Historisk arkiv

Kontroll og utrydding av sykdom blant dyr og planter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Kjersti Varpe Nørgaard, EU-delegasjonen

Kontroll og bekjempelse av sykdom hos dyr og planter koster samfunnet enorme summer. EU er blitt enig om en en finansieringsordning som skal dekke kontroll og utrydding av sykdom hos planter og dyr.

Kontroll og bekjempelse av sykdom hos dyr og planter koster samfunnet enorme summer. EU er blitt enig om en finansieringsordning som skal dekke kontroll og utrydding av sykdom hos planter og dyr.

17. desember kom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union til en uformell enighet om en oppdatering og til dels nyskaping av ett element i den såkalte 5-pakken, «Smarter rules for safer food». Dette elementet er en finansieringsordning på 16 milliarder kroner til å dekke kontroll og utryddelse av sykdom hos planter og dyr frem til 2020. 

De fire andre elementene i 5-pakken består av forslag til nye forordninger for henholdsvis dyrehelse, plantehelse, frø og formeringsmateriale samt en generell kontrollforordning for hele matkjeden. Disse er fortsatt til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Enorme summer
Matråd Steinar Svanemyr ved Norges delegasjon til EU forteller at sykdomskontroll og sykdomsbekjempelse koster samfunnet enorme summer. Et konkret eksempel er at EU på begynnelsen av 2000-tallet brukte omtrent 100 milliarder kroner på å utrydde munn- og klovsyke i Europa. Pengene gikk stort sett til saneringstiltak, og hundretusener av storfe ble slaktet. Og like mye, eller kanskje mer penger, har gått med til å utrydde kugalskap (BSE).

Formålet med finansieringsordningen er å kompensere bønder som opplever sykdom blant dyrene sine eller skade på avlingen.

– Tommelfingerregelen er 50 prosent kompensasjon, så man stipulerer penger til utryddelse av sykdom til det dobbelte. Men det er selvfølgelig mye mer som blir brukt, da medlemslandene selv kan bevilge penger uavhengig av EU, sier Svanemyr. 

Gjelder i Norge
Svanemyr forteller at Norge er i en mellomsituasjon hva gjelder 5-pakken og finansieringsordningen:

– I Norge vil man ikke få penger gjennom finansieringsordningen, dette er det kun medlemslandene i
EU som får. De tiltakene som iverksettes og som utløser pengebevilgningene, er imidlertid obligatoriske og gjelder også i EØS-landene, forklarer han.

Dette betyr at Norge er forpliktet til å kontrollere for og utrydde sykdom på lik linje med EU-landene.

– Både EU-initierte og nasjonale kontrollprogram benyttes for å overvåke og sjekke at det ikke finnes sykdommer som man ikke visste om. Dersom man oppdager noe, går man til bekjempelse, forteller Svanemyr.

Skal hindre at sykdom skjules
Hvilke sykdommer som EU skal bruke fellesmidler til å forsøke å utrydde, er gitt i en forhåndsdefinert liste over de mest alvorlige sykdommene for planter og dyr.

– EU har en løpende vurdering av sykdom og Europakommisjonen, eventuelt i samråd med Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union, fastsetter tiltak. Hvis man har oppdaget en sykdom som ikke står på listen vil man normalt ikke bli kompensert, men mange tiltak er man fortsatt pliktig til å gjennomføre, forklarer Svanemyr.  

Svanemyr forklarer at hensikten med ordningen er å hjelpe bønder som har kommet i problemer på grunn av store tap, men de er også ansett for å være nødvendig slik at ikke noen fristes til å skjule at de har smittsomme sjukdommer på åkeren eller i fjøset. På denne måten unngår en at sjukdommer kan spre seg i det stille.

– Det er ikke tvil om dette incitamentet til å melde fra om sjukdom har vært effektiv for å hindre ytterligere spredning, sier Svanemyr.

Stor samfunnsmessig betydning
Svanemyr forteller at forebygging og utrydding av sykdom blant planter og dyr har en stor samfunnsmessig betydning. 

– Kostnadene er store for bøndene, som må ta tapet når man utrydder og tømmer fjøsene. Men faktum er at det også koster samfunnet enorme summer å drive sykdomskontroll og sykdomsbekjempelse, sier Svanemyr.

Utrydding og forebygging av sykdom i landbruket er også et spørsmål om matsikkerhet.

– På verdensbasis er det kolossale menger mat som går tapt på grunn av sykdom. I utviklingsland går mer enn 30 prosent av maten tapt som følge av uhygieniske tilstander i matproduksjonen og dette er også problematisk fordi det kan føre til matmangel.  Så utover velferden for folk og dyr, som selvfølgelig er et gode i seg selv, er det store samfunnsmessige gevinster ved å holde et godt nivå på helsen i landbruket, sier Svanemyr.

Aktiv politikk mot smittespredning
Svanemyr forteller at Norge er i en heldig situasjon med tanke på sykdomsforutsetninger.

– Norge har en del naturgitte forutsetninger som gjør at sykdom ikke sprer seg så lett. I Norge har vi et kaldt klima og dette holder bakteriepresset nede. I tillegg er det langt mellom gårdene og gårdsbrukene er små, sier han.

Videre forklarer han det lave sykdomsnivået med en aktiv politikk mot smittespredning.

– En restriktiv importpolitikk har gjort at det har blitt lite handel med smittefarlige dyr og produkter. Det har også virket preventivt, ettersom at vi ikke har fått de store smittekatastrofene inn over landet.  Helt ukjente fenomener er ikke sjukdommer i Norge heller. Vi har brukt mange ressurser på å kontrollere skrapesjuke hos sau og fiskesjukdommer i akvakulturnæringen, sier han.

Viktig å følge med
Til tross for at Norge har vært fritt for store, alvorlige sykdommer siste hundreår, understreker Svanemyr at det er viktig for Norge å følge med på sykdomsutbredelsen i Europa.  

– Det er utrolig viktig for Norge å følge med, smitte kan spres på mange måter, og noen av sykdommene er såpass eksotiske at de faktisk flyr gjennom luften. Får man for eksempel munn- og klovsyke i Danmark, er det faktisk en fare for at viruset kan bli spredd med vinden og komme over til Norge. Knott og andre insekter kan også bringe med seg sykdom, og smittestoffer i mat kan komme tilbake til dyr og planter igjen, sier Svanemyr.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU om mattrygghet.