Kvalitet i høyere utdanning

Alle som noen gang har satt sin fot på et universitet eller en høyskole, husker foreleseren som virkelig åpnet øynene dine og fikk deg til å se verden på en ny måte. Som virkelig tok deg alvorlig som student. Som brakte deg inn i det akademiske fellesskapet.

Dette er det fremste oppdraget til høyere utdanning. For kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen; når en student stiller et kritisk spørsmål; når en veileder kommenter et resonnement i en bacheloroppgave; når studentene diskuterer.

Dere vet godt at det hver eneste dag står det fremragende undervisere i auditorier, seminarrom og laboratorier på norske universiteter og høyskoler.

Vi skal bli bedre kjent med tre av de aller flinkeste senere i dag – tre av Norges ti beste formidlere, ifølge en kåring i Morgenbladet i fjor høst:

Men samtidig vet vi at ikke alt er som det bør være. For alle som noen gang har satt sin fot på et universitet eller en høyskole, husker også foreleseren som slukket gnisten din: Vi hører om forelesningssaler som er stappfulle når semesteret begynner, men under halvfulle noen uker ut på høsten. At det er flinke fagfolk som alltid underviser på samme måte, uavhengig av responsen fra studentene – uten å sjekke om det virker. Og at svært mange studenter sliter med å bli ferdig – kun 4 av 10 gjennomfører bachelorgraden sin på normert tid. 

Vi må ha større ambisjoner enn som så på studentenes vegne. Derfor vil vi med kvalitetsmeldingen gi dere flere verktøy og de rammene som trengs for å heve kvaliteten.

Det vi vil oppnå med meldingen er, ikke overraskende, høyere kvalitet i utdanningen. Da må det å undervise få høyere status. Vi må dyrke frem en kultur der det å være en fremragende underviser, er like gjevt som å være en fremragende forsker. Hvis undervisningen blir bedre, vil det få positive ringvirkninger for studentenes tidsbruk, læring og gjennomføring.

Mål for meldingen

Vi har identifisert syv mål for meldingen:

• Alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier.
• Alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet.
• Studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng
• Alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes
• Studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet
• Alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse
• Utdanning og undervisning skal verdsettes.

Dersom vi skal nå disse målene, kan ikke fremragende undervisning være ansvaret til den enkelte ildsjel, mens status og ressurser tilfaller de fremste forskerne. Nei, utdanningskvalitet må både være et lederansvar og et felles ansvar for fagmiljøene. For alle undervisere har muligheten til å utvikle sine pedagogiske metoder og bli formidlere som gir studentene aha-opplevelser. God undervisning er et håndverk som kan læres, og som må deles. Men da må du være del av en kultur og et faglig fellesskap som satser på utdanning.

Noe av det viktigste studentene kan eksponeres for, er nettopp en kultur for kvalitet, der det er et felles ansvar for å hele tiden lete etter måter å bli enda bedre på. Sammen. I fellesskap.

Det finnes ingen enkel oppskrift på utviklingen av en kvalitetskultur. Derfor foreslår vi flere ting for å gjøre det enklere å ta dette ansvaret.

En god studietid

• Vi vil at dere skal kunne kan sette strengere krav til for eksempel faglig fordypning eller karakterer enn de som gjelder nasjonalt for opptak.
• Det vil gi tydelige signaler om de faglige forutsetningene som studentene må ha for å klare studiet.
• Rekruttering av motiverte og velkvalifiserte studenter kan føre til bedre utdanninger og bedre læringsmiljø. Det bidrar til høy utdanningskvalitet og godt læringsmiljø.
• Alle som skal velge utdanning, må kunne ta gode studievalg. Derfor må dere gi god informasjon om studieprogrammene, for eksempel hvor mange timer med organisert undervisning et studium har.
• Campusutvikling er mer enn bygg. Det handler om å legge til rette for samhandling og deling og til varierte undervisningsformer. Sånn som man har gjort på Campus Kronstad i Bergen, der infrastrukturen legger til rette for fleksible og varierte arbeidsformer som er tilpasset det faglige innholdet i studiene og behovene i yrkeslivet.

Utdanning som gir god læring

• Denne meldingen er en klar invitasjon til dere om å ta en lederrolle for å sikre at studentene uteksamineres ikke bare med den kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag, men også evnen til å omstille og fornye seg. Studieprogrammene må ha en solid kunnskapsbase og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv.
• Vi må gjøre den modernisering og omlegging av undervisningsformer som trengs for å gi høyere kvalitet. Slik som for eksempel UiO har gjort:
  Sist fredag lanserte de nye studieprogrammer i realfag og teknologi. Noen er opprettet, noen er lagt ned og resten er revidert og omstrukturert. For eksempel er programmering kommet inn som en del av grunnmuren i de aller fleste fag.
• Dere skal sikre at det er god sammenheng mellom ambisiøse og relevante forventninger til læringsutbytte, lærings- og undervisningsaktiviteter, og ikke minst evalueringsformer som bygger opp under ønsket læringsutbytte. Vi legger vekt på begreper som dybdelæring og transformativ læring i meldingen.
  Dere må sørge for undervisning og evaluering som fremmer det. Hvordan dette gjøres best i praksis, er en oppgave dere må svare på. 

