Konsensus om digital agenda

Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité diskuterte 4. februar rapportutkastet av saksordfører Pilar del Castillo Vera (spansk, EPP) om utformingen av EUs digitale agenda for de neste fem år.

·         del Castillo Vera startet med å si litt om de hovedvurderinger hun legger til grunn for sin rapport (der hun for øvrig foreslår Strategidokumentet omtalt som ”2015.eu agenda”):

·         EU må gjøre det meste ut av mulighetene IKT-revolusjonen byr på, ellers vil Europa havne langt bak andre globale aktører

·         Forbrukerne har behov for både kompetanse og rask nettilgang. De har også behov for rettigheter som beskytter deres rett til tilgang, og databeskyttelse i nye digitale omgivelser

·         Et reelt indre, digitalt marked må realiseres. Markedet må gi valgfrihet. Dersom ikke europeiske bedrifter klarer konkurransen innad i EU har de liten mulighet i en global sammenheng

10 hovedpunkter, med tilhørende politiske handlingsplaner:

1.      Sikre universell høyhastighetsforbindelse til internett

2.      Digital kompetanse for et inkluderende, digitalt samfunn

3.      Digitale forbrukerrettigheter

4.      Implementering av det nye juridiske rammeverket (ekom-pakken)

5.      Fremme det indre marked for digitale tjenester

6.      Utvikling av EUs ”femte frihet”: fri flyt av innhold og kunnskap

7.      Fremme europeisk forskning og innovasjon i verdensklasse

8.      Støtte konkurranseevnen til EUs økonomi

9.      IKT som bidrag til å skape en lavutslippsøkonomi

10.  Synlig politisk lederskap på EU-nivå

11.  Effektive og målbare resultater – medlemslandene må sette seg mål

I den påfølgende debatten fikk del Castillo Vera ros og støtte fra samtlige som tok ordet, selv om enkelte parlamentarikere (MEPer) hadde tilføyelser eller kommentarer, var kritikken påfallende fraværende.

Svenske Gunnar Hökmark (de konservative - EPP) nevnte som et viktig punkt en fornuftig fordeling av den digitale dividenden, dersom EU skal være konkurransedyktig på IKT-området i fremtida. Videre mente han at Europa må bygge ned hindre for e-handel for å utvikle det indre markedet. Han vil også sikre investeringer i nye, lovende teknologier gjennom å fokusere offentlige investeringer i de områdene som ellers ikke ville mottatt private investeringer. Dessuten påpekte han at medlemslandene og EU må sørge for å investere i de til enhver tid mest moderne og ledende teknologier.

Bulgarske Ivailo Kalfin (sosialdemokratene - S&D) gratulerte også saksordføreren, men etterlyste tiltak for insentiver for universiteter og forskningsinstitusjoner for å utvikle nye innovative løsninger i EU.

Rumenske Adina-Ioana Vălean (de liberale - ALDE) ville ha enda mer fokus på utviklingen av gode trådløse løsninger, og på bedrifters behov: ”Det må tilbys konkurransedyktige priser for IKT-teknologi til EUs bedrifter”.

De Grønnes Philippe Lamberts (Belgia) etterlyste konkrete mål for utslippsreduksjoner ved hjelp av IKT, og i IKT-sektoren selv. Han påpekte videre at det haster med ambisjoner innen IKT, da det er et område der EU henger etter globalt, med enkelte unntak som Nokia. Noen MEPer tok opp juridiske spørsmål som cybercrime, men det ble henvist til at dette hovedsakelig er et anliggende for andre parlamentskomiteer.

Portugisiske Maria Da Graça Carvahlo (EPP) pekte på det skrikende behovet for flere ingeniørutdannede: ”Vi har mange unge som er arbeidsledige, men ikke innen dette området. Det må jobbes med matte- og fysikkunnskaper i skolesystemet fra ung alder for å få flere til å velge tekniske fag. Det er flest kvinner i universitetene i dag, men få av dem velger tekniske fag. Dette må også endres”. Flere andre med henne ville ha økt fokus på IKT i skolen, helt ned til barneskolenivå.

Kommisjonen ved generaldirektør for Generaldirektoratet for informasjonssamfunnet og media (DG INFSO) Colasanti understreket at Kommisjonen ikke vil detaljdefinere sin digitale agenda før både Europaparlamentet og Rådet har gitt sine innspill. På det uformelle ministermøtet i april i Granada vil de ansvarlige ministerne fra medlemslandene diskutere temaet digital agenda. Først deretter, i slutten av april, vil Kommisjonen sluttføre sitt arbeid med dette. Han påpekte imidlertid at en hovedutfordring er å få langt større og mer målrettede investeringer i medlemslandene, og forklare hvorfor dette må skje nå. Videre fortalte han om et bredt engasjement i næringslivet, og viste til 78 anbefalinger gitt fra den europeiske IKT-industrien til det spanske formannskapet i Madrid 18. januar i år om hvordan EUs digitale agenda bør være.

 

ITRE-komiteens medlemmer har nå frist til 11. februar til å komme med skriftlige endringsforslag før innstillingen ferdigstilles og legges fram for Parlamentet til endelig behandling.