Kompetanse for fremtiden – hvordan sikre Norges konkurransekraft

Innlegg for MAK (Mangfold, Ambisjon og Kompetanse)

                                                     Sjekkes mot fremføring

Deres Kongelige Høyhet (Kronprins Haakon),

Kjære morgendagens ledere!!

Takk for invitasjonen hit i dag. Jeg vil gjerne berømme MAK for deres arbeid!

MAK hjelper norsk næringsliv til å se mulighetene som ligger i interkulturell kompetanse som et konkurransefortrinn.

Det er tøff kamp om de beste hodene, og vi trenger absolutt dem som kan hjelpe oss å navigere i en global verden. Det er god forretning i dag, og det er en strategisk nødvendighet for fremtiden.

Norge er et lite land og kunnskapsbedrifter er avhengig av å rette seg mot et internasjonalt marked. For å lykkes i nye markeder trenger man ansatte som er i stand til å lese flere kulturer. Å drive forretninger for eksempel i India krever en noe annen angrepsvinkel enn hva norske selskaper er vant med, og kulturforståelse er en av flere ting å ta hensyn til ved etablering av et samarbeid. Det handler om å bygge tillitt og evne til å etablere gode relasjoner. Utfordringen er at man blir kjent og bygger tillitt på forskjellige måter i ulike kulturer.

                                                        ***

Som dere kanskje hører er ikke navnet mitt et typisk norsk navn. Jeg har familiebakgrunn fra Tyrkia.

Og i motsetning til mange av mine kolleger, har jeg ikke en bakgrunn fra politikken. Jeg er faktisk utdannet dataingeniør!

I tillegg til dette er jeg en gründer! 

                                                        ***

Vi ser i dag noen sentrale trender som vil kunne påvirke norsk næringsliv og industri i fremtiden. Trendene vi ser er: 

  • Den økende internasjonaliseringen av næringslivet som innebærer at bedrifter ikke lenger kun opererer i sitt hjemmemarked. Norske bedrifter møter nå internasjonal konkurranse i Norge, samtidig som mange norske bedrifter konkurrerer utenfor Norge.
  • De store klima- og miljøproblemene vi ser på globalt nivå, og som vi ikke kan takle og forebygge uten å først enes om hvordan vi best kan gjøre dette.
  • Vi har levd godt og lenge av oljen, og det skal vi gjøre i mange år til, og som Statsministeren pleier å si "den som skal slukke lyset på norsk sokkel er ikke født ennå". Men, vi er sårbare med en så dominerende sektor, og det merker vi særlig med dagens oljepris. Derfor trenger nye og flere vekstmotorer i norsk økonomi.
  • Teknologi og digitalisering brer om seg langt raskere enn før. Ny teknologi legger til rette for mer effektiv, mer presis og mer automatisert produksjon. Vi vil få nye produkter, nye verdikjeder og nye forretningsmodeller.

Disse trendene vil bli beskrevet i den kommende Industrimeldingen, som etter planen skal legges frem for Stortinget tidlig i 2017. Et viktig formål med meldingen er å drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes for å møte denne utviklingen.

Om vi ser på særtrekkene for norsk næringsliv, mener jeg at Norge er godt posisjonert for å møte de nye utfordringene. Vi har sterke kompetansemiljøer, et unikt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og ikke minst- vi har en kultur for innovasjon og omstilling. 

                                                        ***

Innovasjon er nøkkelen til økt lønnsomhet i bedriftene, økt konkurransekraft i næringslivet og økt verdiskaping i norsk økonomi.

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa.

Vi trenger derfor fornyelse og innovasjon i eksisterende næringsliv, og utvikling av nytt næringsliv.

I fjor høst la regjeringen frem en gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. Enklere tilgang på kapital, kompetanse og nettverk er blant grepene i denne. Her ble det øremerket mer enn 400 millioner kroner til å gjøre Norge til et bedre gründerland.