• Vi vil ha sensorveiledning ved alle eksamener. Systematisk bruk av sensorveiledning vil bidra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet og til å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. De første rapportene fra nasjonal deleksamen viser at nettopp gode sensorveiledninger er ett av de viktigste resultatene fra prosjektet så langt.
• Denne meldingen skal øke kvaliteten i bredden av norsk høyere utdanning. Samtidig, innenfor idretten og kulturlivet har det lenge vært egne tilbud til de aller mest motiverte og talentfulle personene. Det er ingen grunn til at vi ikke også skal satse på talentene innenfor høyere utdanning:
  • Dere skal kunne utvikle egne tilbud til de flinkeste studentene eller studenter som kan skoleres særskilt innen noen områder. For eksempel ved å utvikle egne talentprogrammer hvor de flinkeste studentene søker opptak.
  • Gjennom forskerlinjer får studentene mer erfaring med forskning og vitenskapelig metodeforskning. Det kan inspirere flere til å satse på en doktorgradsutdanning og en mulig forskerkarriere.
  • Målet er ikke at alle talentene nødvendigvis skal ende opp som forskere. 23 år gamle Ellen Mathea Kirsch Warlo som DN skrev om for noen dager siden, har ikke som mål å bli forsker, men en bedre lege:
  • "Som lege er jeg spent på å møte pasienter som får stadig mer kunnskap og som leser mer og mer på internett. Jeg ønsker å være god til å vurdere informasjon og kilder - og vite hvordan jeg skal møte denne pasienttypen," sier hun.

 Verdsette god undervisning

• Vi må sørge for at fremragende undervisning faktisk blir noe som fremmer den akademiske karrieren din. I meldingen kommer vi derfor til å stille krav om at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning verdsettes.
• Det er allerede flere eksempler dere kan se til, for å la dere inspirere.
  
  
  
  • På UiT kan du nå søke om å bli «merittert underviser». Da må du inneha mer enn pedagogisk grunnkompetanse, du må kunne vise til et ekstra godt studieopplegg og ha vist pedagogisk lederskap. Og dette er ikke bare en fin tittel, men gir deg også et fast lønnspåslag i form av tre lønnstrinn.
  • Universitetet i Bergen har åpnet for at undervisere kan søke om den pedagogiske kompetansegraden "Fremragende underviser". En vellykket søknad vil medføre lønnsøkning – 50.000, ifølge NRK – og medlemskap i fakultetets pedagogiske akademi.
  • Det er tiltak som dette vi forventer at dere alle får på plass i løpet av to år – enten på egen hånd eller i fellesskap med andre.
  • Vi må vurdere om vi har gode karriereveier som også vektlegger undervisning.  Vi vil derfor se på mulighetene og behovene for eventuelle endringer i den norske stillingsstrukturen og karrieremulighetene.  Da er det naturlig å sammenligne seg med andre lands systemer.
  • Vi vil at det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse i alle faglige stillinger. Og at det stilles høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå.
  • Vi vil vurdere å ta i bruk en stilling som praksisprofessor. Dette må gjøres i samråd med dere og organisasjonene. Det vil kunne gjøre det lettere å rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet.

