Konkurranseråden vender hjem

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Lars Fredrik Lund Godbolt, EU-delegasjonen

– Jeg har lært at det ikke er landets størrelse, men kvaliteten på innspillene som teller. Slik oppsummerer konkurranseråd Geir Bekkevold perioden ved EU-delegasjonen i Brussel.

Konkurranseråd Geir Bekkevold. Lars Fredrik Lund Godbolt, EU-delegasjonen

Som utsendt fagråd har Geir Bekkevold opplevd både skuffelser og oppturer i forbrukerpolitikken og fulgt moderniseringen av konkurranseregelverket i EU. – Jeg har lært at det ikke er landets størrelse men kvaliteten på innspillene som teller, oppsummerer han.

Geir Bekkevold har jobbet som konkurranseråd ved EU-delegasjonen de siste fire årene. Hans totale fartstid i Brussel er mye lengre og kan kort oppsummeres slik: Først fem år i EFTA fra 1993 hvor han lærte hvordan systemet fungerte fra bunnen, deretter to år i Utenriksdepartementets europaavdeling hvor han blant annet jobbet med oppfølgingen av EUs strategi for det indre marked før han igjen var tilbake til Brussel som avdelingssjef i EFTA i seks år.

Etter et lite opphold i Oslo, begynte Geir Bekkevold så i stillingen som konkurranseråd ved EU-delegasjonen i 2008. Her har han hatt to øyne på EU, fulgt arbeidet i Europaparlamentet og Rådet, deltatt på møter, seminarer og konferanser i regi av Europakommisjonen, tenketanker og andre aktører i Brussel – og rapportert hjem om hva som skjer.

– En viktig ting jeg har lært er at det ikke er landets størrelse som teller, men kvaliteten på innspillene, sier Bekkevold.

Den økonomiske krisen
Han deler stillingen sin opp i fire fagområder: konkurranse, statsstøtte, anskaffelser og forbrukerspørsmål. Den avtroppende konkurranseråden forteller at en av hovedoppgavene for Europakommisjonen generelt og for Generaldirektoratet for konkurranse spesielt har vært å føre skuta trykt gjennom den økonomiske krisen Europa befinner seg i.

– I første rekke ved å sikre at landene har respektert konkurranseregelverket herunder regelverket for statsstøtte. Europakommisjonen har dels utvidet adgangen til å gi støtte til bank- og finanssektoren gjennom nytt, midlertidig regelverk og dels sikret at de mange støttepakkene ikke har inneholdt diskriminerende elementer. Gjennom Europakommisjonens resolutte handling har en unngått et kappløp i bruken av subsidier, som lett ville undergravd hele EUs fundament, sier Bekkevold.      

Globale og tekniske utfordringer
En av de største endringene under hans tid i Brussel er utviklingen av EU/EØS-regelverket. Bekkevold forteller at siden moderniseringsreformen av konkurransefeltet i 2003 har regelverket utviklet seg til å bli ’law of the land’ for Europa. Denne reformen er under hans fire år ved EU-delegasjonen blitt fulgt opp med en massiv oppgradering av regelverk på konkurransefeltet, for å møte de utfordringer som følger av globale og teknologiske utfordringer.

– Nå er det få nye regelverksinitiativ fordi Europakommisjonen prioriterer arbeidet med å styrke samarbeidet mellom de ulike landenes respektive konkurransetilsyn via nettverket European Competition Network (ECN) der Konkurransetilsynet dekker de norske interessene.

Bekkevold mener Europakommisjonens generaldirektorat for konkurranse har hatt positive erfaringer med moderniseringsreformen.

Effektiv bruk av offentlige midler
- Kanskje derfor har Kommissæren for konkurranse, Joaquín Almunia, gitt arbeidet med reform av regelverket innen statsstøtte prioritet under siste del av sin mandatperiode ut 2014. Det gjenstår mye arbeid med å harmonisere statsstøtteregelverket slik at det kan gjenkjennes av de ulike fagområdene hva statsstøtten gjelder, sier Bekkevold.

Han forklarer at dagens regelverk er blitt utviklet over tid, og at det derfor har medført stor kompleksitet slik at det i dag er registrert ikke mindre enn 39 ulike regelverk (retningslinjer og meldinger) på feltet.

– Målsettingene er å sikre mer effektiv bruk av knappe offentlige midler og sikre at statsstøtte som et virkemiddel bidrar til vekst, sier Bekkevold.

Skuffelser og oppturer
Han forteller at blant forbrukerkollegene i EU var skuffelsen stor da den nye Europakommisjonen ble innsatt høsten 2009 uten noen egen Kommissær for forbrukere. Likevel mener Bekkevold at Europakommisjonen satser på forbrukerpolitikken.

– Med Europakommisjonens nye strategiplan fra mai 2012, Consumer Agenda, bekrefter en at forbrukerpolitikken er mer i sentrum for EUs politikk enn noen gang. Dette er en dynamisk og aktiv strategi, som er med på å synliggjøre forbrukeraspektet i EUs arbeid på de ulike sektorene. Den halvårlige resultattavlen for forbrukere gir grunnlag for nye tiltak både på EU/EØS og nasjonalt nivå.

Bekkevold mener direktør for forbrukersaker, Jacqueline Minor, skal ha mye av æren for EUs aktive forbrukerpolitikk de siste årene.

– Under direktør Minors dyktige ledelse har Europakommisjonens forbrukeravdeling slått tilbake, sier Bekkevold.

Norge er på ballen
Han forteller at man fra norsk side har vært aktiv i de siste årene og bidratt med mange innspill til EUs lovgivende prosesser og trekker fram nytt regelverk for forbrukerrettigheter og oppdatering av regelverket for anskaffelser som eksempler.

– Kontakten med de ulike organisasjonene, i første rekke Brussel-kontorene til Kommunesektorens organisasjon (KS), LO og NHO, har underbygget fagdepartementenes dialog med disse organisasjonene i Oslo.

Bekkevold forteller at Europakommisjonen lytter og er genuint interesserte i å få faglige innspill i prosessene. Videre understreker han viktigheten av å være ute og møte folk.

– Alle de du møter på din veg, er viktige. Ja, det er litt Espen Askeladd. For de som er ansatte i Europakommisjonen er det en runddans, en dag der, en annen her. For saker som går til Rådet for vedtak, vil mange av våre kolleger fra medlemslandene som vi møter på Kommisjonens arbeidsmøter også delta på møtene i Rådet.

Gleder seg til veien videre
Bekkevold forteller at han har hatt en flott tid i Brussel.

– EU-delegasjonen representerer på mange måter et Norge i miniatyr med gode og tette bånd på tvers av fagområdene. For meg har det vær en stor glede å kunne arbeide i et godt og støttende arbeidsmiljø med viktige saker på den europeiske agendaen. Jeg er spesielt fornøyd med engasjementet som har vært på fagsakene fra ledelsens side.

Samtidig gleder Bekkevold seg til å komme hjem.

– Nå har jeg vært veldig mye i utlandet de siste tjue årene. Jeg gleder meg til å jobbe videre i Utenriksdepartementet i Oslo, avslutter Bekkevold.

Les en rapport om aktuelle konkurransesaker det siste halvåret fra EU-delegasjonens avtroppende konkurranseråd her.


Se også: