Konkurranse fra EU

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Nationen

Det skjer mye i landene rundt oss. Den norske debatten må ta inn over seg de endringene vi på ulike områder ser skjer i Europa. Og politikken må tilpasses de utviklingstrekkene vi ser.

Etter finanskrisen har Europa vært på slankekur. Dette innebærer en tøffere konkurranse for norsk næringsliv, spesielt for de bedrifter som arbeider i eksportmarkedet. Det stadig økende gapet mellom reallønnsvekst og avdempet produktivitetsvekst i Norge er en utvikling som ikke er bærekraftig over tid. På lang sikt bestemmes velferdsutviklingen i Norge først og fremst av vekst­evnen i fastlandsøkonomien. Vekstevnen avhenger særlig av arbeidsinnsats og produktivitets­utviklingen. Vår evne til å utvikle og anvende kompetanse og resultater fra forskning, utviklingsarbeid og nyskaping står dermed sentralt. Produktiviteten i norsk økonomi holdt seg godt oppe gjennom 1990-tallet og fram til midten av forrige tiår. De siste årene har imidlertid veksten i produktiviteten vært svak. Selv om dette er et trekk vi også finner i en del andre land, er det bekymringsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvikling. Det er behov for å modernisere offentlig sektor og for å legge rammevilkår som sørger for et effektivt og fremtidsrettet næringsliv som skaper trygge og gode arbeidsplasser i Norge.

Nettopp derfor setter Regjeringen ned en norsk produktivitetskommisjon som skal arbeide åpent, raskt og kreativt for å finne de gode tiltakene for å øke produktiviteten og sørge for at norsk økonomi blir mer effektiv, norske arbeidsplasser blir tryggere, og norske skattebetaleres penger forvaltes på en bedre måte. Produktivitetskommisjonen skal kartlegge og analysere årsakene til den svakere produktivitetsutvikling vi har sett de siste årene. Kommisjonens hovedoppgave vil være å fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både i konkurranseutsatt, skjermet og offentlig sektor. Strukturpolitikken skal ikke settes på vent mens kommisjonen arbeider. For at tiltak skal kunne settes i gang raskt, oppfordres kommisjonen til løpende å komme med anbefalinger og forslag til tiltak så snart arbeidet gir grunnlag for dette. På den måten får vi mulighet til å gjennomføre endringer i tråd med kommisjonens anbefalinger allerede i denne regjeringsperioden.

Forskjeller mellom Norge og mange av våre konkurrenter i EU når det kommer til rammebetingelser for næringslivet må også gjennomgås. Norge har en relativt høy selskapsskatt. Det kan gi grunn til bekymring for både fremtidige investeringer og økonomisk vekst. Gode rammebetingelser handler om å sørge for trygge norske arbeidsplasser i fremtiden. Scheel-utvalget skal vurdere om beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen. Regjeringen har dessuten sørget for at Scheel-utvalget har fått et utvidet mandat, hvor de blant annet er bedt om å vurdere alternativ som innebærer netto skattelettelser. Regjeringens mål er at skattesystemet skal bygge opp under fremtidig vekst og velferd.

Norge har unike muligheter, også i fremtiden. Vi må imidlertid være i forkant av utviklingen for å unngå at de utfordringene vi ser blir større. Den sterkt avtagende produktivitetsveksten og de økende forskjellene i rammevilkår for norske og utenlandske konkurrerende bedrifter utgjør en trussel for norske arbeidsplasser og norsk velferd.

Norge burde begynt med denne jobben for mange år siden. Den nye regjeringen sløser derfor ikke med tiden. Vi har allerede igangsatt arbeidet med å skape fremtidens samfunn, hvor vekst, velferd og valgfrihet er bærende elementer. Både produktivitetskommisjonen og Scheel-utvalget vil være sterke bidrag til å løfte en nødvendig debatt om hvordan vi på best mulig måte kan sørge for ta Norge i den retningen som er nødvendig for å skape et enda bedre land å bo i.