Konkurransekraft i lavutslippsamfunnet

Kjære dere. 

Tusen takk for solide og gode innspill. 

LO og NHO spiller en helt sentral rolle i omstillingen mot lavutslippssamfunnet. 

I dag har jeg fått et tydelig innspill på satsingsområder, virkemidler og strategi for å støtte oppom utviklingen av lavutslippssamfunnet. Jeg tror vi er enige om mye. Som at norsk nærings- og arbeidsliv er godt posisjonert for lavutslippssamfunnet. At verdiskaping, arbeidsplasser og klimagassreduksjoner kan kombineres. 

Det er et godt utgangspunkt når Norge, og resten av verden, skal gjennom en grønn omstilling. I desember møter jeg politikere fra hele verden i Paris. Vi vil forsøke å oppnå enighet om en ny klimaavtale som vil gjelde fra 2020. Vi vil vise at det er mulig å redusere utslipp samtidig som vi sikrer økonomisk vekt.

I Norge og EU har vi et ambisiøst klimamål for 2030. I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn.

Grønn og miljøvennlig produksjon gir konkurransefortrinn. Både nasjonalt og internasjonalt. Det har mange norske bedrifter forstått. Når jeg blir spurt om når det grønne skiftet skal starte, svarer jeg at det grønne skiftet er igang. Vi står midt oppe i det.

Ta industrien som eksempel. Tidligere denne måneden besøkte jeg Mo i Rana. I Mo industripark finnes mer enn hundre bedrifter med over to tusen ansatte.   Parkens bedrifter er store på gjenvinning av metaller, materialer og energi. I fjor gjenvant bedriftene her energi tilsvarende om lag et halvt Altakraftverk, og de regner med at med de nye prosjektene som er på gang blir tallene snart enda høyere.

På Alcoas aluminiumsverk på Lista er utslippene av drivhusgasser per tonn aluminium kraftig redusert siden 1990. Ved Tizir smelteverk i Tyssedal jobber de med å utvikle ny teknologi som skal bidra til å redusere CO2-utslipp og energiforbruk. Staten bidrar gjennom Enova med 122 millioner.

Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien er en av regjeringens fem innsatsområder i klimapolitikken, sammen med satsing på fornybar energi, CO₂- håndtering, grønn skipsfart og transport.

Teknologiutvikling og markedsstimulering bidrar til grønn konkurransekraft og klimagassreduksjoner innenfor disse områdene. Her peker dere på noe viktig i innspillet.

Næringslivet etterlyser offentlige satsinger. Her er regjeringen godt i gang. For å få til en tydelig og sterk satsing på teknologiutvikling har staten en viktig rolle, for å redusere risiko og barrierer for den enkelte bedrift. Forskning, utvikling og etablering av pilotanlegg, der det offentlige er med på å dele kostnader og risiko, må til for å lykkes.

I år styrket vi derfor virkemiddelpakken på energi og klima. Vi styrket både Enova og Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Den samlede innsatsen i regi av Norges forskingsråd med betydning for lavutslippsutvikling er i år på 1,2 milliarder kroner.

Neste år øker vi bevilgningen igjen. Innenfor alle disse områdene i virkemiddelapparatet.

Næringslivet må også ta ballen. Mange er allerede godt i gang. Likevel vil jeg utfordre hver eneste bedrift på hvilke muligheter dere har til å bidra i det grønne skiftet.

Hva er deres ambisjoner og muligheter for 2030?

I ikke- kvotepliktig sektor, som bygg, avfall og transport, slippes klimagasser ofte ut fra små punktkilder. I transportsektoren slippes klimagasser ut fra flere millioner eksospotter. Da er markedsstimulering et godt virkemiddel for å redusere utslipp.

Omlegging av bilavgiftene, som vi presenterte i revidert nasjonalbudsjett, er et godt eksempel på dette. Det gir sterke signaler til forbrukere og bilprodusenter om å fortsette å satse på elbiler og andre miljøvennlige biler. Vi er godt fornøyd med salgsutviklingen for elbiler som er enestående i verdenssammenheng.

Samtidig handler det om planlegging. Klima må inngå i alle beslutninger. Transportsektoren er igjen et godt eksempel.

 I år leverte Regjeringen en rekordbevilgning til jernbane på 18 milliarder. Vi har satt i gang planleggingen av Ringeriksbanen med håp om byggestart i 2021.

Regjeringen vil at det skal bli attraktivt å la bilen stå. Kollektivtrafikken må få bedre rammebetingelser. Derfor har vi bevilget 1,3 milliarder kroner i år til å premiere kommuner og byer som satser på kollektive, og dermed klimasmarte, løsninger.

Vi må også tørre å tenke nytt. Utnytte fortrinnene vi har. Dere nevner produksjon av biodrivstoff som et aktuelt satsingsområde for teknologiutvikling. 

I fjor la Regjeringen fram en nasjonal biogass- strategi. I år lyste vi ut 10 mill. kroner til pilotanlegg og forsking på biogass gjennom Innovasjon Norge. 

Neste år tar vi steget videre og styrker satsingen. 

Vi må tenke helhetlig. Vi må ha gode strategier. Vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Kunnskap er viktig for å gjøre de riktige grepene. Her jobber regjeringen for fullt.

Før sommeren la regjeringen fram en maritim strategi hvor et hovedmål er å stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring.  En ny rapport fra Energi Norge viser at det kan være lønnsomt å elektrifisere 20 fergestrekninger.  Regjeringens nye maritime strategi sier at vi vil stille krav til lavutslipps- og nullutslippsteknologi i fergeanbud når teknologien tilsier dette.

I fjor nedsatte Regjeringen en grønn skattekommisjon. I juni satte regjeringen ned et lite og effektivt ekspertutvalg på grønn konkurransekraft. Neste år kommer energimeldingen. Regjeringens strategi for bioøkonomi vil også være viktig.

Dette er prosesser som alle spiller inn til regjeringens arbeid med å sette kursen mot det grønne skiftet og veien til lavutslippssamfunnet. De vil gi oss verdifulle forslag til hvordan vi kan innrette virkemidlene våre best mulig, og på hvilke områder Norge har gode forutsetninger for å lykkes. 

I slike prosesser lytter vi til innspill fra LO og NHO og andre med stor interesse. 

Vi har et høyt kompetansenivå i Norge. Dette må vi utnytte når oljeaktiviteten passerer toppen. Vi har et godt virkemiddelapparat som kontinuerlig er under utvikling. Vi kan ikke vente med å håndtere klimautfordringen. Teknologien og markedene utvikles i dag.

Og veien mot lavutslippssamfunnet? Den handler om å få næringspolitikk og klimapolitikk til å gå hånd i hånd.  Det har LO og NHO vist at de har forstått.