Entreprenørskap er avgjørende for å utvikle fremtidens næringsliv. Dette fordrer at vi også utvikler de unges entreprenørskapskompetanse. I den forbindelse gir Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 i overkant av 28 millioner kroner til Ungt Entreprenørskap Norge. Dette er en landsomfattende ideell organisasjon, etablert i 1997, som arbeider med entreprenørskap i utdanning. Ungt Entreprenørskap gjør en stor innsats for å opprette ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Vi vet nemlig at erfaring fra ungdomsbedrifter styrker sannsynligheten for senere i livet å bli en gründer. Dette er derfor et viktig arbeid.

                                                        ***

Vi vet også at en godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke vil bli avgjørende for å mestre endring, skaffe nye inntektskilder og øke produktiviteten. Dette vil igjen være avgjørende for vår konkurranseevne.

Som andre høykostland må Norge i stadig større grad konkurrere på kunnskap og kompetanse. 

-          Vi må bruke eksisterende kunnskap på nye måter og nye områder .

-          Vi må legge til rette for kompetanseoverføring mellom næringer.

-          Og vi må greie å tiltrekke oss, utvikle og bruke ny kompetanse.

Regjeringen satser derfor stort på kunnskap, forskning og innovasjon. I statsbudsjettet for 2016 bevilges det nærmere 2,4 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013. Dette inkluderer også utvidelsen av Skattefunn-ordningen.

Men behovet for innovasjon gjelder ikke bare i næringslivet.

Regjeringen har også skrevet en Stortingsmelding om IKT-politikken – Digital Agenda. Denne omhandler behovet for effektivisering og fornyelse i offentlig sektor, med digitalisering som sentralt virkemiddel.

                                                        ***

Det vil i tillegg være behov for å mobilisere arbeidskraftressursene for å dekke det økte arbeidskraftsbehovet i årene framover.

Forrige uke kunne vi lese i Aftenposten at forskning viser til positive sammenhenger mellom en flerkulturell arbeidsstyrke og innovasjon. Jeg mener vi har et uforløst potensial for produktivitet og entreprenørskap i den norske innvandrerbefolkningen. 

Vi er både avhengige av og ønsker å benytte oss av disse ressursene på en bedre måte enn i dag. Dersom vi klarer å utnytte denne kompetansen, kan vi øke vår innovasjons- og omstillingsevne. Forskningsrådet hadde også tematisert dette under årets næringslivsdag- Uten grenser. Slikt gjør meg glad, for det betyr at det er stadig flere som forstår dette.

Norge er et lite land med en åpen økonomi, og vårt næringsliv må derfor lykkes i internasjonal konkurranse. Tall fra SSB viser at 4 500 norskkontrollerte foretak sysselsatte nesten 300 000 mennesker i utlandet i 2014. Dette tilsvarer hele befolkningen i Sør-Trøndelag! Og i 2013 var det hele 6 400 foretak i Norge under utenlandskkontrollert eierskap.

Slike tall understreker at internasjonal og interkulturell kompetanse er av avgjørende betydning for norsk næringsliv. Flere av dere som er her i dag har flerkulturell bakgrunn, noe som gir dere et fortrinn i samarbeid på tvers av kulturer.

Dere vet sikkert like godt som meg, og har muligens også erfart at også lederstil kan variere veldig fra kultur til kultur. Denne typen forskjeller er det viktig å kjenne til dersom man skal:

-          lykkes med å lede ansatte i et annet land,

-          overføre en bedriftskultur til ansatte i et annet land,

-          eller få overført en bedriftskultur fra et annet land

Disse tingene er noe vi antagelig bare vil se mer av i fremtiden. Og kompetansen til morgendagens unge ledere som er samlet her i dag vil være med å øke Norges fremtidige konkurransekraft.

                                                        *** 

Kjære alle sammen,

Som unge, fremtidige ledere er dere ytterst viktig. Hvorvidt vi klarer å mobilisere talenter som dere, mener jeg blir avgjørende for å styrke Norges konkurransekraft og øke verdiskapingen i norsk økonomi.

Jeg er så heldig at jeg får fortsette dette viktige arbeidet, nå i min rolle som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Jeg skal derfor gjøre det jeg kan for å sørge for at dette skjer.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til!!!