Konferanse om etnisk diskriminering og rasisme

5. mai 2015 – Holocaustsenteret

Statsråd Solveig Hornes

Takk for at jeg får være sammen med dere og åpne denne viktige konferansen.

Det er sterkt å være her i dag. I dag begraves Samuel Steinmann - den siste gjenlevende av de norske jødene som ble deportert til Tyskland i 1942. I flere år har Steinmann fortalt sin historie til nye generasjoner og han har vært et viktig tidsvitne. Dette er historier vi aldri må glemme. Steinmanns bortgang minner oss om alle de norske jødene som ble deportert til Auschwitz og andre leire fra 1942-1945.

Etnisk diskriminering og rasisme er et samfunnsproblem vi må snakke åpent om. Vi vet at mange jøder, muslimer og andre religiøse etniske minoriteter er utsatt for hets, diskriminering og trakassering.

Jeg er opptatt av å ivareta respekten for de individuelle frihetene, sikre grunnleggende rettigheter og like muligheter for alle og bekjempe all form for diskriminering.

For å bekjempe diskriminering er det viktig med god, oppdatert kunnskap.

Forskning viser at samer, nasjonale minoriteter og innvandrere møter diskriminering.

Rapporten fra Institutt fra samfunnsforskning som dere skal få høre mer om senere i dag konkluderer med at det trengs mer forskning på årsakene til diskriminering.

Vi trenger også mer kunnskap om innvandreres møte med statlige funksjoner som politi og rettsvesen, om hatprat og hatkriminalitet rettet mot minoritetsgrupper - og virkningen, eller den manglende virkningen av antidiskrimineringstiltak. Vi må vite om de tiltak vi setter i gang virker.

Det er bekymringsfullt at mange jøder i Norge blir utsatt for diskriminering og antisemittisme. Kunnskap som vi har innhentet de siste årene, viser at det er behov for tiltak mot dette. Diskriminering og mobbing skjer i dagligdagse situasjoner, blant annet i skolehverdagen. Barn skal ikke føle seg utrygge på skolen på grunn av sin religiøse bakgrunn.

Mennesker skal ikke føle frykt for å uttrykke sin tro og sin identitet. Tros- og livssynsfriheten er et viktig prinsipp som er forankret i Grunnloven og er en individuell rettighet for alle mennesker i Norge.

I tillegg til et godt rettslig vern mot diskriminering, er det nødvendig med forebyggende arbeid, holdningsendringer og økt kunnskap.

Vi må sammen bekjempe all diskriminering og mobbing på grunn av religion og etnisk opprinnelse.

Norske romfolk var utsatt for rasistisk politikk før og etter andre verdenskrig.  I april i år beklaget statsministeren dette. Under markeringen av den internasjonale romdagen i Oslo sa statsministeren ”Det er på tide med et moralsk oppgjør med denne mørke delen av vår historie. Staten erkjenner sitt ansvar for de feil som ble begått og den urett som norske rom er blitt påført”.

Sammen med flere andre departementer tar BLD sikte på å initiere en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter.

Jeg regner med at mange kjenner Studier av Holocaust og andre livssynsminoriteters studie fra 2012. Studien dokumenterte at det var utpregede fordommer og skepsis mot blant annet jøder, muslimer og rom i Norge.

Hele 12,5 prosent av befolkningen ga uttrykk for utpregede fordommer mot jøder. Undersøkelsen viste også at folk er negative til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk/sigøynere.

Jeg mener at det er behov for en ny undersøkelse, blant annet for å se om dette har endret seg over tid

Regjeringen ønsker å skape et bedre diskrimineringsvern, og vi vil i år fremme en universell likestillings- og ikke-diskrimineringslov. Diskrimineringsvernet inkluderer også diskriminering på grunn av religion.

Vi arbeider med en ny stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn. Vi tar sikte på å fremme meldingen for Stortinget i løpet av vårsesjonen.

Stortingsmeldingen skal være konkret og drøfte viktige tema som vil bringe likestillingen framover. Meldingen vil ta opp likestillingsutfordringer på sentrale områder som oppvekst og utdanning, arbeidsliv, entreprenørskap og næringsliv, helse og vern mot vold og overgrep.

Likestilling handler ikke bare om kvinner. Både kvinner og menn, jenter og gutter, har mye å tjene på et mer likestilt samfunn. Meldingen vil også løfte frem viktige likestillingsutfordringer for gutter og menn. Samtidig vil meldingen ha et gjennomgående minoritetsperspektiv. Likestilling for meg er likeverd og like muligheter for alle, også for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. Mange av utfordringene vi ser på integreringsfeltet, er også likestillingsutfordringer.

Å kunne forsørge seg selv, ha frihet fra vold og mulighet til utdanning er ikke bare grunnleggende for likestilling, men også for integrering. Jeg er opptatt av at det som er vunnet i likestillingen, skal gjelde for alle, også for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn.

Hatefulle ytringer er et tema som har fått mye medieoppmerksomhet i det siste.

Det er uakseptabelt at enkeltpersoner blir utsatt for trakassering gjennom hatefulle ytringer – enten de fremkommer på nettet eller på annen måte.
For noen er det å bli møtte med hatefulle ytringer når de deltar i den offentlige debatten så belastende at de slutter å uttale seg offentlig.

I november 2014 holdt regjeringen en rundebordskonferanse mot hatefulle ytringer i statsministerboligen. Oppfølging av arbeidet mot hatefulle ytringer er høyt prioritert i regjeringen

Bevegelsen mot hatprat er en kampanje som ble startet av Europarådets ungdomsråd, og som drives av ungdom for menneskerettigheter og mot hatefulle ytringer på nett. Europarådet har besluttet å videreføre kampanjen ”Young people combating hate speech online.”

Den nasjonale kampanjen ”Stopp hatprat på nett” skal skape debatt rundt tematikken og bidra til holdningsendring og motvirke diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet og religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.

Kampanjen skaper møteplasser og aktiviteter hvor unge som rammes og unge som ønsker å støtte de som rammes, blir bevisstgjort konsekvensene av hatprat.

Kampanjen motiverer sivilsamfunn og ungdom til å sette egne mål, legge planer og jobbe aktivt for å svare på hatprat på nett. I 2014 ga BLD støtte til kampanjen Stopp hatprat. Vi vurderer å støtte kampanjen også i 2015.

Som jeg sa til å begynne med, diskriminering er ikke er noe den enkelte skal bære alene, men som alle vi som er medborgere skal ta opp og ha synspunkter på.
Det er nok lettere for de som ikke selv er utsatt, å stå rakrygget mot diskriminering.

I 1937 skrev Arnulf Øverland diktet ”Du må ikke sove”. Det er særlig to linjer i dette diktet som er godt kjent, og som vi ofte hører:
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Kanskje er det ønsketenkning at alle gode krefter skal forenes i arbeidet mot hatprat. Men uten ønsketenkning, motiverte mennesker og vilje til å gjøre ting bedre, kommer vi vel ingen vei!

Hjertelig takk til HL-senteret som har organisert denne konferansen. Lykke til med resten av programmet.