Åpning av kontrollutvalgskonferansen 5.februar

Egenkontroll sikrer tillit og legitimitet

Kontrollutvalgene er avgjørende for å oppnå en velfungerende egenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune, sa statssekretær Jardar Jensen ved åpingen av kontrollutvalgskonferansen 5. februar.

Jeg vil takke for at jeg får åpne Kontrollutvalgskonferansen 2014.

Den tiende i rekken, et jubileum, så dette er en ekstra ære.

Fra den første konferansen i 2005 med ca. 300 deltakere, har dette årlige arrangementet vokst betydelig og etablert seg som det viktigste treffpunktet for kontroll og tilsyn i kommunal sektor.

Det er imponerende at NKRF i år har samlet nærmere 600 påmeldte.

Det er tydelig at dette er en viktig og relevant konferanse og møteplass. Foruten å åpne konferansen, skal jeg gi dere en presentasjon av behovet og prosessen fram mot en kommunereform.

Jeg vil først snakke om viktigheten av kontrollutvalgets arbeid, deretter vil jeg si hva vi gjør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bidra til å styrke kommunenes kontrollarbeid.

Det er sikkert flere av dere som ikke kjenner meg, så vil jeg gjerne få presentere meg selv.

Jeg er opprinnelig marineingeniør, og har jobbet i Sjøforsvaret og Kystvakten. Jeg har vært ordfører i Evenes kommune fra 2003.
Som ordfører vet jeg hvor viktig kontrollutvalgets arbeid er.
Å legge til rette for en god egenkontroll, er en viktig oppgave for departementet.

Kontrollutvalgene er avgjørende for å oppnå en velfungerende egenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune.
Egenkontroll er viktig fordi det kommunale selvstyret er viktig.
En god egenkontroll styrker innbyggernes tillit til kommunen og legitimerer kommunenes evne til å styre seg selv.

Dessuten, staten overfører både penger og myndighet til kommunene, også staten har behov for å kunne ha tillit til kommunene.
Jo bedre egenkontrollen er, jo mer kan den avlaste den statlige kontrollen.

Kontrollutvalget er et av få utvalg som det etter kommuneloven er obligatorisk å ha.

Det at dere er valgt av kommunestyret for å utøve kontroll på kommunestyrets vegne, og at denne rollen er løftet frem i kommuneloven, viser hvor viktig arbeidet er.

Hva er god egenkontroll?
En god egenkontroll krever godt samspill mellom de ulike aktørene, kommunestyret, kontrollutvalget sammen med sekretariatet, administrasjonssjefen og revisor.

For at samspillet skal fungere, er det nødvendig at aktørene kjenner både sin egen og hverandres roller.

Kontrollutvalgenes viktigste oppgave er å kontrollere og føre løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen – på kommunestyrets vegne.

Å stille de vanskelige spørsmålene er essensielt for et kontrollutvalg.

Ettersom loven setter relativ vide rammer for virksomheten til kontrollutvalget, kan utvalget i stor grad selv skape innholdet i arbeidet. Bruk disse rammene!
Ta initiativ til å skape et aktivt og engasjerende kontrollutvalgsarbeid!

Det snakkes innimellom at det er vanskelig å rekruttere folk til kontrollutvalgene.
Jeg tror det viktigste rekrutteringsverktøyet er dere selv, dere som sitter i kontrollutvalgene.
Ta tak i sakene og vis dere frem!
Da vil folk se at det dere gjør er både spennende og viktig!

Ingen arena for politikk
Selvstendighet og objektivitet er viktige forutsetninger for at kontrollutvalget skal kunne fylle sin funksjon. Kontrollutvalget skal ikke være en arena for partipolitikk eller overprøve politiske avgjørelser.

Ansvaret for en styrket egenkontroll ligger først og fremst hos kommunene. Det er min oppfordring til kommunene at det settes av tilstrekkelig med ressurser til dette arbeidet. 

Siden årtusenskiftet har det skjedd mye på kontrollfeltet. Kontrollutvalgets funksjon har blitt fremhevet og styrket.

