Konkurransedyktighet og likestilling på agendaen for landbruk

Det spanske formannskapet har presentert sine prioriteringer innen landbruk for det kommende halvåret. Blant de viktigste sakene er fremtiden for EUs felles landsbrukspolitikk, konkurransedyktigheten for jordbruk og jordbruksbasert matindustri, og kvinners situasjon i bygdesamfunn.

Rådsmøtet for jordbruk fant sted mandag 18. januar i Brussel. I tråd med forhåndsforventningene ble det et relativt kort møte med vekt på å presentere det spanske formannskapets prioriteringer for 1. halvår og diskusjonen om konkurranse og markedsfunksjon for mat i EU. Sistnevnte sak ble grundig debattert og tok mye av tiden på møtet. Andre saker av interesse for Norge som var oppe, var blant annet at Østerrike informerte om ministermøtet i OECD i neste måned og fjelljordbrukskonferansen som fant sted i Østerrike i desember.

Møtet var Elena Espinosas første som president for rådet og sannsynligvis Mariann Fischer Boels siste som kommissær. Dacian Ciolos var til stede i egenskap av kandidatkommissær. 

Formannskapets prioriteringer for 1. halvår
Spanjolenes prioriteringer har vært kjent en tid og presentasjonen på rådsmøtet bød ikke på overraskelser. Hovedpunktene er: 

1.     EUs felles landbrukspolitikks (CAP) framtid og reform for ny budsjettperiode etter 2013 fram til2020.

2.     Konkurransedyktighet for jordbruk og jordbruksbasert matindustri

3.     Kvinners situasjon i bygdesamfunn

Hele miljøet i Brussel bygger seg nå opp til å ta fatt på kampen om den nye CAP og EU-budsjettets struktur. Dacian Ciolos lovte under høringen i parlamentet før helgen at Kommisjonen vil legge fram et omfattende diskusjonsgrunnlag mot slutten av året. Før dette kommer det til å gå mye energi i posisjonering fra alle interessegrupper og politiske aktører. Foreløpig er det imidlertid stille før stormen og alle venter på den nye Kommisjonen.

Når det gjelder kvinners situasjon i bygdesamfunn, har det vært knytte en viss forventning til hvordan Elena Espinosa vil drive dette. Det er en sak som hun personlig legger vekt på, og det er kjent at likestillingen har kommet kort på den spanske landsbygda. Det ble nå opplyst at det vil bli arrangert et eget seminar om temaet 27. – 30. april. Espinosa tenker bl.a. på muligheten for å innføre positiv diskriminering til fordel for kvinner i landbrukspolitikken og delt individuell utbetaling av landbruksstøtte til mann og kone på gårdsbruk.

Spanjolenes kalender for videre rådsmøter er 22. februar, 19. mars, 19.-20. april, 17. mai og 28.-29. juni.  

Konkurranse og markedsfunksjon for mat
Dette ble den viktigste saken på dette rådsmøtet. De ulike medlemslandene hadde forberedt seg på en del konkrete spørsmål vedrørende temaet som har stått på dagsordenen det meste av 2009 med utgangspunkt i Verheugens Høynivågruppe under Lisboa-agendaen og priskrisen hvor det har vist seg at supermarkedene ikke har satt ned forbrukerprisene i samsvar med råvareprisutviklingen som har rammet Europas bønder. 

På rådsmøtet var det bred enighet om at det er viktig å styrke primærjordbrukets posisjon i verdikjeden og som ikke kan overlates til markedskreftene alene. Men det er stor variasjon i synet på hvor stor grad av offentlig inngripen som er nødvendig. Obligatorisk eller frivillig regulering, prisinformasjons- og åpenhetsmekanismer, produsentorganisasjonenes rolle og opprinnelsesmerking var av de temaene som sto sentralt.

Det var stor enighet om at åpenhetstiltak og prisovervåkning er ønskelig, men uenighet om det bør gjennomføres i EU-regi eller overlates til det enkelte medlemsland. Britiske Jim Fitzpatrick presenterte ombudsmannsordningen som nylig er vedtatt innført i Storbritannia. Tyskland og Danmark skal ha uttalt seg positivt om det britiske initiativet, bl.a. fordi det framstår som skreddersøm for lokale forhold.

Franske Bruno Le Maire framsto som den klareste tilhengeren av felles EU-regulering, og tok til orde for endring i konkurranseregelverket for det indre marked. Han refererte også til ”inter-profesjonelle organisasjoner” som kan spille en konstruktiv rolle i arbeidet for mer retteferdig fordeling av merverdien i verdikjeden.

Opprinnelsesmerking ble også drøftet, men det er klart at dette vil komme opp sammen med strategien for kvalitetsproduksjon og merking generelt. Arbeidet med konkurranse og funksjon i verdikjeden for mat fortsetter nå i Special Committee on Agriculture (SCA) og Høynivågruppen.

Andre saker
Østerrikes Nikolaus Berlakovich orienterte om fjelljordbrukskonferansen som fant sted i Alpbach i desember og hvor Mariann Fischer Boel bl.a. sa at mer lik enkeltbruksstøtte pr arealenhet er en måte å styrke fjelljordbruket på og videre mente at det kan utvikles et eget koordinert sett av virkemidler innenfor pilar 2, med sikte på å støtte fjelljordbruk.

Berlakovich henledet også oppmerksomheten mot neste måneds ministermøte i OECD hvor han er co-chair og hvor bl.a. prisfluktuasjon og stabilisering av jordbruksinntekter står på dagsordenen.  

Ellers ble det drøftet saker vedrørende sukkereksport, russisk regelverk for import av svin, og støtte til Haiti.