løses og muligheter gripes.

Kommunens beredskapsplikt
Kommunene en særskilt rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, når det

  • gjelder forbygging
  • beredskap
  • krisehåndtering.

Et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Krever systematikk og helhetlig tenking. Berører store deler av den kommunale virksomheten.
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er verktøyet for å håndtere dette ansvaret. 
Husk: ROS-analysen omfatter ikke bare kommunens egne sektorer, ikke begrenset til kommunenes ansvarsområder. 
Skal være en analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske virkeområde.

På bakgrunn av analysen skal kommunen utarbeide mål, strategier, prioriteringer og plan for hvordan følge samfunnssikkerhet og beredskap.
Men stopper ikke der.
Kommunen skal også vurdere hvilke forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven.

Om nødvendig er det hjemler i plan- og bygningsloven eller sektorlovgivningene for å følge opp dette.Kommunene arbeider ikke alene.Alle må bidra i arbeidet mot et mest mulig trygt og sikkert samfunn.Kommunene må koordinere dette.

Kommunene må levere
Forventningene til hva kommunene skal levere på dette området skal være store.

Innbyggerne forventer et trygt lokalsamfunn.
De forventer at kommunene er i forkant, slik at alvorlige hendelse ikke oppstår.
Og hvis de oppstår, så skal skadeomfanget begrenses.
La meg nevne noen områder

  • Klimautviklingen vil føre til mer flom og ras.
    Kan bety strømbrudd, skade på vann- og avløp, hus, bedrifter og samfunnsbygg.
    Må forebygges og begrenses gjennom god arealdisponering, infrastruktur- og sikringstiltak. 
    Og krisehåndteringen må være god hvis uhellet er ute.
  • Kriminalitetsforebygging er et annet område.
    Forventes mer i arbeidet med å forbygge radikalisering og voldelig ekstremisme (gode skoler og et inkluderende lokalsamfunn er viktig).
  • Så har vi helse- og omsorgstjenester.
    God beredskap, god kapasitet og kompetanse på helse- og omsorgstjenester trengs i en krisesituasjon og ved ulykker.  
  • Gode tekniske tjenester er en forutsetning for å ha en robust infrastruktur.
  • Et godt brannvesen er innlysende.
    Både for å forebygge og slukke branner, og ellers bidra i nødssituasjoner.
  • Og til slutt slutt vil jeg nevne at det er viktig å ha en god og operativ krisestab som til enhver tid kan tre i funksjon ved behov.

Har sikkert ikke nevnt alle elementer, men dette viser tydelig hvilket omfattende ansvar kommunene har.

Kommunenes kompetanse
For å skape et trygt lokalsamfunn er det flere elementer som må være på plass:

1)   God planleggings- og analysekompetanse i kommunene

2)   Gode operative ledere på flere plan - ikke minst i en krisesituasjon

3)   Kvalifiserte ansatte innenfor et spekter av områder, kanskje særskilt innenfor helse, brannvern og teknisk sektor.

4)   Gode strateger med operasjonelle ferdigheter og kompetanse og evner til å forme og implementere tiltak i samarbeid med andre

 

Spørsmålet er - og det spørsmålet kommer ingen av oss unna, om alle kommunene har slik kompetanse i dag, og hvis ikke  – om kommunereformen vil bidra til bedre samfunnssikkerhet.

Kommuneundersøkelsene, som foretas annet hvert år, viser at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap blir stadig bedre.

Stadig flere kommuner gjør mer.
Men er fortsatt ikke alle som oppfyller alle krav i lov om kommunal beredskapsplikt og forskrift.

Små kommuner har ofte liten planleggingskapasitet, og mange har små og sårbare fagmiljø på  flere områder som er viktig for arbeidet. 

Mange kommuner mangler viktig kompetanse for å skape trygge lokalsamfunn og sikre at befolkningen har tillit til at kommunen evner å møte krisesituasjoner. Jeg skal ikke si at alt er bra i store kommuner, men jeg er imidlertid overbevist om at det er en ”kritisk masse” som må være oppfylt for å evne å levere det som skal til.

Det må være en viss størrelse på fagmiljøene for å å få kunnskapsbasert tjenesteutvikling og innovasjon. Viktig for bedre velferdstjenester og trygge lokalsamfunn i dag. Avgjørende for å møte de sikkerhetsmessige, klimatiske og demografiske utfordringene som venter.

Størrelse er viktig
Jeg er ikke i tvil – selv om ikke kommunereformen er hele svaret – 

at den en viktig del av løsningen.
Det er en sammenheng mellom større kommuner og

        - solide fagmiljøer og
        - bedre ledere og
        - en mer stabil, og mindre sårbar økonomi.

Avgjørende for å skape trygge lokalsamfunn, og det vil bli enda viktigere for å møte utfordringene som kommer.

Samtidig skal vi ha tenke beredskap og samfunnssikkerhet med utgangspunkt i at Norge er et mangfoldig land. Lokal kunnskap er viktig, men ressursene må finne hverandre.Lokale ressurser må henge sammen med regionale ressurser.

 Henry Kissinger, som jeg siterte innledningsvis sa en gang at
”Å ignorere et problem er å invitere til en krise.”

Problemet er at en del kommunale ledere ikke har noe valg. De må ignorere mye.En epost jeg fikk fra en kommunal etatsjef illustrerer dette.

 ”Eg er Etatssjef Landbruk/Næring og Teknisk. I tillegg er eg Brannsjef. Staben min består av 4,5 årsverk i tillegg til meg sjølv. Denne vesle staben skal handtere alt frå brann og forureining til landbruksstøtte, næringsarbeid og plan og bygningslovverket. Dette er ikkje mogeleg å gjennomføre.”

Hvis vi ønsker at kommunene fortsatt skal være sentral i arbeidet samfunnsikkerhet og beredskap, må vi gjøre noe med hverdagen til denne etatsjefen. 

Takk for oppmerksomheten!