Vi ønsker fortsatt å holde trykket opp på dette feltet, og jeg vil derfor presentere tre pågående arbeid som KMD arbeider med og som har interesse for dere: 

Som sikkert flere av dere er kjent med ble det i juni i fjor oppnevnt et kommunelovutvalg. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyre, og bl.a. vurdere reglene om egenkontroll.

Utvalgsleder Oddvar Flæte, tidligere fylkesmann i Sogn og Fjordane, vil holde innlegg senere i dag og gå gjennom mandatet og prosessen videre for utvalget.

Utredning om kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat
I januar 2014 utlyste departementet et utredningsoppdrag som skal evaluere kontrollutvalgene og deres sekretariat. Det tas sikte på at sluttrapport skal leveres 1. november 2014.

Oppdraget skal evaluere både kontrollutvalgene og sekretariatene. Utredningen skal blant annet se på:
Hvordan planlegger kontrollutvalgene sitt arbeid, hvilke erfaringer har kontrollutvalgene med forvaltningsrevisjon og selskapskontroll og hvilke erfaringer har de med høringer.
Oppdragstaker skal kartlegge hvor mange kontrollutvalgssekretariat som finnes i landet og undersøke et antall sekretariater og gi en nærmere redegjørelse av arbeidsoppgaver. Dette innebefatter også vurderinger av:

  • Hvordan sørger sekretariatene for at sakene blir forsvarlig utredet.
  • Utfører de selvstendig saksbehandling og selvstendige vurderinger i sine saksfremlegg til kontrollutvalget.
  • Oppdragstaker skal også kartlegge hvilken kompetanse sekretariatene besitter, samt gi en vurdering av sekretariatene.

Jeg tror oppdraget vil gi et meget nyttig kunnskapsgrunnlag for kommunelovutvalgets arbeid knyttet til egenkontroll. Utredningen vil kunne danne grunnlag for en eventuell vurdering av regelverk og utvikling av nye tiltak.

Lovendringsforslag
Det tredje jeg vil nevne er to lovendringsforslag.
Det ene om utsatt offentlighet av foreløpige revisjonsrapporter frem til endelige revisjonsrapporten foreligger.
Det andre er forslaget om å endre reglene om revisors taushetsplikt.
Som dere vet, har forslagene vært på høring.

Særlig relevante for dere er det første spørsmålet om utsatt offentlighet. Det finnes i dag ikke hjemler for utsatt offentlighet av foreløpige revisjonsrapporter.

Et saksdokument som er sendt fra revisjonen til kommunen i forbindelse med et revisjonsoppdrag, er i utgangspunktet offentlig idet det er kommet inn til kommunen.

Det er gode grunner for å gi utsatt offentlighet for korrespondansen fram til at rapporten endelig oversendes kommunen.

Det andre lovendringsforslaget går ut på å endre kommuneloven § 78 slik at revisors taushetsplikt skal omfattes av forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt.

Forslaget innebærer en oppmykning av revisors taushetsplikt.

Bakgrunnen er at det ikke synes behov for en så streng taushetsplikt som den som gjelder i dag, og at forvaltningsloven har en balansert avveining mellom henholdsvis beskyttelsesverdige og ikke-beskyttelsesverdige opplysninger.

Taushetsplikten bør ikke være mer vidtgående enn hva det er et saklig og reelt behov for.

Arbeidet med disse lovendringsforslagene er ennå ikke ferdigstilt, men det er KMDs- ministerens ambisjon å legge fram et lovendringsforslagi 2014.

Jeg håper dere går herfra med en følelse og en stolthet over av at dere gjør en meget viktig jobb.

Vis nysgjerrighet og våg å stille de ubehagelige spørsmålene.
Vær åpne om de vurderingene dere gjør, bruk mulighetene som ligger i å ha åpne møter. 
Åpenhet i kontrollutvalget vil kunne medvirke til at innbyggerne får tillit til kontrollvirksomheten i kommunen og til kommunen selv.  

Jeg vil benytte anledningen for å takke for innsatsen.
Jeg vil også oppfordre dere til lytte til foredragene, diskutere og utveksle erfaringer i pausene og middagen senere i kveld.
Å ha et treffpunkt som dette er en unik mulighet til å utveksle erfaringer og få inspirasjon og som vil gjøre det lettere å ta kontakt med hverandre i ettertid.

Takk for oppmerksomheten.