Kompetansebehovet i fremtidens arbeidsmarked

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil ha behov for flere med høyere utdanning, mens de med lav utdanning vil ha færre muligheter. De fleste av de nye jobbene vil være kunnskapskrevende. Det ventes også økning innen salg, sikkerhet, catering og omsorg, mens det vil bli færre arbeidsplasser innen jordbruk og fiske og lavere etterspørselen etter kontorpersonale. Det viser en ny EU-rapport.

4. februar publiserte kommissærene Vladimir Spidla (arbeid, sosiale saker og likestilling) og Maros Sefcovic (utdanning,ungdom og kultur ) en ny rapport – New Skills for New Jobs: Action Now - om det fremtidige arbeidsmarkeds behov for kompetanse. I denne rapporten oppsummerer EU-delegasjonens utdanningsråd Hanna Marit Jahr innholdet.

Rapporten underbygger det som er kommet fram i tidligere meldinger og rapporter om det samme, men er mer konkret.  Jeg antar at en tilsvarende beskrivelse ville framkommet på bakgrunn av norske data.

Det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil trenge flere med middels- og høyere utdanning. Det innebærer hos oss i Norge at antall studieplasser i høyere utdanning må økes både som følge av større ungdomskull og som følge av høyere studiefrekvens. Andelen med høyere utdanning i aldersgruppen 30 – 34 år i Norge er 46,2 prosent. Andelen av et ungdomskull som begynner i høyere utdanning er ikke spesielt høy i Norge, den er faktisk lavest i Norden.

Rapporten minner om at de med svak utdanning vil ha færre muligheter på arbeidsmarkedet. Alvoret i at en tredjedel av alle mellom 25 – 64 år i dagens EU-land ikke har formell utdanning utover grunnutdanningen understrekes. Nok en påminning om hvor viktig det er å få det store antallet ungdommer til å fullføre videregående opplæring.

Rapporten understreker at det er behov for handling, og at ansvaret for nødvendige koordinerte tiltak tillegger alle interessenter. De utfordringer manglende fullført utdanning representerer for medlemslandene, tas nå opp i kommisjonens generaldirektorat for utdanning og kultur (DG EAC).  


New Skills for New Jobs: Action Now
Rapporten som har fått navnet ”New Skills for New Jobs: Action Now”, løfter fram følgende fem problemstillinger:

1. Én av tre europeere i arbeidsdyktig alder har små eller ingen formelle kvalifikasjoner. Det betyr at de har 40 prosent mindre sjanse for arbeid enn de med middels kompetansenivå.

2. Arbeidsdeltakelsen for de med høy kompetanse i Europa er 84 prosent, for de med utdanning på mellomnivå er den 74 prosent, for de med liten utdanning er den 49 prosent.

3. De med liten utdanning er mye mindre tilbøyelige til å delta i etter- og videreutdanning og livslang læring.

4. Bedrifter som sørger for oppdatering av arbeidsstokken klarer seg bedre enn andre, de har 2,5 gang større sjanse til å unngå konkurs.

5. Skolesystemene som sikrer alle adekvate kunnskaper og kompetanse kan bidra til øke BNP med så mye som 10 prosent over tid.

For å sikre bedre sammenheng mellom arbeidsstokkens kompetanse og arbeidslivets behov foreslås det i rapporten følgende tiltak:

1. Bedre insentiver både for arbeidsgivere og enkeltindivider for å oppdatere kunnskaper og kvalifikasjoner.

2. Utdannings- og yrkesopplæringinstitusjonene må bli mer åpne og innovative. De må føle ansvar både for den lærendes ønsker og arbeidsgiverens behov. De må utvikle kvalifikasjoner og metoder som fokuserer konkret på læringsutbytte.

3. Det må være en ulike tilbud som er bedre tilpasset arbeidsmarkedets behov.

4. Det må være bedre oversikter/framskrivinger av arbeidsmarkedets behov.

Endringer i arbeidsmarkedet
Det vil fortsatt være plass til alle typer kompetanse, men flesteparten av de nye jobbene, beregnet til å være rundt 8,5 millioner, vil være kunnskapskrevende. Antallet jobber for svakt utdannede er ikke ventet å øke i særlig grad, fire millioner av disse arbeidsplassene forsvinner, to millioner nye kan komme til.  Etterspørselen etter kontorpersonale er for eksempel ventet å avta med rundt en million, mens jobber innefor tjenestenæringer som salg, sikkerhet, catering og omsorg vil øke med mer enn to millioner. Arbeidsplasser i jordbruk og fiske blir færre, mens profesjonsyrker og tekniske yrker vil ha behov for flere.