Fagfellesskap og ledelse

• Flere studieprogrammer kan synes å trenge tydeligere ledelse og gode definerte mål for læringsutbytte.  Mye positivt er på gang, men her har dere fortsatt en jobb å gjøre.
• Vi er fullstendig klar over at kvalitet i utdanningen skapes lokalt. Det er lang vei fra fyndige formuleringer i en stortingsmelding til at studentene opplever forskjell i auditoriene og i seminarrommene.
• Vi vil at utvikling av studieprogrammer skal bli et kollektivt ansvar i større grad enn i dag – også på tvers av institusjonslinjer. Nye studieprogrammer skal vurderes av fagfeller i større grad.
• Det er noe som gjøres i dag innen Nordic Five Tech (N5T), som er et samarbeid mellom fem nordiske teknologutdanningsinstitusjoner, deriblant NTNU. I denne alliansen deler man gode erfaringer, driver underviser- og studentutvikling, utvikler felles studieprogrammer, vurderer og evaluerer hverandres studieprogrammer. Det gagner teknologistudenter i hele Norden.
• Vi vil at en tilsvarende tilnærming skal gagne alle studenter i Norge.
• Utdanning finansieres stort sett gjennom rammebevilgningen til institusjonene, mens forskning i mye større grad utsettes for nasjonal og internasjonal konkurranse. Å vinne frem i Norges forskningsråd og EU gir forskere prestisje og er viktig for tematiske prioriteringer og utvikling av forskningskvalitet. Konkurransen om midler har gitt enkeltforskere og grupper prestisje. Det har bidratt til at forskning jevnlig utsettes for fagfellevurdering og benchmarking, og at kriteriene for å måle kvalitet har utviklet seg og blitt mer transparente.
• Nå ønsker vi å gjøre litt av det samme for utdanning. Derfor etablerer vi en nasjonal konkurransearena der utdanningsmiljøer kan konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning.
• Vi vil:
  • mobilisere fagmiljøer og utdanningsinnovatører til kunnskapsbasert utvikling av utdanningene
  • spre gode utdanningspraksiser ved å kreve fagfellevurdering
  • gi utdanning og gode undervisere synlighet, prestisje og støtte
  • En samlet konkurransearena trenger ikke å bety at vi henter programmene ut fra SiU, NOKUT, Norgesuniversitetet og Forskningsrådet og legger dem til et nytt organ. Det kan like gjerne skje gjennom å forsterke det samarbeidet som allerede eksisterer, og utvikle nye samarbeid. Det som er sikkert er at utforming av arenaens skal gjøres i samarbeid mellom gode fagfolk i utdanningsmiljøene, og at arbeidsliv, studenter og andre vil bli trukket inn.

Styring for utdanningskvalitet

• Å lede universiteter og høyskoler er komplekst og utfordrende, og jeg har stor respekt for den jobben dere gjør. Mange ting skiller akademiske lederjobber fra andre. For det første er de mange kritiske stemmene (og motstand) en nødvendig ingrediens i akademiske miljøer. Omstilling kan være vanskelig når de ansatte har så spesialisert kompetanse. Det er for eksempel ikke lett å omstille en professor i tysk hvis faget legges ned.
• Å øke kvaliteten på utdanningen krever kontinuerlig arbeid. Styrene må ta ansvaret, og balansere alle disse hensynene når de forvalter sitt ansvar for utdanningskvaliteten. I meldingen legger vi til rette, men det er tøffe prioriteringer og hardt arbeid på institusjonene og i fagmiljøene som vil gjøre den store forskjellen.
• Prinsippet i meldingen er å gi dere tillit – ikke mer styring fra departementets side. Løsningene ligger i det faglige møte mellom lærerne og studenten.
• I dag ligger data som sier noe om studiekvalitet vidt forskjellige steder: Hos DBH, Statistisk sentralbyrå (SSB), i studiebarometeret, kandidatundersøkelsen og arbeidsgiverundersøkelsen. Vi skal samle all denne informasjonen i en kvalitetsportal, slik at det blir lettere å sammenligne tilbudet ved de forskjellige universitetene og høyskolene. Skal du kjøpe deg en ny vaskemaskin, googler du gjerne etter den nyeste forbrukertesten. Vi må gjøre det like lett å gjøre et informert valg når unge folk skal ta en avgjørelse som er mye viktigere enn et kjøp av vaskemaskin.
• Kvalitetsportalen vil gjøre det enklere å finne informasjon om aktiviteter og resultater på studieprogramnivå. Åpen og tilgjengelig kunnskap om utdanningskvaliteten bidrar til kvalitetsutvikling og tillit til utdanningssystemet, og er vesentlig for å få mer forskning på hva som virker i høyere utdanning.

Post-truth

Filosofen Bertrand Russell sa en gang at det er et misforhold mellom den sunne skepsis vi praktiserer i vår daglige erfaringsverden, og den blinde tillit vi viser til vitenskapen. "Si til folk at det finnes 120 milliarder stjerner i verdensrommet, og de vil tro deg på ditt ord," sa han. "Men henger du et skilt der det står 'Nymalt' på en benk, vil de aller fleste gå bort og se nærmere på om det virkelig stemmer."

Hadde Russell levd i dag, tror jeg kanskje han ville sagt noe ganske annet. For vi ser stadig mer usunn skepsis – også mot vitenskap. Vi ser det når norske foreldre unnlater å vaksinere barna sine mot farlige sykdommer. Eller når konspirasjonsteorier får fotfeste i det vanlige nyhetsbildet.

«Post-truth» ble kåret til årets ord av Oxford Dictionaries i fjor – et tydelig tegn i tiden.

Det er derfor vi trenger en velutviklet kritisk sans. Derfor mener jeg at universitetenes og høyskolenes dannelsesoppdrag – å stimulere klassiske dyder som kritisk tenkning, kreativ problemløsning, evne til å håndtere kompleks og tvetydig informasjon, etisk refleksjon – er viktigere enn noen sinne.

Med denne meldingen mener jeg vi har gitt dere verktøyene for å løse det oppdraget på en enda bedre måte.