Konferanse for nasjonale eksperter i Brussel

Hensikten med ordningen er å bygge opp EU-kompetansen i forvaltningen. Den skal bidra til å styrke forståelsen av politikk- og regelverksutformingen i EU og også bidra til den norske prosessen med innspill til EUs arbeid.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin gjennomgang av ordningen våren 2012 viser at det fortsatt er et potensiale for bedre bruk av nasjonale eksperter. Dette ble bekreftet under seminaret; det er klare muligheter for å styrke triangelen mellom hjemmebasen, EU-delegasjonen og den nasjonale eksperten.

Tango for tre?
På konferansen, som samlet om lag 70 deltakere fra Norge og Brussel, var det bred enighet om at dette er et ansvar som hviler på alle tre.

- Vi ønsker at dere skal trekkes mere med, presiserte avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad i Utenriksdepartementet. Det er viktig at man har en velorganisert modell for kontakten hjem og til fagråd ved EU-delegasjonen, men også at den nasjonale eksperten selv er med på å gjøre seg synlig. Nærmest i en tango for tre, la han til.

På konferansen ble alt fra bloggsider til møte med norske delegasjoner i Brussel trukket fram. Et sentralt punkt er hvordan man løse spørsmålet om habilitet siden lønnen betales fra Norge, mens instruksjonsgiver er Europakommisjonen.

- Det er viktig med god rolleforståelse, og det er rom for godt skjønn, sa Per Strand Sjaastad. 

Det var bred enighet om at en nasjonal ekspert vanligvis vil, på basis av sine arbeidserfaringer, vite hvor grensen går.  Det generelle inntrykket var derfor at dette ikke er noe problem. 

Rom for norske erfaringer i Kommisjonen
Anders Lamark Tysse, nasjonal ekspert i Kommisjonens Generaldirektorat for helse- og forbrukerpolitikk (DG SANCO) svarte klarte bekreftende på spørsmålet om det er rom for norske erfaringer i politikk- og regelverksarbeid i Kommisjonen. Han mente at innspill basert på norske erfaringer ble vel mottatt, men understreket behovet for løpende informasjon om det som skjer hjemme i Norge.

Birgitte Andersen, med erfaring som nasjonal ekspert i DG Energi, nevnte flere eksempler på hvordan en kunne komme med aktive innspill, som for eksempel innen energieffektivisering. Men hun så også klart rom for forbedringer, og pekte på mulige felt hvor Norge kunne bistått Kommisjonen i sitt arbeid. Innspillene må komme i rett tid, og ikke etterpå. Hvilke oppgaver en får som nasjonal ekspert avhenger også av egen synlighet i Kommisjonen: Sender man gode folk fra Norge, får en interessante oppgaver i Brussel, avsluttet hun.

Strategisk bruk av ordningen
Det var bred enighet om at det er mulig å påvirke hvilke felt en nasjonal ekspert skal arbeide med, men plassering krever nær dialog med Kommisjonen før en stilling besettes.

Niels Engelschiøn, nestleder ved EU-delegasjonen, minnet om behovet for å få flere nasjonale eksperter inn på områder som er sentrale for norsk europapolitikk og etterlyste en bedre samlet strategi rundt dette. Han pekte også på muligheten av å tilby nasjonale eksperter på "utradisjonelle" områder som ikke er direkte knyttet til EØS, men der Norge har sterke interesser.

En plan for arbeidet
I meldingen til Stortinget om EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU som ble lagt frem i oktober, forutsettes det at departementene skal utvikle en mest mulig strategisk tilnærming når det gjelder rekruttering, valg av tjenestested, kontakt under oppholdet og bruk av kompetansen etter hjemkomst for de nasjonale ekspertene.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har langt på vei en slik plan.

- Vi må interessere oss for dere og være interessert i å bruke dere, sa Heidi Langaas, helseråd ved EU-delegasjonen.  Hun viste til hvordan de nasjonale ekspertene, gjerne sammen med fagråden ved EU-delegasjonen, regelmessig orienterer om aktuelle saker fra Brussel for sentrale aktører hjemme i Norge. Dette krever en varm og systematisk oppfølging, sa Langaas.

Geir Bekkevold, fagdirektør for EØS i Utenriksdepartementet, så HODs strategiplan som en modell for flere instanser.  Strategisk tilnærming og bedre kontakt med de nasjonale ekspertene vil bli fulgt opp i det videre arbeidet både for faglige og personalpolitiske aspekter. Han avsluttet med å si at "vi er i prosess, og dere er med".

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dialog med arbeidslivets parter var en del av konferansen for nasjonale eksperter. Til venstre møteleder Geir Bekkevold. Foto: Øyvind Rinbø, EU-delegasjonen (Øyvind REinbø, EU-delegasjonen)

Kontakten med arbeidslivets parter
Siste del av konferansen var satt av til dialog mellom de nasjonale ekspertene og arbeidslivets parter. I panelet deltok Knut Arne Sanden fra LO, Niels B. Bekkhus fra NHO og Arild Sørum Stana fra KS, mens de nasjonale ekspertene var representert ved Øyvind Opland fra Generaldirektoratet for sysselsetting.

LO, NHO og KS følger nært prosessen med policyutviklingen i EU via blant annet sine europeiske paraplyorganisasjoner. De blir også bedt om innspill til regelverksprosessen på et tidlig tidspunkt. Sanden fra LO spurte hvorfor Norge ikke hadde sendt ekspert på offshore-sikkerhet til Kommisjonen, og etterlyste en mer enhetlig strategi. 

Bekkhus fra NHO minnet om at EUs medlemsland benyttet slike nasjonale ekspertstillinger strategisk, ba om større åpenhet og ønsket utviklet et «Team Norway».  Stana fra KS viste til at mye av det som vedtas i Brussel, regulerer grensen for hva kommune-Norge kan gjøre som næringsutvikler, innkjøper, med videre. Opland fra DG Sysselsetting var enig i at en styrket informasjonsutveksling ville være til gjensidig nytte.

Arbeidslivets parter vil invitere nasjonale eksperter og aktuelle fagråder ved EU-delegasjonen til et møte for å se nærmere på hvilke felt det er aktuelt med nærmere dialog med de nasjonale ekspertene.

Les mer om nasjonale eksperter på Europaportalen